Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune kjenner seg ikke igjen i saken Småkryp og planter ikke med i byplanleggingen på forskning.no. 

Her uttaler forskerne Gro Sandkjær Hanssen, Inger-Lise Saglie og Kine Halvorsen Thorén seg om konsekvenser av byfortetting, og de hevder at naturmangfold ikke blir ivaretatt i Oslos byplanlegging.

Plan- og bygningsetaten er helt enige med forskerne om at naturmangfold skal tas på alvor, og dette er en oppgave som vi søker å ivareta på en god måte i tråd med lovverket. 

Oslo registrerer biologisk mangfold

Kartlegging av biologisk mangfold kom i gang tidlig på 2000-tallet, og Oslo kommune har brukt relativt mye ressurser på å kartlegge viktige biologiske områder.

Områdene består av alt fra enkeltstående gamle trær til større skogområder, og utgjør åtte prosent av hele Oslo kommune.  I dag er det kartlagt 1 700 områder med en viss type natur, såkalte naturtypeområder, i kommunen. Over 1000 områder er registrert i den bebygde delen av Oslo og på øyene i fjorden, mens resten av registreringene er i marka.

Flere arter og naturtyper er spesielt beskyttet ved egne forskrifter, og disse blir prioritert i Oslo kommunes registreringsarbeid. Kartleggingen er gjennomført etter metoder som er bestemt av Miljødirektoratet.

I perioden frem mot år 2010 samlet kommunen alle naturvernregistreringene i et digitalt kartverktøy.  Dette verktøyet er grunnlag for plan- og byggesaksbehandlingen. Dette digitale kartverktøyet gjør det mulig å finne områdevern, prioriterte arter, utvalgte naturtyper og alle kommunens naturverdiregistreringer.

Det biologiske mangfoldet er verdivurdert og rangert etter nasjonal, regional og lokal betydning.

Har forsket på utgått kart

I artikkelen på forskning.no denne uken sammenligner Hansen og forskningsinstituttet NIBR to oversiktskart, et med detaljerte registrerte naturverdier og et annet kart utarbeidet av Plan- og bygningsetaten.

Kartet fra Plan- og bygningsetaten stammer fra høringsutkastet til ny kommunedelplan for den blågrønne strukturen i 2009. I bearbeidelsen av planen besluttet vi å erstatte kartet fra høringsutgaven med et mer detaljert kart over registrerte naturverdier. Endelig forslag til kommunedelplan sto ferdig året etter, i mars 2010, og da ble planen sendt til politisk behandling.

Det er derfor ikke slik at planen lå «på høring i flere år», slik det blir hevdet i artikkelen. Det nye kartet viser registreringer av alle til da registrerte naturverdier i kommunen.

Plan- og bygningsetaten kjenner ikke årsaken til at et eldre, utgått kart er benyttet i sammenligningen, og vi vil anbefale at alle forholder seg til nye, oppdaterte og detaljerte kart som er åpent tilgjengelig for offentligheten på våre nettsider.

• Kartet finnes i Grøntplan for Oslo.

Temakart for naturmiljø

Hansen hevder i artikkelen at Oslo kommunes kart ikke tar opp i seg biologisk mangfold, og at dette gir «ikke nødvendigvis gode prioriteringer for biodiversitet». Vi vil i den sammenheng vise til juridisk bindende temakart for naturmiljø som inngår i forslag til ny kommuneplan. Dette forslaget var på høring tidligere i 2014.

I forslag til reguleringsbestemmelser heter det blant annet:

- Temakart naturmiljø skal legges til grunn for plan- og byggesaksbehandlingen. I områder hvor det er registrert naturverdier med nasjonal verdi (A-områder) tillates ikke tiltak som kan forringe naturverdiene. I områder hvor det er registrert naturverdier med regional verdi (B-områder) skal det foreligge særlige grunner for å tillate tiltak som kan forringe naturverdier. I områder hvor det er registrert naturverdier med lokal verdi (C-områder) skal tiltak som kan forringe naturverdiene søkes unngått.

Dette er de samme bestemmelser som ble benyttet i forslag til kommunedelplan for den blågrønne strukturen fra 2010.

Ii tråd med naturmangfoldsloven – selvfølgelig

Byveksten er et tegn på at Oslo er en attraktiv og konkurransedyktig by, og Oslo kommune fortetter i samsvar med rikspolitiske føringer slik at vi får en kompakt og kollektivvennlig byutvikling.  

Plan- og bygningsetaten følger selvfølgelig lovverket i saksbehandlingen – også naturmangfoldsloven. Denne loven trådte i kraft i juli 2009, og sikrer et sterkt vern av biologisk mangfold.

Kommunens digitale kartverktøy er supplert med rutiner og veiledninger som benyttes som en del av etatens vurderings- og beslutningsgrunnlag i plan- og byggesaker. Disse rutinene viser hvordan naturmangfold skal behandles i plan- og byggesaker, og hvordan vi skal samarbeide med kommunens fagetat på området, Bymiljøetaten.

Mange reguleringsplaner i Oslo er eldre enn naturmangfoldsloven, men vi behandler alltid konkrete byggesaker i tråd med den nye loven og våre rutiner. 

Vi kan derfor ikke være enig med Saglie når hun i artikkelen påstår at biologisk mangfold ikke står sterkt når grøntområder blir vurdert i Oslo og at rekreasjonsverdien skal være det viktigste elementet for å ivareta grøntstruktur.

Tar hensyn til naturmangfoldet

I byutviklingen må vi ta mange hensyn, til for eksempel naturmangfold, universell utforming, trafikale hensyn, miljø- og klimahensyn, god arkitektonisk utforming og så videre. Det er åpenbart at ikke alle hensyn kan ivaretas i alle saker. Vår jobb er å planlegge en god by gjennom å foreslå gode, faglige prioriteringer til politisk beslutning.

Likevel: Naturmangfold har i loven fra 2009 fått et sterkere vern enn flere av de andre temaene vi skal ta hensyn til i planlegging og bygging.  

Plan- og bygningsetaten inviterer gjerne Saglie, Hansen og andre interesserte fra NMBU og NIBR til en felles gjennomgang og presentasjon av kommunens verktøy og rutiner. Kanskje både vi og forskerne kan lære noe av møtet?

––––––––-

Les saken Småkryp og planter ikke med i byplanleggingen  på forskning.no