Før skulle båtene være pene å se på, men det var den gang. Deretter har det gått rett vest med de fine skutene, konstaterer kunsthistoriker og arkitekt Hans Åkerlind ved Umeå universitets institutt for kunstvitenskap.

Han har skrevet doktoravhandling om skipsarkitektur på 1900-tallet, og mener holdningen forandret seg radikalt underveis.

- I den første perioden var skipets utseende viktig både for skipsbyggerne og rederen, og det var enkelt å finne gode fagfolk på området, skriver Åkerlind.

- Men i den senere perioden, fra midten av 1960-årene, forsvant interessen for utseendet. I stedet ble det bare satt krav til effektivitet og økonomi. Det var fortsatt et ønske om vakre passasjerskip, men nå var mye av den gamle kunnskapen gått tapt.

Vakrest på 1940-tallet

Det er svenske skip Hans Åkerlind har fokusert på, men den samme utviklingen gjelder trolig også for resten av Norden, mener han. Undersøkelsen omfatter lasteskip, fiskeskuter og trålere, med journalen The Scandinavian Shipping Gazette som viktig kilde.

De vakreste lasteskipene ble bygget i 1940-årene, konkluderer Åkerlind. Flere faktorer gjorde dem penere enn mer moderne båter: Blant annet hadde de tydelig atskilt skrog og overbygning, de var trimmet med tyngdepunkt mot akterenden under fart, styrhuset var ikke kantet men avrundet foran, og maskin med overbygning var plassert midtskips, noe som ga inntrykk av en bevegelse forover.

De ulike delene av skipet sto også i harmonisk målestokk til hverandre. Større skip, mindre besetning

Alt dette endret seg rundt 1960-årene. Tidligere hadde rederiene vært mer knyttet til personer og familier, og alle involverte var engasjert i hvordan nye skip skulle se ut. På 1960-tallet kom nye eiere i rederiene, med tøffere krav til effektiv drift. Fartøyene ble stadig større og dyrere, mens besetningen krympet.

Samtidig ble også verft og havner modernisert. Kravene til kjapp lasting og lossing ble høyere, og lastejobber som tidligere hadde tatt dager skulle nå gjøres unna på noen timer. Selve skipsbyggingen kunne foregå i fjerne strøk ved verft i utlandet. Det ble mindre nøye hvordan skuta så ut, bare den fungerte greit.

Penere båter på vei tilbake

Men det er ikke bare sorgen med moderne skip: De siste fire-fem årene kan man merke en “svak utvikling” mot mer estetiske lastefartøyer i Sveriges naboland, ifølge Hans Åkerlind. Men dessverre - han mener ikke Norge.

- Derimot har norskbygde fiskebåter for svenske eiere stort sett vært estetisk utformet de senere årene, tilføyer han.

Så hvordan kan vi få flere pene skuter tilbake på sjøen igjen?

- Gjennom å snakke om fartøyenes utseende igjen, lære gamle estetiske kunnskaper på nytt og påvirke den generelle innstillingen til design, mener arkitekt Hans Åkerlind.

Så lenge de estetiske kravene tas med tidlig i byggeprosessen, trenger det nemlig ikke gjøre skipet dyrere, konkluderer han i avhandlingen.

Referanse:

Hans Åkerlind: 1900-talets fartygsarkitektur i Sverige
Engelsk sammendrag av avhandlingen