Da det ble klart at Egtved-jenta ikke stammer fra Danmark, ble det oppstuss. Dels fordi et dansk bronsealderikon likevel ikke var dansk – dels fordi det nå sto klart at bronsealderens mennesker hadde muligheter for å reise raskt over lange avstander. Selv om de var kvinner.

Umiddelbart oppsto neste spørsmål: Var det andre som henne?

Nå viser splitter nye resultater fra det danske Nationalmuseet at svaret er ja. En kvinne gravlagt i Skrydstrup omkring år 1300–1200 f.v.t. forlot også hjemmet for å emigrere til det området vi i dag kaller for Danmark.

Det åpner for en ny forståelse av bronsealderen, mener professor Karin Margarita Frei ved Nationalmuseet.

– Vi kan ikke si med 100 prosent sikkerhet hvor hun kom fra, og det vil vi aldri kunne. Men hun var helt sikker ikke dansk. Det gir så mange nye perspektiver. Nå vet vi at Egtved-jenta ikke var et unntak. 

Har foretatt én lang reise

Egtved-jenta og Skrydstrup-kvinnen har levd noenlunde samtidig. De ble mellom 16 og 18 år, og begge ble begravet som en del av eliten i eikekister under gravhauger – og begge kom altså fra utlandet.

Egtved-jenta har reist mye i den siste delen av livet og bare har tilbrakt en kort periode i Egtved, der hun ble begravet. Skrydstrup-kvinnen har derimot bare foretatt én lang reise.

Det var den reisen som brakte henne til Skrydstrup i Sør-Jylland da hun var i gifteklar alder, det vil si 13–14 år. Der har hun bodd frem til sin død.

Hun stammer trolig fra Sør-Tyskland, Frankrike, Sverige eller Tsjekkia. Forskerne forsøker nå å snevre inn området.

Alt tyder på at hun har vært en helt spesiell kvinne.      

• Les også: Seks mumier funnet i 3500 år gammel grav i Egypt

En dronningfigur

Forestill deg dette: En kvinne går inn i rommet. Hun er like høy som de fleste menn, ti centimeter høyere enn kvinnene i rommet. Det lange, tykke håret er satt opp i en høy, kunstferdig frisyre, noe som gjør henne enda ti centimeter høyere.

Hun er kledd i vakkert broderte klær og har tunge, store gulløreringer. Lemmene er lange og slanke. Hun har aldri manglet noe.

– Jeg ser for meg en kvinne som var veldig elegant. En dronningaktig figur. Folk har tenkt «wow» når de har sett henne, mener Karin Margarita Frei, som i 2016 ble Nationalmuseets første kvinnelige professor.     

• Les også: Denne strømpen tilhørte et av de første menneskene på Grønland

Tenner avslører opphavet

Frei er etter hvert kjent for å ha utviklet en analysemetode basert på grunnstoffet strontium. Hun analyserer hår, negler og tekstiler.

Strontium inngår som en viktig del av næringskjeden, fordi det erstatter kalsium. Det finnes naturlig i bakken og havner i planter, dyr og mennesker via vann og mat.

To av disse fire typene av strontium, også kalt isotoper, kan brukes som en slags sporingsmetode for hvor et individ har oppholdt seg. Sammensetningen er direkte relatert til geologien i området.

Med andre ord: Har du i en periode spist mat fra et område i det nordlige Tsjekkia, vil tennene dine – eller hår eller knokler – avsløre dette.

• Les også: De unge mennene som skapte en tidlig, diger europeisk kultur

Flyttet til rikdomssenter

Forskerne vet veldig mye om Skrydstrup-kvinnens kontekst, og det gjør funnet virkelig spennende, mener Frei.

Området omkring Vojens i Sør-Jylland har vært et rikt sted. Her er det et stort antall gravhauger og imponerende hus. Store mengder av gull og bronse kom også til området.

Like ved graven til Skrydstrup-kvinnen er det funnet to gigantiske langhus. Det ene har vært rundt 500 kvadratmeter stort. Disse husene ble utviklet i begynnelsen av bronsealderen og eksisterte helt frem til tidlig middelalder.

Tidligere har arkeologene tenkt at det var kvinnens slektninger som bygget huset, men det ser altså ikke ut til å stemme.

• Les også: Er det lurt å være kannibal?

Rask integrering

Skrydstrup-kvinnen ble opprinnelig funnet i 1935. Den innerste gravhaugen, som kvinnen fikk for seg selv, måler ifølge Museum Sønderjylland, som sto for de opprinnelige utgravingene, hele 13 meter i diameter. Senere har den blitt dekket av en enda større gravhaug for to menn.

Graven forteller en viktig del av kvinnens historie, mener Frei.

– Skrydstrup-kvinnen har reist én gang, og da har hun blitt i Skrydstrup-området resten av livet, så kanskje har hun reist hit for å danne en allianse. Det kunne være et giftemål, men det vet vi ikke noe om, og vi vet ikke hvem de to mennene var. Men det er tydelig at kvinner kunne reise – og bli raskt integrert i samfunnet. Ellers blir man ikke begravet slik. 

• Les også: Mektig viking ble begravet med stor hemmelighet        

Ingen spor etter sykdom

I motsetning til Egtved-jenta er Skrydstrup-kvinnens knokler også bevart i graven, og de kan blant annet avsløre alder og kjønn. De kan også fortelle om sykdommer, underernæring og stress.

Med hjelp fra forskere fra Antropologisk Laboratorium ved Retsmedicinsk Institut ved Københavns Universitet har Frei undersøkt om sykdommer kunne forklare kvinnens tidlige død.

Det var ikke tilfellet, forteller postdoktor Marie Louise Jørkov fra det antropologiske laboratoriet.

– Vi har ikke funnet tegn på noen kroniske sykdommer. Skjelettet tyder på god ernæring. Hun har trolig mistet livet på grunn av en infeksjon som ikke setter spor i skjelettet. 

Skrydstrup-kvinnens knokler vitner også om en imponerende høyde, omkring 170 centimeter, forteller Jørkov.

– Hun var høy sammenlignet med andre fra samtiden. Men vi har dessverre ikke så mange andre funn, fordi folk i denne perioden begynte å brenne de døde, sier hun.   

• Les også: 2300 år gammelt palass funnet i Mexico

Den vitenskapelige artikkelen om Skrydstrup-kvinnen er fortsatt ikke publisert i et tidsskrift. Den kommer trolig senere i år. 

– Reist, det har de!

Arbeidet med Skrydstrup-kvinnen er del av et større forskningsprosjekt ved navn Tales of Bronze Age Women. Karin Margarita Frei studerer en rekke godt bevarte eikekistegraver med kvinner fra bronsealderen. Hun vil nyansere bildet av den tidens samfunn. Og nettopp denne vinklingen er «fruktbar», mener Helle Vandkilde, som arbeider med Forhistorisk Arkæologi ved Aarhus Universitet.

– Eikekistegravene er et godt bevart kildemateriale. Det gjør det mulig å fokusere på enkeltindivider i usedvanlig grad. Det er særlig det biografiske perspektivet som er nytt og spennende, skriver Vandkilde.

Hun legger til at hun de presise uttalelsene om opprinnelsessted kan bli modifisert.

– Feltet utvikler seg raskt, og vi får mer og mer kunnskap om bakgrunnsisotopene i ulike geografiske områder. Om ikke lenge vil det være vanlig å undersøke mange andre isotoper også: Så fortolkningene står ikke meislet i granitt – men vet naturligvis Frei også. Men reist, det har de!

• Les også: Hvem var de første som gikk silkeveien?

Bør kvinnenes rolle i historien oppgraderes?

Neste «levende» bilde i Karin Margarita Freis forskningsprosjekt blir en gravhaug ved Borum Eshøj i Midt-Jylland, der liket av en eldre kvinne ble funnet i 1871. I 1875 ble to kister med menn også funnet i haugen. Om denne kvinnen også kan skryte av en utenlandsk oppvekst, vil tiden vise.

Med resultatene fra Skrydstrup-kvinnen og Egtved-jenta viser i hvert fall at det er mulig.

Flere studier vil kanskje avsløre om de velstående bronsealderkvinnene kan ha hatt en annen betydning enn vi tidligere har tillagt dem. Det er i hvert fall det Karin Margarita Frei vil finne ut.

– Med ett har disse kvinnene en veldig stor rolle i disse samfunnene – i kraft av at de kommer utenfra, kommer de med en kunnskap som har vært ny og høyst sannsynlig verdifull. Jeg tror de har hatt en større betydning enn vi har gitt dem tidligere. Men alt det vil tiden vise. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.