Rykter om et land vest for Grønland, med trær og rikt dyreliv, nådde Italia i Middelalderen, ifølge ny forskning.

Munken Galvaneus Flamma levde mellom år 1283 til 1345 i Milano i Italia. Han skrev flere bøker om historiske temaer.

Mot slutten av livet satte han seg fore å skrive hele verdenshistorien.

Her nevner han blant annet Grønland, Island og et land som ligger vest for dem: Markland.

Dette var et navn vikinger ga til det som i dag er foreslått å være Labrador i Canada.

Flammas referanse er den tidligste omtalen av Amerika i Middelhavsområdet, ifølge studien. Det viser at historier om et nytt land sirkulerte lenge før italienske Kristoffer Columbus satte fot på kontinentet i 1492.

Gjenfunnet i 2013

Galvaneus Flammas verk om verdenshistorien heter Cronica universalis, og ble aldri fullført. Det er skrevet på latin. I innledningen skrev Flamma at verket skulle bli på 15 bøker. Midt inne i den fjerde boka stoppet det imidlertid opp.

Bøkene ble gjenoppdaget i 2013, ifølge studien. De er fremdeles upublisert, men er planlagt å utgis. Verket eksisterer i ett kjent eksemplar som er privateid.

Den italienske litteraturprofessoren Paolo Chiesa har gått igjennom tekstene. I en studie publisert i tidsskriftet Terrae Incognitae, skriver han om passasjen som omtaler nordområdene og «Markland».

Ifølge islandske sagaer er dette er et navn som Leiv Eiriksson ga til et skogkledd land vest for Grønland.

Dro på oppdagelsesreise

Kristoffer Columbus er kjent som den som oppdaget Amerika, men vikingene var der flere hundre år tidligere.

Norrøne bosatte seg på Grønland i år 986. Derfra gikk ferden videre til Amerika rundt år 1000, ifølge islandske sagaer.

Grønlendingenes saga forteller at handelsmannen Bjarne Herjolfsson så nytt land vest for Grønland da skipet hans kom ut av kurs på vei til Grønland. Men han gikk ikke i land.

Sagaene sier videre at Leiv Eiriksson satte ut for å finne landet noen år senere. Han seilte langs kysten av Amerika. Tre steder er beskrevet. Han kom først til det han kalte «Helleland». Landet var var goldt og nakent «som en eneste helle», ifølge Heimskringla.no.

Det neste stedet de kom til var betydelig bedre. Her var det en hvite sandstrender, og flat, skogkledd mark. Leiv ga plassen navnet Markland som betyr skogland. Mark kan også bety gress.

Vinland

På den tredje plassen Leiv og de andre dro til, slo de seg ned for vinteren. Her var det gode forhold. Det var rikelig med fisk, nesten ikke frost og mye mat til dyra. Ifølge sagaen fant de vindruer i villmarka. Landet ble derfor kalt for Vinland.

Sagaene beskriver flere reiser til Amerika. Blant annet blir det fortalt at vikingene hadde kontakt med urbefolkningen, som de kalte skrælinger.

Det finnes ett arkeologisk bevis for at norrøne var i Amerika. På 1960-tallet gravde arkeolog Anne Stine Ingstad, og ektemann og forfatter Helge Ingstad, frem rester av en norrøn bosetning.

Bosetningen ble funnet ved L'Anse aux Meadows på Newfoundland. Det ble blant annet funnet rester av flere hus og en smie, en ringnål av bronse og et spinnehjul av kleberstein. Funnet ble datert til å være fra rundt år 1000.

Skrev om landene helt i nord

Fortellinger om vikingens reiser, nådde tydeligvis Milano.

Galvaneus Flamma skrev om landområdene langt mot nord, da han fortalte om klima og landområder bortenfor Norge:

«Seilere som drar til danske og norske farvann, sier at nordover, bortenfor Norge, er Island, lenger frem er det en øy som heter Grolandia (Grønland), hvor Nordstjernen forblir bak deg, mot sør».

«I dette landet er det hverken hvete, vin eller frukt; mennesker lever av melk, kjøtt og fisk. De bor i underjordiske hus og tør ikke snakke høyt eller lage støy, av frykt for at ville dyr hører og sluker dem. Der lever enorme hvite bjørner, som svømmer i sjøen og bringer forliste sjømenn til kysten. Der lever hvite falker som er i stand til lange flyturer, som sendes til keiseren i Katai.»

Kjemper i vest

Videre forteller han at det skal finnes et land vest for Grønland. Han skriver altså at det heter Markland, et av navnene vikingene ga til Amerika.

«Videre vestover er det et annet land, kalt Marckalada (Markland), hvor kjemper bor; i dette landet er det bygninger med så store steinheller at ingen kunne bygge med dem, bortsett fra enorme kjemper.»

Han har fått høre at det var et grønt land med rikt dyreliv.

«Det er også grønne trær, dyr og en stor mengde fugler.»

Han påpeker at kunnskapen om dette landet er usikker.

«Imidlertid var ingen sjømann noensinne i stand til å vite noe sikkert om dette landet eller om dets egenskaper.»

– Viser at kunnskapen gikk begge veier

Jon Vidar Sigurdsson er instituttleder ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo. Han er ekspert på vikingtid og nordisk middelalder.

– Det er en veldig morsom studie, sier Sigurdsson til forskning.no.

– Det interessante med denne fortellingen er at det er kanskje første gang i middelalderen at vi hører noen i Sør-Europa fortelle om disse områdene så langt nord. Det viser at kommunikasjonen og kunnskapen går begge veier.

Kristelig elite

Eliten i Norge og Island dro på pilgrimsferder til Europa i middelalderen, forteller han. Flere kunne latin, som på en måte var datidens engelsk.

– På veien ned til Roma, så ville du selvsagt bli spurt om hvor du kommer fra. Det er ikke sikkert så mange i Sør-Europa kjente til beliggenheten av Island eller Norge i denne perioden, men interessen for geografi var stor. Det er opplagt at man på sine reiser informerer ikke bare om steder som man kommer fra, men også områdene rundt.

Eliten i middelalderen hadde store nettverk som gikk over hele Europa, sier Sigurdsson.

– Det gjelder særlig for den kristne eliten, de kjente de samme verkene, var ofte utdannet på de samme stedene. Den kristne eliten var godt lærd og hadde internasjonale forgreninger, det er derfor trolig at kunnskapen om Markland har nådd ned dit.

Mystisk i periferien

Galvaneus Flammas hadde tydeligvis kjennskap til isbjørn og hvite falker i nordområdene.

– Hvite falker var et viktig maktsymbol i hele Europa. Den norske kongen fikk falker fra Grønland som han sendte videre som gaver til konger og fyrster i Europa, sier Sigurdsson.

Flamma skriver at i Markland bor det kjemper.

– Her blander man kanskje litt sammen. Men når det gjelder sagaskrivingen på 1200 og 1300-tallet så var sånne beskrivelser ikke uvanlig om områder ute i periferien. De var litt mystiske og hadde denne typen vesener.

– Dette er egentlig en del av verdensbildet man kjenner til fra nord i denne perioden.

At det visst nok var store steiner i Markland kan være hentet fra mange fortellinger. I Eirik Raudes saga står det for eksempel at i Markland møtte de fem skrælinger, og at der fantes det ingen hus, men at menneskene bodde i huler, forteller Jon Vidar Sigurdsson.

Referanse:

Paolo Chiesa: «Marckalada: The First Mention of America in the Mediterranean Area (c. 1340)», Terrae Incognitae, 16. juli 2021.