Gokstadskipet er en av de mest kjente vikingskipene i verden, og skipet lå nesten helt i fred inne i en gravhaug i Vestfold i opp mot tusen år. Skipet ble lagt til hvile rundt år 900 e. Kr.

I 1880 ble graven åpnet, og arkeologene fant blant annet flere mindre båter og rester etter flere dyreofre - i tillegg til det 24 meter lange, svært godt bevarte vikingskipet.

Men selve gravhaugen - Gokstadhaugen - har fått lite oppmerksomhet sammenlignet med de spektakulære gjenstandene som ble hentet ut den gangen, ifølge en ny artikkel i tidsskriftet Antiquity.

En norsk forskergruppe har prøvd å finne ut om den digre gravhaugen kan fortelle noe om begravelsesikker eller avsløre noe om de som bygde haugen. Det handler også om hvordan gravhaugen passer inn i landskapet rundt.

Et landemerke

Arkeologene vet at gravhaugene i seg selv var svært viktige. Den var plassert på en måte som gjorde at folk så den ofte, og den lå i nærheten av Heimdalsjordet - et handelssted rundt en halv kilometer unna.

– Haugene ble ofte lagt ved veiene i vikingtiden, og det gjelder også Gokstadhaugen, sier Rebecca Cannell til forskning.no. Hun er arkeolog og jordforsker ved NIBIO, og har vært med på arbeidet med den nye studien på gravhaugen.

– Haugene skulle bli sett på nært hold og være tilstede i folks hverdagsliv.

Samtidig kan haugen sees fra rundt 20 andre gravhauger i nærheten, samtidig som at den ligger nærme en annen, foreløpig ikke datert gravhaug, ifølge Antiquity-artikkelen.

Og Gokstadhaugen er fortsatt tilstede i landskapet i Vestfold. Mye av haugen er der fortsatt, selv om en del ble gravd ut for å fjerne innholdet i graven for 140 år siden.

Forskerne har tatt ut mange kjerneprøver for å finne ut hvordan haugen ble bygget, og hva den ble bygget av. De brukte også georadar for å se hva som var inne i gravhaugen. Sammen med magnetometer er dette teknologier som brukes for å danne et bilde av hva som finnes under bakken - uten utgravning. Forskerne undersøkte også et stort område rundt graven med disse verktøyene. Du kan lese mer disse teknologiene på forskning.no.

Og Cannell forteller at undersøkelsene avdekket noe helt annet enn de trodde på forhånd.

Et basseng?

– Vi forventet å finne en grøft som skipet ble plassert i, sier hun til forskning.no.

Men det viste seg at byggingen av graven var mye mer omfattende enn dette.

Gokstadhaugen er diger sammenlignet med mange andre gravhauger. I dag måler den rundt 48 ganger 43 meter, men haugen ble ikke bygget kun ved å plassere jord og stein over skipet og gravkammeret.

Cannell forteller at de fant spor etter en stor grop. Et område som var nesten like stort som flaten under haugen ble gravd opp, hvor den øverste delen av jordoverflaten ble fjernet.

– Jeg har jobbet med jorden i dette området i lang tid, og dette er ikke lett å grave i.

Jordsmonnet her består blant annet av fuktig blåleire.

– Det er klissete og tungt, og det må ha vært mye jobb.

Resultatet av denne dype gropen er at den ble fylt med gjørmete vann og blåleire. Dette er altså før haugen ble lukket, så skipet vil kunne ha stått i et slags grunt basseng, ifølge undersøkelsene til Cannell og kollegaene hennes.

Hun argumenterer også for at dette sannsynligvis var bevisst, siden arbeiderne ville ha kjent til resultatet av å grave en såpass dyp og stor grop.

Forskerne diskuterer også om det var et forhøyet, tørt område hvor det gikk en gangplanke over til skipet, som kan ha blitt brukt til å sette gravgodset ombord før graven ble lukket.

Lag på lag

Prøvene og undersøkelsene av haugen skulle også avdekke hva slags lag som lagt for å bygge opp Gokstadhaugen. Nok en gang holdt de uforstyrrede delene av haugen på en overraskelse.

– Det første som slo meg var hvor ryddig det var. Den har stått der i tusen år, og alle lagene var veldig rene.

Lagene var altså klart atskilte og må ha blitt lagt på med vilje. Dette betyr sannsynligvis at de som lagde haugen var presise i arbeidet, og at det var en klar plan bak det, ifølge forskerne.

Materialene som ble brukt var blant annet bark fra bjørk og mose som ble brukt til å dekke over gravkammeret på skipet. Selve skipet lå i blåleire, og leiren lå hvertfall opp til skipets vannlinje.

Denne leiren er svært tett og sørget for at graven hadde et fuktig og lufttett miljø - ideelt for bevaring av tre. Dette er med på å forklare hvorfor innholdet i graven var så godt bevart.

Det har vært spekulert i om blåleiren ble brukt fordi byggerne visste at det ville bevare skipet inn i framtiden, men dette er vanskelig å finne ut av motivasjonen bak bruken.

Torv og jord fra utgravningen ble brukt til å dekke over gravhaugen da den skulle lukkes.

De forskjellige materialene, blant annet blåleiren, har klare farger, og forskerne tolker bruken av materialer som en kobling til det lokale landskapet.

Referanse:

Cannell, Bill, Macphail: Constructing and deconstructing the Gokstad mound. Antiquity, 2020. DOI: 10.15184/aqy.2020.162. Sammendrag

Les også

Utgravningen av Gjellestad­skipet er i gang