Var vikingenes kongehaller malt, og i så fall med hvilken farge? Det har arkeologer fra hele landet forsøkt å finne ut. (Foto: Sagnlandet Lejre)
Var vikingenes kongehaller malt, og i så fall med hvilken farge? Det har arkeologer fra hele landet forsøkt å finne ut. (Foto: Sagnlandet Lejre)

Forskere krangler om vikingtidens farger

På et seminar om farger i vikingtiden ble det opphetet debatt om fargevalget til en rekonstruert kongehall.

Publisert

Kongehallen i Lejre

I 2009 ble kongehallen i Lejre gravd ut, en av vikingtidens største bygninger.

Sagnlandet Lejre har satt i gang en rekonstruksjon av hallen i full størrelse, blant annet med en støtte på 65 millioner kroner fra A.P. Møller og Hustru Chastine Mc-Kinney Møllers Fond til almene Formaal.

De første eiketrærne til bygget har blitt felt, men arkeologene vet fortsatt ikke hvilken farge hallen skal få.

(Kilde: sagnlandet.dk)

Var vikinghusene hvite eller røde? Hvilke farger var populære i hvilken periode? Og kan man egentlig si noe konkret om en gammel kultur på bakgrunn av fargen på en 1000 år gammel trebit?

Slike spørsmål førte til en spennende debatt på seminaret Fargerike Vikinger, avholdt i Sagnlandet Lejre i Danmark.

Fortidens farger har blitt aktuelle i forbindelse med senterets planlagte gjenoppbygging av en kongehall fra vikingtiden.

Forskerne vet fra utgravinger at kongehallen var 60 meter lang, noenlunde oval og bygget av eikeplanker. Men om hallen var rød, blå eller trefarget, viser ikke funnene.

En rekke danske forskere samlet seg til seminaret for å kaste lys over fortidens fargepreferanser.

Velmenende konservering på 1800-tallet

For selv om arkeologene har funnet en rekke tregjenstander fra vikingtiden med farger, er usikkerheten stor, forteller kjemiker Mads Chr. Christensen fra Nationalmuseet.

Likevel fremhever han enkelte hint:

– Tregjenstander funnet i Gorm den Gamles gravkammer i Jelling, var sannsynligvis malt med hvitt, rødt, grønt, svart og gult. De kan dateres til om lag år 960, forteller Christensen.

Fargene er ikke lenger tydelige, men med kjemiske studier har Christensen sporet pigmenter fra de ulike fargene. Men det hersker fortsatt stor usikkerhet omkring styrken på fargen, forklarer han:

– Vi kan bare konstatere at fargene har vært til stede, men ikke intensiteten.

Dessuten forteller Christensen med en litt oppgitt mine at trestykkene på 1800-tallet ble malt med et beskyttende lag av en antagelig velmenende konservator, noe som dessverre gjør resultatene enda mer usikre.

Omstridt hvitkalking

Andre forskere har en helt annen teori om fargevalget i vikingtiden. De mener vikingenes hus, i hvert fall kongehallene, har vært skinnende hvite.

– På utgravingene av kongehallene i Tissø og Lejre har vi funnet spor av kalk. Derfor tror jeg husene har blitt kalket hvite, fremhever Josefine Franck Bican, som er forskningsassistent ved det danske Nationalmuseet.

– Det er sannsynlig av flere årsaker, forklarer hun:

Den hvite fargen kunne sees på lang avstand, noe som kunne være nyttig, både som statussymbol og peilemerke.

Hvis vikingene kalket husene både på innsiden og utsiden, kunne det virke som isolering og gi et godt inneklima.

Hvitkalking innendørs gir mer lys, noe som har vært nødvendig i de mørke månedene.

Bican hevder også at kongehallene må ha hatt vinduer, noe som førte til mye debatt på seminaret.

Skal kongehallen egentlig kalkes hvit innendørs for å møte vikingtidens standarder? (Foto: Sagnlandet Lejre)
Skal kongehallen egentlig kalkes hvit innendørs for å møte vikingtidens standarder? (Foto: Sagnlandet Lejre)

Glassperler vitner om ny mote

Det skjedde spennende ting med fargene opp mot vikingtiden, mener Henriette Lyngstrøm, forsker ved SAXO-instituttet ved Københavns Universitet.

Basert på en sammenligning av fargede glassperler kan man kanskje se et skifte i fargemoten, forteller hun.

– Når vi sammenligner glassperler datert til henholdsvis 600-tallet og 700-tallet, er det tydelig forskjell på farger og mønstre. På 600-tallet var perlene stort sett rødbrune og ensfargede. På 700-tallet har de flere og sterkere farger, forteller hun.

Så selv om glassperlene ikke kan si noe spesifikt om vikingtiden, som normalt regnes fra år 800 til 1050, mener Lyngstrøm at det peker mot et skifte i fargemoten. Men det er veldig usikkert, slår hun fast.

Ulike oppfatning av farger

Flere forskere er skeptiske til å rekonstruere fargene på kongehallen. For hvordan kan man vite om vi er enige med vikingene om hva en farge er?

– Flere historiske kilder tyder på at romerne oppfattet farger på en helt annen måte, forteller Amalie Skovmøller, som også er forsker ved SAXO-instituttet ved Københavns Universitet.

De oppfattet kanskje farger like mye som et uttrykk for forskjellig lysfall og tekstur som selve oppfatningen av rød, gul eller grønn.

– Begrepet purpur brukes for eksempel i historiske tekster til å beskrive en havoverflate og et skjær i en kvinnes øyne, ikke bare den lilla fargen, forklarer Skovmøller.

Det samme kan gjelde vikingene, foreslår hun.

En umulig oppgave

I det hele tatt var det ikke mye som var hellig under fargeseminaret. Selve premisset for å gjenoppføre en autentisk versjon av kongehallen ble ivrig diskutert.

– For hva betyr autentisk? spurte Tobias Jespersen fra SAXO-instituttet, som nettopp har skrevet en masteroppgave om emnet.

Han henviste til en varig diskusjon om dette blant arkeologer: Kan noe bli autentisk hvis det er en rekonstruksjon?

– Uansett hvilken farge vi velger, så vil rekonstruksjonen av kongehallen alltid være inautentisk. Vår oppgave som fagfolk er egentlig umulig: å gjenskape fortiden, sier han.

Noen av forskerne foreslo at kongehallen kunne males i ulike farger i ulike perioder for å komme utenom problemet.

Forskerne i Sagnlandet Lejre, som står bak prosjektet, fortsetter sine undersøkelser på feltet.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.