Stonehenge, slik det så ut en kald novembermorgen i 2020.

Stonehenge kan ha blitt flyttet fra et helt annet sted i Storbritannia

Ny studie peker på at deler av Stonehenge kan ha blitt flyttet fra et sted i Wales nesten 300 kilometer unna. Levninger funnet ved dagens Stonehenge støtter teorien.

Stonehenge er et av verdens mest kjente menneskapte monumenter.

Akkurat hva det ble brukt til og hvorfor det står der i dag er fortsatt et mysterium, men steinsirkelen er utformet for å passe med både sommer- og vintersolverv - dagene solen står høyest eller lavest på himmelen, ifølge en forskningsartikkel i tidsskriftet Antiquity.

Steinen kalt «Heel stone» står på linje med soloppgang eller solnedgang disse dagene, hvis man står inne i sirkelen.

Men denne egenskapen ved Stonehenge virker å stamme fra monumentets begynnelse, ifølge arkeologene bak den nye forskningsartikkelen. Stonehenge har vært gjennom mange endringer siden ringen først ble bygget, og de store steinene som står der i dag ble først satt opp rundt 2600 f.Kr.

En moderne feiring av sommersolverv ved Stonehenge. Dette var i 2019, og dermed upåvirket av koronatiltak.

Men den opprinnelige ringen ble sannsynligvis først bygget rundt 3000 f.Kr, og hele monumentet kan ha blitt flyttet fra Wales, ifølge en forskningsartikkel i Antiquity.

Der har arkeologer nemlig avdekket en demontert steinring, rettet mot soloppgang under sommersolverv. Og det er mange andre likheter, som vi skal komme tilbake til.

– Jeg synes arkeologene argumenterer godt, men de er klare på at dette er en hypotese, sier Lars Gustavsen til forskning.no, etter å ha sett på den nye forskningen. Han er arkeolog ved Norsk Institutt for kulturminneforskning (NIKU), og har tidligere besøkt monumentet.

Det er godt kjent at noen av steinene som ble brukt til å lage Stonehenge kommer fra steinbrudd i Wales, i et område kalt Preseli Hills. De kalles blåsteiner, og de ble fraktet nesten 300 kilometer til der Stonehenge står nå, på Salisbury Plain i England.

Disse steinene kan ha vært del av et opprinnelig steinsirkel som sto i nærheten av steinbruddet i Wales, og arkeologen Mike Parker Pearson ved University College i London har ledet arbeidet med å undersøke restene av det demonterte monumentet.

Men hva er bevisene for en slik flytting? Og hvorfor skulle de ha flyttet steinene?

Et Stonehenge før Stonehenge?

Siden 2010 har arkeologene vært klar over at det kanskje var en tidligere steinsirkel, ved et sted kalt Waun Mawn i dagens Wales.

Nederst på bildet kan du se utgravningen av Waun Mawn, som er en demontert steinsirkel på rundt 110 meter i diameter.

For noen år siden begynte arkeologene å grave ut denne sirkelen, og de fant flere hull etter store steiner som er fylt igjen. Et av hullene hadde også en karakteristisk form, som er funnet igjen ved en av blåsteinene ved Stonhenge.

Forskerne har prøvd å gjøre radiokarbondatering av trerester som lå oppi hullene hvor det en gang sto digre steiner, samtidig som de har brukt andre dateringsteknikker. De kommer fram til at Waun Mawn-sirkelen ble bygget en gang mellom 3600 f.Kr og 3000 f.Kr, altså i kort tid før Stonehenge kan ha blitt påbegynt.

Etter å ha kartlagt sirkelen i Wales, kommer de også fram til at den er 110 meter i diameter, som er nesten helt likt som den første konstruksjonen ved Stonehenge.

Den tidligste, kjente Stonehenge-konstruksjonen besto av en rund grøft. Innenfor var det flere hull plassert i en sirkel, hvor det kan ha stått blåsteiner fra Wales. Og den var altså samme størrelse som Waun Mawn-sirkelen.

Dette så annerledes ut enn det Stonehenge som står der i dag, som er en delvis rekonstruksjon og gjenoppbygning fra begynnelsen av 1900-tallet.

Øverst kan du se orienteringen og den delvis utgravde Waun Mawn-sirkelen. Nederst ser du en representasjon av den første Stonehenge-konstruksjonen. Dette kan altså være den samme ringen, bare flyttet fra Wales til Salisbury plain.

Flere mennesker ble også begravd ved Stonehenge, og et tidligere forskningsprosjekt prøvde å finne ut hvor disse menneskene hadde levd. Levninger etter mennesker inneholder kjemiske spor etter landskapet hvor maten deres levde eller ble dyrket, og noen ganger kan dette spores til visse geografiske områder.

Disse personene ble gravlagt tidlig i historien til Stonehenge, og forskerne mener 10 av 25 individer de undersøkte hadde levd i Vest-Wales - altså kanskje det samme område som blåsteinene kommer fra, ifølge denne forskningsartikkelen fra 2018 i tidsskriftet Nature.

Forskerne bruker disse funnene til å bygge opp en hypotese. Det kan altså være at folk som levde i nåtidens Wales emigrerte mot Salisbury Plain en gang før 3000 f.Kr. De tok også med seg monumentet sitt.

Men dette er forskernes tolkning, og det er dermed ikke sikkert at dette er forhistorien til et av verdens mest kjente monumenter.

Tilfeldigheter?

Lars Gustavsen synes forskerne har gode argumenter for hypotesen.

– Det er en spennende hypotese. Det er påfallende at denne steinsirkelen er i samme område som blåsteinene kommer fra, sier Gustavsen.

Samtidig er det ikke mulig å slå dette fast, og likhetene kan også være tilfeldigheter, mener Gustavsen. Det finnes ingen absolutt oversikt over alle steinsirkeler som ble satt opp i denne tidsperioden, og hvordan de varierte i for eksempel størrelse.

Han trekker fram det at både Stonehenge og Waun Mawn ligger orientert i samme himmelretning. Dette kan være viktig, men det kan også være at mange slike sirkler var bygget på denne måten.

– Det finnes ikke noe statistikk på dette.

Selv om det skulle stemme, og et vest-walisisk monument endte opp på slettene i sør-England, er det svært usannsynlig at vi noen gang vil vite årsaken.

En gammel myte fra middelalderen om Stonehenge går ut på at steinene var krigsbytte etter en kamp mellom sakserne og Irland. I myten skal trollmannen Merlin være involvert i flyttingen, og steinene ble flyttet ved hjelp av 15 000 menn.

Forskerne understreker at dette åpenbart er en myte, blant annet fordi Stonehenge er mye eldre enn folkeslaget som kalles saksere, som begynte å befolke de britiske øyene på 400-tallet e.Kr. Det kan samtidig være et fnugg av sannhet i det, hvis monumentet faktisk ble flyttet.

Arkeologene spekulerer i om de gamle waliserne tok med seg monumentet som del av sin kultur, som blant annet kan forklare at det kanskje lå folk fra Vest-Wales gravlagt ved monumentet. Men myten innebærer altså at monumentet ble røvet.

Arkeologene spekulerer også på om Stonehenge kan ha spilt en rolle som et samlende monument for dette området i England.

Gustavsen er usikker på om vi noen gang får noen definitive svar på hva Stonehenge opprinnelig var eller ble brukt til.

– Så fremt man ikke skaffer seg en en tidsmaskin.

– Vi finner aldri helt ut av det, det er litt av Stonehenges natur. Det vil alltid være nye spørsmål som dukker opp.

Referanse:

Parker Pearson mfl: The original Stonehenge? A dismantled stone circle in the Preseli Hills of west Wales. Antiquity, 2021. DOI: 10.15184/aqy.2020.239. Sammendrag

Powered by Labrador CMS