I disse hulene, som sees nede ved vannkanten, har det blitt funnet rester etter neandertalernes bruk av havet. Hulene var mye dypere, og de lå lengre inn i landet for 80 000 år siden.
I disse hulene, som sees nede ved vannkanten, har det blitt funnet rester etter neandertalernes bruk av havet. Hulene var mye dypere, og de lå lengre inn i landet for 80 000 år siden.

Neandertalere kan ha vært like flinke til å utnytte havet som moderne mennesker

I hvertfall i disse hulene i Portugal.

Vår nærmeste utdødde menneskeslektning - neandertalerne - forsvant fra Europa for omtrent 40 000 år siden. Moderne mennesker, Homo sapiens, begynte å spre seg for rundt 45 000 år siden på kontinentet.

Og Neandertalerne hadde vært på kontinentet i flere hundre tusen år. Men var de egentlig flinke til å utnytte kystområdene i Europa?

Forskere vet at tidlige moderne mennesker har fisket, sanket skjell og spist skalldyr i nesten 160 000 år siden, ifølge funn fra Sør-Afrika beskrevet i en Nature-artikkel.

Arkeologer har funnet mange eksempler på avfallsplasser med skjell langs den afrikanske kysten. Dette er restene etter måltider som folk spiste for flere titalls-tusen år siden, og avfallshaugene viser hvordan folk nyttegjorde seg av havet.

Men det er få beviser for at neandertalerne var like gode på å bruke denne ressursen. Først og fremst har neandertalerne blitt sett på som jegere, som kunne bruke mat og ressurser fra havet en gang i blant, ifølge arkeologen Manuel Will i en kommentar i Science.

Det har for eksempel tidligere blitt foreslått at neandertalere dykket etter skjell langs den italienske kysten, ifølge denne PLOS One-artikkelen fra 2020.

Men nå er det funnet en diger ansamling med rester fra fordums måltider i flere huler i Portugal, kalt Figueira Brava. Funnet er beskrevet i en artikkel i tidsskriftet Science.

Disse restene ligner på avfallsplassene til moderne mennesker fra den Afrikanske kysten, men de stammer fra en tidsperiode i Europa hvor det ikke fantes Homo sapiens her, såvidt arkeologene vet.

Lagene inne i hulene er datert til å stamme fra 106 000 år til 86 000 år siden - så arkeologene mener det er neandertalere som levde og spiste her i en lang tidsperiode.

Albuskjell, også kjent fra Norge, er funnet i avfallshaugene i hulene.
Albuskjell, også kjent fra Norge, er funnet i avfallshaugene i hulene.

Variert kost og steinverktøy

I disse avfallshaugene har forskerne funnet rester av mange forskjellige typer mat, samt steinverktøy og rester etter bruk av ild.

Som du ser på bildet øverst i artikkelen, ligger disse hulene helt i vannkanten i dagens Portugal. Men for 80 000 år siden var vannstanden mye lavere enn den er nå, og disse hulene lå noen kilometer fra kysten.

Hulene ble ikke bare brukt av tidlige mennesker, men også rovdyr. Dette tyder på at hulene ble periodevis brukt av neandertalerne.

Dette er også et viktig poeng, mener forskerne. De hevder det ikke er noen andre rovdyr som tar med seg for eksempel fisk over så lange avstander. Dermed mener de at det må være mennesker som har spist her.

Forskerne beskriver mange forskjellige typer rester etter mat, også svært mye sjømat. Dette er blant annet fisk som ål, haier og murener.

Og det er mye rester av skalldyr og skjell, blant annet krabber og muslinger. Forskerne har delt de forskjellige tidsperiodene i hulen i forskjellige lag, og i flere av lagene er avfallshaugene ganske like de som er laget av moderne mennesker i Afrika i steinalderen.

Dette er klørne fra vanlig taskekrabbe, som er knekt og fortært av neandertalere, sannsynligvis.
Dette er klørne fra vanlig taskekrabbe, som er knekt og fortært av neandertalere, sannsynligvis.

Forskjellige årstider

Basert på utvalget av dyr og sjømat som er funnet i hulene, mener også forskerne at de som brukte hulene hadde god oversikt over når på året de kunne finne forskjellige dyr. For eksempel er det visse krabber som bare finnes i nærheten av kysten om sommeren.

Funn av mye muslinger tyder også på at de visste at slike skalldyr kan være giftige i visse perioder, som vi kjenner med blåskjell i Norge.

Det er også rester av store pattedyr, som hjort, hest og ur-okse. Dette var et stort, viltlevende kvegdyr som nå er utdødd, men regnes som opphavet til kveget vi bruker som husdyr i dag.

Forskerne beskriver også merker etter slakting med verktøy på flere av disse knoklene.

I det hele tatt mener forskerne at hvert fall visse neandertalere hadde evnene og kunnskapen til å utnytte goder fra havet, og at denne typen havbruk ikke var spesielt for Homo sapiens. De antyder også at mye av bevisene for dette kan være ødelagt på grunn av havstigning siden den gang.

Men hva forteller dette oss om neandertalerne?

Lite funn ellers

Selv om dette funnet i Figueira Brava i Portugal viser mye bruk av havet, er det ellers få, lignende funn langs kysten i Europa, sier arkeologen Manuel Will i en kommentar til artikkelen i Science.

Det kan være at funnene ikke er gjort enda, og at det finnes mer bevis der ute. Will oppfordrer forskere på feltet til å utforske områder som lå langs- eller i nærheten av kysten i neandertaler-tiden i Europa.

Men Will understreker også at det enda ikke er grunnlag for å si at neandertalerne og Homo sapiens hadde svært lik atferd når det kommer til å utnytte kysten.

Dette går inn i debatten rundt hvor like neandertalere og Homo sapiens egentlig var. Det har dukket opp bevis for at noen neandertalere kanskje lagde hulemalerier, en type atferd som er tett forbundet med Homo sapiens og deres ankomst til Europa.

Forskning fra 2018 beskrev et 60 000 år gammelt hulemaleri i en svært kjent hule i Spania. Dette er så lenge siden at det sannsynligvis ble laget av neandertalere.

Begravelsesskikker hos neandertalere er også noe som har vært mye diskutert. Arkeologen Ralph Solecki foreslo på 1950-tallet at neandertalere i en hule i dagens Irak ble gravlagt med blomster. Dette ble omdiksutert, og det er knyttet mye spenning til nye funn fra den samme hulen.

Referanser:

Zilhão mfl: Last Interglacial Iberian Neandertals as fisher-hunter-gatherers. Science, 2020. DOI: 10.1126/science.aaz7943. Sammendrag

Powered by Labrador CMS