Hvem var denne mystiske personen under Borgen i Praha? Dette bildet ble tatt rett etter graven ble åpnet i 1928 (Bilde: Saunders et al/Antiquity 2019)
Hvem var denne mystiske personen under Borgen i Praha? Dette bildet ble tatt rett etter graven ble åpnet i 1928 (Bilde: Saunders et al/Antiquity 2019)

Politisk arkeologi:
Nazistene hadde sin egen forklaring på hvem dette var. Det hadde også Sovjetunionen.

Historien om denne gravplassen i Praha viser hvordan politikk har påvirket arkeologiske tolkninger gjennom det 20. århundret. Men finnes det noe godt svar på hvem dette skjelettet egentlig var?

Publisert

Da graven ble åpnet i 1928, hadde den ligget uforstyrret i nesten tusen år. Graven lå under Borgen i Praha, et digert middelalderslott som har vært bygd om og bygget ut helt siden 800-tallet e.Kr.

Graven stammer sannsynligvis fra mellom 900 og 1000 e.Kr, og ble funnet en halvmeter under en av borggårdene ved dette slottet.

Utgravningen skjedde i forbindelse med moderniseringen av borgen, siden presidenten i det nyopprettede Tsjekkoslovakia skulle holde til i borgen.

Tsjekkoslovakia ble opprettet i 1918, og ble til Tsjekkia og Slovakia i 1993.

Deler av Borgen i Praha. (Bilde: Andrew Shiva/CC BY-SA 4.0)
Deler av Borgen i Praha. (Bilde: Andrew Shiva/CC BY-SA 4.0)

Graven ble oppdaget av den ukrainske arkeologen Ivan Borkovský, som jobbet med utgravningen under ledelse av Karel Guth ved arkeologiavdelingen ved Nasjonalmuseet i Praha.

Denne graven inneholdt en stor, voksen person - sannsynligvis en mann, og diverse kriger-utstyr. Et sverd, flere kniver og en øks. Den inneholdt også noen mer dagligdagse ting, som en trebøtte og et fyrstål, for å gjøre opp ild.

Gjenstandene som denne personen tok med seg i graven ble helt sentrale i forskjellige folks forsøk på å beskrive hva slags tilhørlighet personen hadde.

Arkeologene Ivan Borkovský (t.v.) og Karel Guth (t.h) (Bilde: Saunders et al./Antiquity 2019)
Arkeologene Ivan Borkovský (t.v.) og Karel Guth (t.h) (Bilde: Saunders et al./Antiquity 2019)

Og etterhvert ble den begravde mannen en brikke i et spill om nasjonal identitet og nazistisk propaganda.

En viking?

Graven skilte seg ut blant de mange gravene som ble åpnet ved Borgen i Praha, der det blant annet finnes svært gamle kristne kirkegårder. Arkeologene bak utgravningene publiserte ikke noen grundige artikler om funnet, ifølge en ny artikkel om den kontroversielle graven i tiddskriftet Antiquity.

Utgravningslederen Karl Guth skrev en avisartikkel i 1929 som beskrev personen som et høytstående medlem av hoffet, eller et medlem av kongefamilien som bodde i borgen på denne tiden.

Men flere samtidige forskere, blant annet tyske, mente at dette kunne være en vikinggrav, blant annet på grunn av fyrstålet som ble funnet, som skal ha lignet mer på kjente, skandinaviske varianter. Nazistene mente det fantes et rasehierarki, og de nordiske/germanske folkene var på toppen av denne stigen.

Men Borkovský, arkeologen som fant graven, publiserte ikke sin tolkning på mange år, og i 1939 ble landet okkupert av Nazi-Tyskland.

Tyske arkeologer mente altså dette var en vikinggrav, noe som framhevet en såkalt germansk arv i dette området. Dette ble brukt for å rettferdiggjøre Praha som gammelt, germansk land. Det ble til og med gjort analyser av skjelettet, som hevdet det passet en «nordisk rasetype», ifølge artikkelen i Antiquity.

Borkovský ble anklaget av tyskerne for å undertrykke dette «faktumet» av nasjonalistiske grunner. Han beskrev til slutt graven i en vitenskapelig artikkel i 1941, men artikkelen ble endret til å støtte opp under den foretrukne nazi-forklaringen.

Oversikt over graven og innholdet. Sverd, en bøtte, flere kniver. Fyrstålet var ganske nedbrutt, men er nr. 3 på plansjen. (Bilde: Basert på Vlcek/1977/ Saunders et al/Antiquity 2019).
Oversikt over graven og innholdet. Sverd, en bøtte, flere kniver. Fyrstålet var ganske nedbrutt, men er nr. 3 på plansjen. (Bilde: Basert på Vlcek/1977/ Saunders et al/Antiquity 2019).

Sovjet rykker inn

Etter krigen var Praha okkupert av Sovjet og den røde armé, og Borkovský ble tydeligvis konfrontert med nazi-tolkningen av graven. Han hevdet da at han ble presset til å bruke denne tolkningen.

Rett etter krigen, i 1946, publiserte Borkovský en ny artikkel om den kontroversielle graven. Her framhevet han en slavisk historie, og beskrev en viktig person som sannsynligvis var i slekt med tidlige fyrste-dynastier fra området. Han gikk dermed tilbake til en tolkning som lignet på den arkeologene lanserte før krigen.

Arkeologen Nicholas Saunders, som står bak artikkelen i Antiquity, mener at dette var i tråd med Sovjetregimets fortelling om en samlet slavisk identitet.

Sovjet-lederen Leonid Bresjnev besøker borgen i 1978. (Bilde: Klazarova/Saunders et al/Antiquity 2019)
Sovjet-lederen Leonid Bresjnev besøker borgen i 1978. (Bilde: Klazarova/Saunders et al/Antiquity 2019)

Tolkning?

I de siste årene har det kommet fram flere eksempler på hvordan arkeologer tolker graver, spesielt i forhold til tingene som ligger sammen med den døde i graven - såkalt gravgods.

En vikinggrav i Birka i Sverige hadde blitt tolket som en mannsgrav i 150 år, blant annet basert på alle våpnene som lå i denne graven. En moderne DNA-test viste imidlertid at det faktisk var en kvinne i denne graven. Arkeologer hadde bare gått ut fra at det var en mann.

Selv om det har blitt gjort forsøk på å DNA-teste levningene i graven under slottet i Praha, har det ikke gitt gode resultater, ifølge den nye forskningsartikkelen.

Men hva kan forskerne si om denne personen? Forskerne har nå prøvd seg på en tolkning, «strippet for politikk og ideologi», som de kaller det.

Vikingting?

Saunders trekker fram fyrstålet som en av de viktigste tingene i graven. Selv om gjenstanden forsvant i den store flommen i Praha i 2002, mener Saunders at fyrstålet har mange likhetstrekk med andre fyrstål som er funnet i Skandinavia.

Det ligner ikke på andre fyrstål fra lokalområdet fra samme tidsperiode. Det er også noe skandinavisk over utformingen på noen av våpnene.

Samtidig er en av knivene spesielt lang, noe som passer bedre med et sentraleuropeisk opphav. Bøtta er også typisk for graver som har blitt funnet rundt slottet i Praha.

Dermed mener forskerne at graven inneholder gjenstander fra både inn- og utland, men hva kan man tolke ut fra dette?

Forskerne spekulerer litt rundt dette spørsmålet. En mulighet er at denne personen stammet fra området, men at han hadde reist mye rundt og kanskje til og med identifiserte seg som en viking. Han hadde nok status til å bli lagt i en grav på denne høyden i Praha.

Men utfra materialet som har blitt funnet i graven, er det fortsatt svært vanskelig å si hvem dette var.

Referanse:

Saunders mfl: Zeitgeist archaeology: conflict, identity and ideology at Prague Castle, 1918–2018. Antiquity, 2019. DOI: 10.15184/aqy.2019.107. Sammendrag