Disse menneskene søkte tilflukt under en buegang da Vesuv hadde sitt infamøse utbrudd i år 79.
Disse menneskene søkte tilflukt under en buegang da Vesuv hadde sitt infamøse utbrudd i år 79.

Hvordan døde egentlig romerne under Vesuv-utbruddet i år 79?

De døde i en av verdens mest kjente naturkatastrofer da vulkanen Vesuv hadde utbrudd og ødela byene Pompeii og Herculaneum.

Publisert

Det er kanskje det mest berømte arkeologiske utgravningsstedet i verden. I år 79 e.Kr. sendte vulkanen Vesuv millioner av tonn med stein og aske ut over de romerske byene Pompeii og Herculaneum - og begge byene ble begravd av utbruddet.

Stedene er så godt bevart at det har vært mulig å rekonstruere herskapshus som lå i Pompeii og lese grafittien som står skriblet på veggene i den begravde byen.

Les mer om graffitiens historie på forskning.no

Mange av innbyggerne ble også begravd i dødsøyeblikket, og arkeologer har brukt flere tiår på å avdekke rundt 1500 mennesker som døde i katastrofen. Tallet på omkomne kan være mye høyere.

Men hvordan var de siste øyeblikkene for de som mistet livet i infernoet den dagen?

I disse tolv buegangene gjemte nesten 300 mennesker seg under vulkanutbruddet.
I disse tolv buegangene gjemte nesten 300 mennesker seg under vulkanutbruddet.

Umiddelbar død?

Det har blitt gjort mange forskjellige undersøkelser av ofrene for katastrofen, og tidligere studier har vist hvordan folk i Herculaneum kan ha dødd nesten umiddelbart - drept av en svært varm vulkansk sky som dekket byen.

I en studie fra 2010, publisert i tidsskriftet PLOS One, beskriver forskerne hvordan denne skyen, bestående av stein og gass, kan ha vært varm nok til å drepe folk nesten på flekken, selv om de var inne i bygninger.

Denne såkalte pyroklastiske strømmen kan ha vært så dødelig at den tok liv umiddelbart 10 kilometer unna, mener forskerne bak denne studien.

Noen forskere mener at vevet på kroppen kan ha fordampet og forsvunnet nesten med en gang fordi det var så varmt. For eksempel har det vært vanskelig å finne intakt DNA hos ofrene. Det kan ha blitt ødelagt av høye temperaturer.

Brannofre kan også vise en spesiell positur, kalt boxers pose eller pugilistic posture. Dette innebærer at armer og ben trekkes inn mot kroppen fordi musklene trekker seg sammen og blir kortere på grunn av høy varme, ifølge Segen's Medical Dictionary.

Blant ofrene finnes det eksempler på både folk som har dødd i denne posituren, men også folk som ikke viser tegn til det i det hele tatt.

Det tolker forskerne som at noen av dem ble utsatt for så ekstrem temperatur at kroppsvevet bare ble brent av, uten at musklene rakk å trekke seg sammen.

Andre knokler fra Herculaneum og andre romerske steder rundt vulkanen bærer preg av å ha blitt utsatt for høy varme, med ganske grusomme følger.

De beskriver hvordan flere hodeskaller viser tegn på å ha eksplodert, på grunn av trykk fra innsiden. Det kan bety ekstremt høye temperaturer som koker hjernen på svært kort tid.

Men bildet er sannsynligvis mer komplisert, ifølge en ny studie publisert i tidsskriftet Antiquity. Arkeologene har nå undersøkt knoklene til over 150 romere, som levde sine liv i Herculaneum i det første århundret e.Kr.

Ødeleggelsen av Herculaneum og Pompeii, slik kunstneren John Martin så det for seg i 1821.
Ødeleggelsen av Herculaneum og Pompeii, slik kunstneren John Martin så det for seg i 1821.

Søkte tilflukt

Romerne som har blitt undersøkt søkte tilflukt inne i en buegang, bestående av tolv forskjellige rom, som lå ved stranden i Herculaneum.

Inne i buegangene, kalt fornici, ble arkeologene som gravde ut stedet møtt av et dystert syn. I de tolv buegangene hadde rundt 280 mennesker mistet livet.

Utgravningene her varte fra rundt 1980 til 2012, og nærmere undersøkelser viser at det var mest kvinner og barn i disse buegangene. Over 60 stykker døde på stranden rett utenfor buene, og her var det flest menn.

Men de britiske og italienske forskerne har prøvd å finne ut mer om hvordan de siste minuttene var for dem som gjemte seg inne i buegangene.

Forskerne har brukt nye teknikker for å undersøke hvor høye temperaturer knoklene egentlig ble utsatt for hos rundt 150 av ofrene.

Resultatene deres tyder på noe ganske annet enn de andre undersøkelsene, i hvert fall når de utelukkende ser på folkene som døde under buegangene.

Under kan du se hvor Herculaneum ligger i dag, rett utenfor storbyen Napoli - som fortsatt ligger i skyggen av Vesuv.

Hvor varmt?

Det store spørsmålet er hvor mye varme de ble utsatt for. Anslagene spriker mellom godt over 400 grader, og ned mot 200 grader.

Forskerne jobber utifra en teori om at kollagen -et av de viktigste proteinene i knoklene - går gjennom noen store forandringer når det blir utsatt for svært høy varme på mellom 300 og 500 grader.

Dette er blant annet basert på studier av kremerte knokler.

Av knoklene fra Herculaneum som forskerne har undersøkt, viser mange av dem tegn på å ikke ha vært utsatt for så høye temperaturer. Kollagenet er stort sett intakt, noe som betyr at knoklene ikke var utsatt for så høy temperatur.

Men hva betyr det?

Det kan bety at den vulkanske skyen ikke var så varm som tidligere antatt, og at folk som gjemte seg inne i bygningene ble skånet for den mest ekstreme varmen.

Forskerne mener dermed at de mest sannsynlig ikke kan ha dødd momentant.

Giftig røyk?

Selv om knoklene på innsiden av kroppen har vært skjermet for varmen, betyr det kanskje at det ikke har vært varmt nok til at det myke vevet ble svidd av.

Det var fortsatt svært varmt i disse buegangene, men ikke varmt nok til å forårsake en slik umiddelbar død.

Forskerne mener det er svært usannsynlig at den gamle ideen om at folk døde på flekken kan stemme, basert på disse nye undersøkelsene - i hvert fall inne i buegangene.

De kan for eksempel ha dødd av forgiftning, ved å puste inn giftige gasser som kommer med utbruddet, skriver de i studien.

Referanse:

Martyn fl: A re-evaluation of manner of death at Roman Herculaneum following the AD 79 eruption of Vesuvius. Antiquity, 2019. DOI: 10.15184/aqy.2019.215. Sammendrag