Inne i denne hulen i dagnes Bulgaria levde noen av de tidligste europeerne vi vet om.
Inne i denne hulen i dagnes Bulgaria levde noen av de tidligste europeerne vi vet om.

Nå har genene til de første kjente europeerne blitt analysert

De tidligste europeerne vi kjenner til stammer fra en hule i dagens Bulgaria. Der bodde de for over 45 000 år siden.

Neandertalerne hadde levd i Europa i flere hundre tusen år da de moderne menneskene dukket opp. Akkurat når det skjedde er det ingen som vet, men de tidligste, kjente levningene etter moderne mennesker i Europa er rundt 45 000 år gamle.

For rundt 40 000 år siden forsvinner neandertalerne fra kontinentet, og moderne mennesker sprer seg over store områder.

De tidligste levningene etter moderne mennesker stammer fra en hule i Bulgaria, kalt Bacho Kiro. Du kan lese mer om dette funnet på forskning.no.

Det er snakk om tre individer som er datert til å være mellom 45 900 og 42 500 år gamle, men hva slags gener bar de på? En stor forskergruppe fra blant annet Max Planck-instituttet i Tyskland har dratt ut eldgammel DNA fra blant annet tennene til disse menneskene.

Og det er ikke mye som tyder på at de er i slekt med størsteparten av den moderne befolkningen i Europa. De hadde også en god del mer neandertaler-gener enn moderne mennesker. Disse genene tyder på at de hadde neandertalerforfedre ganske tett på.

Faktisk hadde en av dem en neandertaler som tipp-tipp-tipp-oldemor eller -far, ifølge den nye forskningsartikkelen, som er publisert i tidsskriftet Nature.

Men hvordan passet disse menneskene inn i den store historien om Homo sapiens?

Presise utgravninger i Bacho Kiro-hulen.
Presise utgravninger i Bacho Kiro-hulen.

Noen i slekta?

Forskerne har sammenlignet genene fra Bacho Kiro-menneskene med både moderne mennesker som lever i dag, og med andre som levde for mer enn 35 000 år siden. Det er funnet svært få levninger som er så gamle, og som har blitt gentestet.

Blant mennesker som lever i dag, fant forskerne genetiske koblinger til folk som lever i dagens Øst-Asia og urfolk i Amerika. Det var svært lite slektskap til moderne befolkning i dagens Europa.

Men de fant altså noe slektskap til moderne befolkning. Flere andre rundt 30 000 til 40 000 år gamle levninger fra andre funnsteder har blitt gentestet, og flere har vist seg å ikke bidra med noe særlig gener til folk som lever i dag. Et kjent eksempel er det såkalte Oase1-individet fra Romania, som beskrives i denne studien fra 2015.

Dette mennesket levde for mellom 37 000 og 42 000 år siden, og hadde ingen spesiell kobling til verken europeisk eller asiatisk befolkning. Men denne personen hadde også nenadertalerslekt i nær familie.

Folkene fra Bacho Kiro-hulen i Bulgaria viste seg å være mest i slekt med hverandre, sammenlignet med genomer fra andre folk i denne tidsperioden.

Neandertalere i slekta

Det er godt etablert at moderne befolkninger i store deler av verden bærer på gener som stammer fra neandertalere. Det blir blant annet knyttet til forskjellige sykdommer, og du kan lese mer om hva det påvirker i denne forskning.no-saken.

Men menneskene fra hulen i Bulgaria var altså tettere i slekt med neandertalere. Alle hadde mye mer neandertalergener enn moderne mennesker har, og forskerne anslår at de har hatt neandertaler-opphav innenfor seks eller syv generasjoner.

Siden andre, tidlige moderne mennesker også viser tettere slektskap til neandertalere, spekulerer forskerne i om denne blandningen var vanligere enn tidligere antatt.

Selv om disse folkene er blant de aller tidligste eksemplene på Homo sapiens i Europa, hadde vår art eksistert i lang tid før dette. Mer enn 300 000 år gamle, tidlige Homo sapiens har blitt funnet i Marokko, som du kan lese mer om på forskning.no.

Det har også blitt funnet en hodeskalle som tolkes som tidlig Homo sapiens i Hellas som er over 210 000 år gammel, men dette kan være et resultat av en utvandring fra Afrika som ikke festet seg.

Homo sapiens fikk uansett ikke et skikkelig fotfeste i Europa før for rundt 45 000 år siden.

Referanse:

Hajdinjak mfl: Initial Upper Palaeolithic humans in Europe had recent Neanderthal ancestry. Nature, 2021. DOI: 10.1038/s41586-021-03335-3. Sammendrag

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS