Tegningen er av en tidligere menneskeart som spiste hverandre for 800 000 år siden. De levde i Spania og forskerne har funnet tydelige tegn på knokler som viser at Homo antecessor lagde mat av hverandre.

Er det lurt å være kannibal?

Mange av våre forfedre var kannibaler. Også moderne mennesker. Men var det fordi de var sultne? Her får du en detaljert oversikt over hvor mange kalorier du finner i en menneskekropp.

6.4 2017 20:30

Kannibalisme har blitt praktisert gjennom menneskehetens historie. Det har til og med pågått lenge før moderne mennesker som oss kom til festen.

Neandertalere drev også med kannibalisme, og sannsynligvis flere andre menneskearter.

Spørsmålet er hvorfor de gjorde det. En del studier spekulerer på om det var fordi mennesker var spesielt næringsrike og lett tilgjengelige.

Den britiske forskeren James Cole ved universitetet i Brighton har tatt jobben med å lage en detaljert oversikt over hvor mange kalorier det er i en menneskekropp, og hvordan de fordeler seg rundt i kroppen.

Dette baserer han på en grundig kjemisk gjennomgang av fire voksne menn. 

Mange burgere

Her er tallene for et voksent menneske som veier omtrent 66 kg. Hvis man legger sammen alle de spiselige delene av kroppen: muskler, hjerne, indre organer og så videre kommer forskeren fram til et ganske imponerende tall: 143 773 kalorier. I denne sammenhengen er kalorier det samme som kilokalorier, eller kcal.

Dette tilsvarer nesten 158 Big Mac-menyer, hvis du bare regner med burgeren og medium pommes frittes, ifølge NRK-tall fra 2012.

Under kan du se hele listen:

 

Forskeren sammenligner også menneskekaloriene med næringsinnholdet fra andre, sammenlignbare dyr som forskere vet at våre forfedre spiste, siden det har blitt funnet beinrester ved arkeologiske funnsteder.

Mennesket er sammenlignbart med andre dyr som har omtrentlig samme kroppsvekt som oss, i hvert fall når det kommer til kalorier per kilo muskler, som for eksempel visse hjortedyr.

Men store dyr, som bison og mammut var sannsynligvis i en helt annen liga. Musklene deres inneholder rett og slett mye mer energi per kilo muskler.

Mens menneskemuskler har omtrent 1300 kalorier per kilo muskler, er en mammut oppe i 2000 per kilo.


Mammuten var sannsynligvis ganske næringsrik. Dette er en steppe-variant. (Illustrasjonsbilde: Dmitry Bogdanov/CC BY 3.0)

Forskeren spør seg om det er mer nyttig for mennesker å konsentrere seg om å jakte på dyr med mye næringsinnhold, og at kannibalisme kanskje ikke skjedde fordi mennesker var spesielt næringsrik mat.

Cole foreslår at det kan ha vært av opportunistiske grunner, for eksempel hvis en i gruppen døde, og det var et enkelt alternativ til å dra ut på jakt.

Han er klar på at disse kalori-tallene er basert på moderne mennesker, så det kan se litt annerledes ut hvis det hadde vært mulig å beregne verdiene for neandertalere, for eksempel.

Hvordan oppdage kannibalisme

Men hvordan kan man egentlig se at det har foregått kannibalisme ved et arkeologisk funnsted? Det har ikke blitt funnet mange eksempler på kannibalisme, siden arkeologiske funn av mennesker og menneskeforfedre er relativt sjeldne. 

Dermed blir det enda sjeldnere å finne steder hvor det faktisk har foregått kannibalisme, men Cole trekker fram rundt ni funnsteder.

Det finnes faktisk en sjekkliste som kan brukes når knokkel-rester blir undersøkt. Her er noen punkter:

  • Bunnen av hodeskallen kan ha blitt fjernet for å nå hjernen.
  • Det finnes nesten ikke ryggvirvler, siden disse har blitt knust for å få ut margen.
  • Kutt- og skrapemerker på knoklene.
  • Merker etter slakteteknikker som ligner på de som finnes hos andre dyr.
  • Spor etter matlaging, for eksempel brente knokler.
  • Og den mest åpenbare: Spor etter menneskebitt.

Referanse:

Cole mfl: Assessing the calorific significance of episodes of human cannibalism in the Palaeolithic. Nature Scientific Reports, 2017. DOI: 10.1038/srep44707.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.