Dette fjellutspringet i Etiopia fungerte som ly og oppholdssted for folk for over 30 000 år siden. (Bilde: Götz Ossendorf)
Dette fjellutspringet i Etiopia fungerte som ly og oppholdssted for folk for over 30 000 år siden. (Bilde: Götz Ossendorf)

Når begynte moderne mennesker å jakte og leve i høyfjellet?

Oksygenmangel, lite mat og vanskeligere vær gjorde at høyfjellet var et av de siste stedene moderne mennesker bosatte seg. Men nye funn fra Afrika viser at folk var tidlig ute med å oppholde seg og jakte på over 3300 meters høyde.

Publisert

De færreste av oss er tilpasset et liv over 2500 meter. De aller fleste får høydesyke, og blir dårlige på grunn av kroppens reaksjon på det lave lufttrykket og oksygennivået i høye fjellpartier.

Høydesyke kan fort være dødelig. Afrikas høyeste fjell, Kilimanjaro, blir sett på som en enkel topp å komme seg opp på. Men fjellet er 5900 meter høyt, og flere mennesker dør av høydesyke hvert år når de prøver å komme seg opp.

Noen folkegrupper har likevel tilpasset seg et liv i høyfjellet, mest kjent er folkene som lever på Tibetplatået. De som bor her har genetiske tilpasninger som gjør at de takler høyfjells-forholdene mye bedre, som du kan lese mer om i denne forskning.no-saken.

Men i historien om det moderne mennesket var høyfjellet et av de aller siste miljøene på jorda som ble kolonisert av mennesker. Folk begynte å bo permanent på Tibetplatået for bare mellom 7400 og 12 000 år siden, ifølge forskning publisert i tidsskriftet Science.

Homo sapiens er mer enn 300 000 år gammel, og den storstilte vandringen ut av Afrika skjedde for rundt 60 000-70 000 år siden. Siden den gang har folk spredt seg over nesten hele verden, men høyfjellet var blant de siste stedene.

Men når begynte folk å oppholde seg over lengre perioder i høyden? Ett nytt funn fra høyfjellet i Etiopia viser mye menneskelig aktivitet på et sted som ligger rundt 3300 meter over havet.

Under kan du se hvor Bale-fjellene ligger i Etiopia.

Ild og rotter

Forskerne har ikke funnet knokler eller andre levninger etter mennesker, men mange spor etter menneskelig aktivitet.

Det er spesielt snakk om et fjellutspring i Bale-fjellene i Etiopia, hvor forskerne antar det har oppholdt seg mange forskjellige mennesker over mange år. I denne tidsperioden var det isbreer i fjellområdet, men forholdene må ha vært gode nok til at mennesker kunne oppholde seg der.

Store kampesteiner som har blitt dratt med isbreene som var i området. (Bilde: H. Veit)
Store kampesteiner som har blitt dratt med isbreene som var i området. (Bilde: H. Veit)

Blant annet finner de spor etter flere ildsteder, og karbon-14-dateringer av stedet viser at det ble tatt i bruk en gang for mellom 31 000 og 47 000 år siden. Deretter ble det mye brukt. Det kan forskerne se blant annet på grunn av store mengder menneskelig avføring.

Oppholdsstedet viser også tydelig hva menneskene der oppe spiste: Såkalt kjemperotrotte, kalt big-headed mole-rat på engelsk.

Over 93 prosent av alle dyrerestene på stedet består av knokler fra kjemperotrotta, og de er ofte brent - noe som tyder på at de ble stekt over ild. Denne arten er fortsatt svært tallrik i disse områdene, med et snitt på 29 individer per 10 000 kvadratmeter.

Men selv om stedet ble mye brukt, betyr det at det bodde folk permanent så langt oppi fjellene for over 30 000 år siden? Eller var det mer periodisk i bruk?

Hodet til den storhodede rotrotta. (Bilde: Charles J. Sharp/CC BY-SA 4.0)
Hodet til den storhodede rotrotta. (Bilde: Charles J. Sharp/CC BY-SA 4.0)

Ikke godt å vite

I en kommentar til studien i Science skriver antropologen Mark Aldenderfer ved Universitet i California at man må være forsiktig med tolkningen av slike funnsteder.

Selv om det er klare tegn på at det oppholdt seg mennesker her, er ikke funnene rike nok til å si noe om hvor lenge folk oppholdt seg av gangen, om det var permanent, eller om det bare var snakk om visse tider på året, sier Aldenderfer.

Han er opptatt av å ikke overdrive verdien av arkeologiske funn, som for eksempel å hevde at høyfjellet ble kolonisert av mennesker, kun på bakgrunn av funn av steder brukt av jegere og samlere.

Forskerne bak den nye studien er forsiktige med å si akkurat hvor mye dette stedet ble brukt, men de mener det hadde vært mulig å oppholde seg over lang tid, kanskje til og med hele året. Men funn av flere samtidige bosteder må til for å kunne si at det var en permanent menneskelig bosetning her, mener forskerne.

Referanser:

Ossendorf mfl: Middle Stone Age foragers resided in high elevations of the glaciated Bale Mountains, Ethiopia. Science, 2019. DOI: 10.1126/science.aaw8942 . Sammendrag

Clearing the (high) air," by M. Aldenderfer , Science, 2019.