Dette er en modell av kjempeelefanten Palaeoloxodon antiquus, også kalt skogelefantt. Denne modellen står i Braunsbedra i Tyskland, og denne typen elefanter levde over store deler av Europa for flere hundre tusen år siden..(Bilde: AP Photo/Jens Meyer/NTB Scanpix)
Neandertalere slaktet kjempeelefanter i Tyskland for 125.000 år siden
Skogelefanten kunne bli opp mot fire meter høy og veie opp mot 13 tonn. En elefant kunne gi enorme mengder mat.
Den kalles skogelefanten. Fra omtrent 800.000 til for 100.000 år siden levde og trivdes den i dagens Europa.
Det finnes dokumenterte funn over store deler av kontinentet, blant annet i Danmark, Hellas, Spania og Tyskland.
Og den var sannsynligvis mat for våre nære menneskeslektninger som levde i Europa på denne tiden, ifølge en ny studie. Neandertalerne levde i Europa i flere hundre tusen år, men forsvant for godt for rundt 40.000 år siden.
Men hvordan forholdt neandertalerne seg til skogelefantene? Skogelefanten var enorm sammenlignet med elefantene vi kjenner i dag. Mens en vanlig afrikansk hannelefant veier mellom 4,5-5,3 tonn ifølge Store norske leksikon, kunne en skogelefanthann veie opp mot 13 tonn.
Den var også langt større enn de fleste mammut-artene, ifølge den nye studien i tidsskriftet Science Advances.
Skogelefanten var også fire meter høy og var blant de aller største landdyrene på jorda som har levd de siste to millioner årene.
Det har tidligere blitt funnet elefantlevninger sammen med steinverktøy i Europa, og nå mener en forskergruppe at de kan dokumentere klare spor etter slakting på skogelefantknokler.
Kutt og skrap
Funnene stammer fra en stor samling elefantknokler som er rundt 125.000 år gamle. De ble avdekket på 1980- og 1990-tallet i Tyskland, ikke langt fra byen Halle. Her er det også funnet store mengder rester av produksjon av steinverktøy.
Nå har mange knokler blitt undersøkt på nytt, og forskerne mener at de ser mange spor etter steinverktøy som kan ha blitt brukt til å slakte dyrene.
Det var sannsynligvis ingen andre mennesker enn neandertalere i Europa på denne tiden.
Forskerne finner blant annet kuttmerker på kjevebenet og på skallen, som tyder på at neandertalerne prøvde å komme seg inn til hjernen, som er svært fett- og næringsrik.
De finner også kuttmerker på ribbeina som kan bety fjerning av fett og annet vev. Kuttmerker på blant annet bekkenet og knokler fra beina tolkes som tegn på at de har flådd dyret.
Men ble elefantene jaktet på? Eller slaktet neandertalerne dyr som allerede hadde dødd?
Enslige hanner og svært mye mat
Andre undersøkelser av denne samlingen med elefantknokler har vist at de stammer fra voksne og eldre hannelefanter.
Det kan bety at dette var dyrene som neandertalerne valgte å jakte på. Disse hannene levde sannsynligvis enslige liv utenfor flokken, noe som gjorde dem til enklere byttedyr, selv om de er betraktelig større enn hunnene.
Men hvis et dyr på over ti tonn blir felt, må det også bearbeides. Det er svært mye jobb å slakte en elefant, og forskerne viser til estimater som sier at det tar 100 til 300 arbeidstimer å slakte en elefant fra nåtiden.
Annonse
En enorm skogelefant krever altså langt mer arbeid enn dette, samtidig som at de ville ha gitt svært mye mat. Hvis neandertalerne levde i en typisk jeger- og samlergruppe på rundt 25 stykker, kan de ha fått rundt tre måneder med mat fra en slaktet skogselefant.
Forskerne argumenterer for at alle elefantrestene tyder på at elefanter ble jaktet på og slaktet regelmessig. Dette tyder også på at neandertalerne samarbeidet og jobbet sammen i større grupper, selv om dette er spekulasjoner.
Perioden som elefantrestene stammer fra kalles den forrige interglasiale perioden, og var for mellom 130.000 og 116.000 år siden, ifølge denne forskningsartikkelen i tidsskriftet Nature. Dette er altså tiden mellom istider.
Da var Europa inne i en varmeperiode, hvor isen hadde trukket seg tilbake. Den forrige istiden varte fra omtrent 100.000 til 25.000 år siden.
Referanse:
Gaudzinski-Windheuser mfl: Hunting and processing of straight-tusked elephants 125.000 years ago: Implications for Neanderthal behavior. Sci Adv, 2023. DOI: 10.1126/sciadv.add8186. Sammendrag