Det har vært mye fokus på det innvendige i bygninger. Arkitekter ved NMBU jobber nå med relasjonen mellom bygg og gate. (Foto: Ingrid Schou)
Det har vært mye fokus på det innvendige i bygninger. Arkitekter ved NMBU jobber nå med relasjonen mellom bygg og gate. (Foto: Ingrid Schou)

– Vi må lære oss å bygge byer på nytt

Arkitekter ønsker å innføre et nytt begrep for å få et større fokus på samspill mellom bygg og gate.

Publisert

Anja Standal er arkitekt og doktorgradsstipendiat på NMBU. Hun er snart ferdig med en doktorgrad der hun tar for seg overgangen mellom private bygninger og offentlige rom.

Studien baserer seg på 2500-3000 bilder fra hele verden som Standal har kategorisert som ulike overgangstyper mellom bygg og offentlige uteområder.

Disse overgangene danner grunnlag for å etablere et nytt begrep: Fasadeterskelen.

Illustrasjon over kategoriene som ble brukt for å finne overganger mellom private bygninger og offentlige rom.
Illustrasjon over kategoriene som ble brukt for å finne overganger mellom private bygninger og offentlige rom.

På bekostning av samspillet

Hittil har fokuset ofte vært på enten kvaliteten inne i bygningene, eller i uterommet.

– Det har gått på bekostning av samspillet mellom byggene og gatene ute, sier Standal.

Hun sier at det er overgangen mellom bygninger og gatene som skaper en by.

Derfor ønsker Standal og veileder Elin Børrud å innføre et nytt begrep til arkitekturen.

– Begrepet fasadeterskel inneholder både det å gå langs den fysiske grensen som definerer hva som er innendørs og hva som er utendørs, og mulighet for å bevege seg tvers gjennom denne, sier Standal.

Hun forklarer at fasaden og fasadeterskelen tilhører byen like mye som til bygningen.

– Det er viktigere at bygningene kommer ned på bakken enn at de går høyt opp i lufta, sier arkitekt og professor Elin Børrud. (Foto: Karoline Spanthus)
– Det er viktigere at bygningene kommer ned på bakken enn at de går høyt opp i lufta, sier arkitekt og professor Elin Børrud. (Foto: Karoline Spanthus)

Børrud mener at fasaden ofte blir privatisert, og at en ikke åpner opp for aktivitet på bakkeplan.

– Leilighetene i 1. etasje er gjerne en kopi av leilighetene over, med inngang fra bakgården. Da blir det gjerne en avstengt hageside ut mot gaten. Det skapes et merkelig forhold mellom det offentlige rommet som er ute, og en veldig privat sone i fasaden, sier hun.

Standal og Børrud bruker eksempler fra ulike fasadeterskler i London og New York om hvordan en kunne gjort det annerledes for å få til en mer aktiv fasade. (Dette kan ses i filmen nederst).

Lovverk og tradisjoner henger etter

Standal og Børrud sier at vi har utviklet en praksis og et lovverk som henger sammen med at vi tidligere ville spre byen utover.

– Vi har fortynnet byen i hundre år. Og nå er politikken at vi skal fortette byene og ta hensyn til at vi skal kjøre mindre og forbruke mindre areal, sier Børrud.

De mener at lovverket og tradisjonene henger etter.

– Vi må ikke bare lære å bygge byer på nytt igjen, vi må også utvikle nye begreper som kan brukes i bygge-prosessen. Overgangen mellom bygningen og gata er noe vi må få et bedre grep om. Det kan vi gjennom fasadeterskelen, sier Standal.

Se hvordan Anja Standal presenterer fasadeterskelen her:

(Video: Ingrid Schou og Karoline Spanthus Bjørnfeldt/forskning.no)

Referanse:
Standal, A. & Børrud, E. (2019). The frontage: Uncovering the Public-private interface through sampling and categorization of micro-morphological solutions at street level. Conference paper ISUF 2019, XXVI International Seminar on Urban Form, Cities as Assemblages, Nicosia/Cyprus.