Kvinnen som ble begravet i dødshuset, har hatt høy status. (Foto: Museum Silkeborg)
Kvinnen som ble begravet i dødshuset, har hatt høy status. (Foto: Museum Silkeborg)

Se hva forskerne fant i viking-dødshuset

En uvanlig likestilt stormanns- og kvinnegrav er funnet i Danmark. Forskere vet lite om hvor vanlig skikken med dødshus har vært i Skandinavia.

Publisert

Dødshuset i Hårup

Dødshuset er en trekonstruksjon rundt to graver som senere har blitt utvidet med en påbygg rundt en tredje grav.

Arkeologene har bare funnet vegger, så det er ikke kjent om det har vært tak på konstruksjonen eller om treverket har dannet palisadelignende innhegning rundt gravene.

I de tre gravene ligger det to menn og en kvinne.

Dødshuset er bygget rundt år 950.

Et sjeldent dødshus, funnet på en stor viking-gravplass i Midtjylland, har vist seg å inneholde gravrestene av det som kan være et mektig par.

Gravplassen ble funnet nær ved landsbyen Hårup ved Silkeborg i 2012 under byggingen av en motorvei og har vist seg å inneholde et såkalt dødshus – en bygning på i alt 4x13 meter som omkranser tre graver og er oppført om lag 950.

– Vi har ikke støtt på noe lignende i Danmark før. Det er en helt unik markering av en gravplass fra vikingtiden.

Det sier Kirsten Nellemann Nielsen som er arkeolog og intendant ved Museum Silkeborg og har stått for utgravingen.

Det er funnet såkalte dødshus i Norge også, men kunnskapen om dem er sparsom og vi vet lite om hvor utbredt skikken har vært, ifølge en masteroppgave fra Universitetet i Tromsø fra 2013.

Øks var vikingtidens maskingevær

Jordforholdene på funnstedet har gjort at det ikke lenger finnes rester av menneskene i graven.

– Men funnene i graven viser at det er snakk om en mann og en kvinne i den store delen av dødshuset og en mann i påbygget, sier Nielsen som har skrevet en artikkel om funnet i artikkelsamlingen «Død og begravet i vikingtiden». Den er utgitt av Saxo Instituttet ved Københavns Universitet.

Mannen i det opprinnelige rommet har fått med en stor kampøks en gravgave, som stort sett bare menn har fått med seg.

– Det er en veldig stor øks og har vært et virkelig våpen. I hele Europa fryktet man denne typen øks som i samtiden var kjent som «danenes øks».

– Det er nesten sånn at vi kan kalle øksen for vikingtidens maskingevær, sier Nielsen.

Vikingtidens maskingevær: I den ene mannsgraven lå en kampøks som var fryktet i hele Europa som 'danenes øks'. (Foto: Museum Silkeborg)
Vikingtidens maskingevær: I den ene mannsgraven lå en kampøks som var fryktet i hele Europa som 'danenes øks'. (Foto: Museum Silkeborg)

Kvinnen hadde nøkler

Kvinnen er gravlagt i en vognkasse som ofte ble brukt til kvinner med høy status. Dessuten er det funnet to nøkler i graven, som også ofte finnes i kvinnegraver.

– Den ene nøkkelen er et symbol på hennes makt og status som storfrue. Den andre nøkkelen passer til et lite kvadratisk skrin som hun har fått med i graven og som også er ganske sjeldent, sier Nielsen.

Dessuten har kvinnen fått gull- og sølvvevde bånd og pelsverk med seg i graven.

De to gravene i hovedbygningen har på et senere tidspunkt fått følge av enda en mann, som også har fått med en øks i døden.

Bildetekst til kvinnegraven: Kvinnen som ble begravet i dødshuset, har hatt høy status. (Foto: Museum Silkeborg)
Bildetekst til kvinnegraven: Kvinnen som ble begravet i dødshuset, har hatt høy status. (Foto: Museum Silkeborg)

Et fornemt par

Den spesielle markeringen av gravene får Kirsten Nellemann Nielsen til å konkludere med at paret har hatt en veldig høy status.

– Det kan være herren og fruen på den lokale storgården og kanskje etterfølgeren deres. De har i hvert fall blitt æret på en helt spesiell måte, så de har vært veldig betydningsfulle, sier hun.

Og det er ikke bare dødshuset som er spesielt.

– Det er helt spesielt at mannen og kvinnens graver er markert av samme dødshus eller palisade-gjerde.

– Det er sjelden at vi på den måten med sikkerhet kan koble sammen en mann og en kvinne som likeverdige, sier Nielsen.

Kvinner kunne ha høy status

Mange gravfunn i Danmark underbygger at kvinner kunne ha høy status, ifølge Henriette Lyngstrøm som er førsteamanuensis i arkeologi ved Københavns Universitet.

– Kvinner kan godt ha vært svært mektige. Mange kvinner har blitt gravlagt i rikt utstyrte graver med mengder av kostbare gaver som tyder på en høy posisjon.

– Kvinner ble ikke gravlagt dårligere enn menn, sier Lyngstrøm.

I Lejre på Skjelland har hun sett eksempler på at menn og kvinne er lagt i samme grav.

– Der ligger de i en etasjegrav, hvor den ene senere er blitt lagt oppå den andre. Men måten de ligger på i Hårup, tyder på at det har vært et mektig par, sier Lyngstrøm.

– Et imponerende funn

Lyngstrøm tror det kan være flere dødshus gjemt i Danmark.

– Det er et imponerende og spennende funn, også fordi det kan få oss andre til å åpne øynene for at slike konstruksjoner kan finnes der ute, sier hun.

Hun forteller om funn som kan minne om pargraven ikke så langt fra byen Randers, som ligger nord for Århus. Her er det en stor gravplass og ved inngangene har det ligget noen konstruksjoner som kan ha fungert som dødshus, sier Lyngstrøm.

I dag graver arkeologer ikke bare på en grav av gangen, men fjerner – der det er mulig – jorden fra et stort område for å få et bedre overblikk.

– Vi arkeologer har blitt flinkere til å grave ut helheter og ikke bare enkeltgraver.

– Så nyheten er mer at vi nå begynner å finne dødshusene, enn at de ligger der ute, sier Henriette Lyngstrøm.

Inspirasjon utenfra

Kirsten Nellemann Nielsen mener at inspirasjonen til dødshuset kan ha kommet langveis fra.

– Det skulle ikke forundre meg om ideen har kommet fra den store verden.

– Vi har også funnet et leirkar og sølvmynter fra det som i dag er Afghanistan under utgravingen, så beboerne har hatt internasjonale forbindelser, sier arkeologen.

Kanskje kan stavkirker ha vært et forbilde for konstruksjonen graven ble funnet i, lurer Nielsen.

– Konstruksjonen minner litt om en tidlig stavkirke, så kanskje har noen sett en slik kirke et sted og så laget noe som minner om den.

Vikingene reiste langt

De internasjonale funnene fra utgravingen i Hårup understreker enda en gang at folk i vikingtiden kom langt av sted på reiser rundt i verden.

– Mange tror at folk ikke reiste særlig mye rundt før i tiden. Men Hårup er et godt eksempel på det motsatte.

– Bildet av at folk var ganske fastlåste og ikke hadde utsyn til verden blir hele tiden rokket ved», sier Kirsten Nellemann Nielsen.

Henriette Lyngstrøm er enig.

– Jeg vet ikke hvor den myten stammer fra. Mange av funn viser at vikingene hadde ting fra fremmede steder.

– Gjenstandene har reist seg, så det må menneskene også ha gjort. Det har vært en stor mobilitet i vikingtiden, fastslår Lyngstrøm.

[gallery:1]

© Videnskab.dk. Oversatt av Marianne Nordahl for forskning.no.