Annonse
ILLUSTRASJONSBILDE: Dette er en dryppsteinshule i Kina, kalt Wanxiang i Gansu-provinsen i Kina. Dette er ikke en av hulene som er omtalt i studien, men de er også dryppsteinshuler.

Kan det ha vært moderne mennesker i Kina for over 100 000 år siden?

Flere arkeologiske undersøkelser har vist at det kan ha vært moderne mennesker i dagens Kina for over 100 000 år siden, mye tidligere enn antatt. Men en ny studie sår tvil om at menneskene var der så tidlig.

Publisert

Det er mye som tyder på at moderne mennesker, Homo Sapiens, spredte seg i flere bølger til resten av verden fra Afrika. Det langvarige fotfeste i Europa og Asia begynte sannsynligvis for mellom 45 000 og 65 000 år siden, selv om det finnes spor som er langt eldre enn dette.

Det har blant annet blitt funnet en 85 000 år gammel Homo sapiens-finger i Saudi-Arabia, noe som kanskje betyr tidligere utvandringsbølger. På tross av dette, tilsier det meste av arkeologien at Homo sapiens virkelige spredte seg og slo seg ned utenfor Afrika langt senere enn dette.

I Europa begynte Homo Sapiens å få solid fotfeste for rundt 43 000 år siden.

Men i løpet av de siste årene har det kommet flere studier som plasserer moderne mennesker i Kina for mellom 80 000 og muligens over 120 000 år siden, noe som ikke passer med den større historien om Homo sapiens utenfor Afrika.

Arkeologer har blant annet funnet tenner fra moderne mennesker i flere huler, som blant annet er beskrevet i denne Nature-forskningsartikkelen fra 2015.

Dette ble omtalt i medier over hele verden, blant annet av NRK.

En nylig publisert studie i tidsskriftet PNAS kommer til en annen konklusjon. Etter å ha undersøkt flere funnsteder på ny, og brukt andre dateringsteknikker, finner de lite bevis for at moderne mennesker kom til Kina noe tidligere enn ellers i verden.

Tennene i Fuyan-hulen er for eksempel datert til å være langt yngre, og stammer kanskje fra et tidsrom for mellom 2 000 og 9 000 år siden.

Noen av forfatterne bak den nye artikkelen var også med på den tidligere forskningen, som bygget opp hypotesen om at mennesker kan ha vært i Kina for over 100 000 år siden.

– Dette er sånn vitenskapen fungerer. Noe av poenget med vitenskapelig progresjon er at man tar feil, sier Stein-Erik Lauritzen til forskning.no.

Han er professor emeritus ved institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen, og har jobbet med blant annet datering av dryppstein i huler. Han har ikke deltatt i forskningen.

forskning.no har snakket med han om denne nye vurderingen. Og hvordan kan dateringen sprike i så mange retninger?

Dette er noen av tennene som ble funnet i Fuyan-hulen i Kina

Falske gulv i huler

Den nye PNAS-studien går gjennom flere kinesiske funnsteder, og et av disse er som nevnt Fuyan-hulen i Hunan-provinsen i det sørlige Kina.

Grunnen til at forskerne i den originale 2015-artikkelen i Nature mente at de kunne være mer enn 120 000 år gamle, henger sammen med hvor de ble funnet - under stalagmittplater i bunn av hulen.

– Det er nesten som et isflak, og hvis de er tykke nok kan man gå på det, sier Stein-Erik Lauritzen.

Gjennom mange tusen år kan dryppstein danne flak som står ut fra huleveggen, og ligger oppå sand, leire og andre ting som ligger på bunn av hulen.

Dette kalles også falske gulv, forteller Stein-Erik Lauritzen. Slik dryppstein går det an å datere, og hvis rommet under gulvet blir helt lukket, kan det danne en tidskapsel.

Men det som i utgangspunktet kan se ut som en tidskapsel, er ikke nødvendigvis det.

Under kan du hvor Fuyan-hulen ligger i Kina.

Å datere dryppstein

Stein-Erik Lauritzen er professor emeritus ved institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen, og har jobbet med blant annet datering av dryppstein i huler.

Dateringsteknikken kalles Uran-Thorium-datering, og går ut på at radioaktive varianter av grunnstoffer - isotoper - blir fanget i dryppsteinen mens den dannes. Dette blir et lukket system, så stoffene inne i dryppsteinen påvirkes ikke lengre av hva som skjer på utsiden.

Radioaktive isotoper spaltes og blir til andre isotoper i løpet av en periode, kalt halveringstid. Etter hvert som tiden går endres forholdet mellom visse isotoper på en forutsigbar måte, så forskerne kan anslå hvor lenge disse prosessene har foregått uforstyrret.

Dette kan brukes til å datere dryppstein som ble dannet for opp mot 750 000 år siden, og hvis for eksempel en tann ligger innkapslet i dryppstein, kan dryppsteinen si noe om når tennene havnet der.

Teknikken er mye brukt, og en forskergruppe har vist at neandertalere kanskje lagde hulemalerier i Europa for over 60 000 år siden ved hjelp av slik datering.

Homo sapiens-tennene i Kina ble funnet under slike stalagmittplater, men betyr det at tennene havnet der før de falske gulvene ble til?

Dette er en dryppsteinshule med forskjellige formasjoner. Nede til venstre kan du se "Flowstones", som kan danne slike falske gulv i huler over lang tid.

En tidskapsel?

Stein-Erik Lauritzen forklarer at det er vanskelig å vite akkurat hva som skjer under dette falske gulvet - det kan være systemer med ganger som fører til at lagene under gulvet vaskes ut, og erstattes med nye lag.

– Inne i et grotterom ser du bare en liten del av virkeligheten, det kan være mange andre passasjer som skjuler seg.

Han forteller også at kun funn av tenner, og ikke andre knokler, kan tyde på transport - at tennene har blitt flyttet dit på grunn av rennende vann og utvasking.

Dermed må forskere være helt sikre på at lagene under stalagmittplatene faktisk er eldre enn platene over, hvis det skal brukes til å datere ting som ligger under.

I den nye PNAS-studien har tennene og blant annet trekull funnet under stalagmittplater blitt direkte dater ved hjelp av radiokarbondatering - en teknikk som måler karbon som er en del av tennene selv. Du kan lese mer inngående om denne teknikken på forskning.no.

Radiokarbondatering er mye brukt, men det blir svært upålitelig hvis det brukes på ting som er mer enn 50 000 år gammelt.

Men det viste seg at så og si alt de testet var yngre enn stalagmitt-platene i alle hulene som var inkludert i forskingsprosjektet. Levninger etter Homo sapiens viste seg å være maksimalt 9000 år gamle. DNA-analyse av tennene viste også at tennene var yngre enn tidligere antatt.

Forskerne mener dette kan forklares med at det foregår utvasking og erosjonsprosser inne i hulene, som endrer hva som ligger under disse stalagmittplatene over tid. Forskerne gjorde også undersøkelser med dateringsteknikken OSL, som kan anslå når visse materialer var utsatt for sollys.

Men de konkluderer med at det ikke finnes noe bevis ved disse funnstedene for at Homo sapiens var spesielt tidlig i Kina, sammenlignet med andre steder.

Stein-Erik Lauritzen mener at den nye forskningen ser grundig ut, og at det antageligvis er riktig.

Referanse:

Sun mfl: Ancient DNA and multimethod dating confirm the late arrival of anatomically modern humans in southern China. PNAS, 2021. DOI: doi.org/10.1073/pnas.2019158118. Sammendrag

Powered by Labrador CMS