Romerne la store deler av Europa under seg for 2000 år siden. Sølv fra spanske gruver hjalp nok. Makt og penger hang sammen også den gangen. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB scanpix)
Mynter viser hvordan Romerrikets makt spredte seg
Da romerne fikk tak i sølv fra Spania, ble de trolig rike nok til å utvide imperiet.
Det var Kartago som hadde kontroll over de spanske sølvgruvene sør i landet.
Men det mektige riket med sete i Nord-Afrika ville ha mer.
Generalen Hannibal marsjerte over Alpene med elefanter for å prøve å erobre Roma. Romerriket var på den tida begrenset til Italia.
Hannibal mislyktes, og Kartago måtte betale store erstatninger til Roma for tapet av den andre punerkrigen, den som ble utkjempet fra år 218 til 201 før Kristus (f.Kr.). Romerne var dessuten kjent for å plyndre fiendene sine.
Seieren bidro til at styret i Roma både fikk penger laget av spansk sølv og kunne slå kloa i de verdifulle spanske gruvene.
Ble en supermakt
Historien viser seg i de romerske myntene, ifølge en ny studie.
– Også i antikken hang makt og penger sammen, skriver forsker Katrin Westner i en e-post til forskning.no.
Hun jobber ved Goethe-universitetet i Frankfurt og har sammen med tyske og danske forskere gjort kjemiske analyser av 70 mynter.
– Våre resultater antyder at pengemakten som kom i form av krigsbytte, erstatninger og forekomster av edle metaller som kunne utvinnes, bidro til det økonomiske grunnlaget for Romerrikets framtidige vekst.
Slik kunne Roma bli en supermakt.
En freske fra rundt 1510 i Capitolini-museet i Roma viser hvordan det kan ha sett ut da Hannibal krysset Alpene på elefant. Krigeren fra Kartago måtte til slutt gi tapt mot Roma, som ble betraktelig rikere etter seieren. (Illustrasjon: José Luiz Bernardes Ribeiro / CC BY-SA 4.0)
Pengene endret seg
Allerede i år 209 f.Kr. vant romerne et viktig slag sørøst i Spania. Sakte, men sikkert begynte erobringen av Kartagos områder.
51 av de 54 romerske sølvmyntene som ble laget etter dette, viser tegn til å stamme fra sørøst og sørvest i Spania.
Mens de 16 myntene fra tidligere år inneholder det samme som mynter fra greske byer. De eldste myntene forskerne har studert er fra år 310 f.Kr.
Et parallelt forskningsprosjekt som har sett på mynter fra de greske byene i Italia og på Sicilia, styrker antakelsen om at sølvet i de nye romerske myntene i overveiende grad kom fra Spania, ifølge Westner.
Geologiske spor
En romersk mynt kalt denarius, fra rundt år 108–107 f.Kr. Sølvet i den stammer sannsynligvis fra Sør-Spania (Foto: Institute for archaeological sciences, Goethe-Universität, Frankfurt)
De kjemiske analysene viser hvor gamle metallene i myntene er. Malmen som sølvet utvinnes fra, har nemlig en geologisk signatur.
Annonse
Ved hjelp av de kjemiske egenskapene til blyet i de gamle sølvmyntene kan forskerne også sannsynliggjøre hvilket område innholdet i myntene kommer fra.
Mineralet blyglans inneholder små mengder sølv som kan utvinnes. Det er blyisotoper, ulike varianter av bly, som forskerne har studert for å tid- og stedfeste myntene.
Riktignok skjedde de geologiske hendelsene som dannet sølvmalmen samtidig rundt store deler av Middelhavet, i både Spania, Italia, Frankrike og Marokko.
Men forskerne er rimelig sikre på at sølv på Romerrikets tid kom fra enten den iberiske halvøy eller Sardinia.
Støtter fortellinger fra historien
Gamle skriftlige kilder forteller at det spanske sølvet gjorde romerne rike. Den romerske historikeren Titus Livius som levde på den tida, skriver for eksempel om det.
Nå finnes det mer håndfaste bevis, mener professor Kevin Butcher ved University of Warwick i England. Han har ikke vært med på studien.
– Denne forskningen gir et fast grunnlag for det som tidligere var spekulasjoner om betydningen av spansk sølv i romerske mynter, sier han i en pressemelding fra Goldschmidt-konferansen i Paris i Frankrike, der forskerne la fram funnene sine denne uka.
De har ennå ikke skrevet noen vitenskapelig artikkel, og funnene er dermed foreløpig ikke kvalitetssikret av andre forskere.
