Urbefolkningen i Australia har laget hulekunst av forskjellige slag i titusenvis av år, og noen av kunstverkene er opp mot 50 000 år gamle, ifølge avisa Sydney Morning Herald.

Og det finnes mye hulekunst i Australia. Menneskeformer, prikker, kroppsdeler, hender, bumeranger og forskjellige dyr er bare noen av motivene som dukker opp under fjelloverheng eller i huler på det australske fastlandet.

En australsk forskegruppe har nå undersøkt et lite hulrom under et overheng kalt Yilbilinji, i Limmen-nasjonalparken, nord i Australia.

Her fant de miniatyr-hulekunst, som forskerne kaller ekstremt sjeldent blant hele verdens utvalg av hulekunst.

Blant hundrevis av forskjellige typer hulekunst fant forskerne 17 eksempler på miniatyrer som noen har laget på huleveggene. Alle disse avbildningene er mindre enn 12 cm lange, og alle er laget ved hjelp av stensiler.

En liten figur har blitt plasser på fjellet, og hvit maling har blitt kastet eller sprutet over figuren, slik at det blir et «avtrykk» igjen.

Forskerne har undersøkt og beskrevet disse hulemaleriene, og også testet ut metodene som urbefolkningen kan ha brukt når disse mini-hulebildene ble laget. Resultatene er beskrevet i tidsskriftet Antiquity.

Bivoks

Forskerne har ikke gjort noen forsøk på datere disse avbildningene, og hvorfor akkurat disse verkene er i miniatyr er et mysterium. Men forskerne har noen tanker om hva dette egentlig er for noe, som vi skal komme tilbake til.

Miniatyrene er blant annet avbildninger av små menneskefigurer, flere bumerang-former, noen dyreformer og flere abstrakte linjer.

Mest sannsynlig er det brukt bivoks til å lage små figurer som er klistret på steinen, ifølge forskerne. Forskerne tror det har blitt brukt et mykt og formelig materiale, siden figurene har myke og buede former.

Bivoks fungerte bra til å lage disse figurene, ifølge de eksperimentelle arkeologiske forsøkene. Men aboriginere fra flere forskjellige deler av Australia hadde alltid med seg en liten ball med bivoks, i tillegg til andre viktige materialer og redskaper i et lite sett, ifølge tidligere antropologisk forskning.

Det ble blant annet brukt som lim og til reparasjon og tetting av spyd eller harpuner. Dermed mener forskerne at det er god grunn til å tro figurene er laget med bivoks og maling.

Magi?

Hvem som lagde disse figurene og hvorfor de ble laget er foreløpig ubesvarte spørsmål, men forskerne har hørt med den lokale urbefolkningsgruppen, kalt Marra-aboriginere.

Forskerne hevder to eldre menn fra Marra-folket viste en slags tilbakeholdenhet og frykt når det var snakk om disse nyoppdagede figurerene. Forskerne viser til tidligere beskrivelser, som drar en kobling mellom forskjellige typer magi og hulekunst.

Dette blir beskrevet som egen type magi, som utøves gjennom produksjon av hulekunst. Men det er uklart om disse figurene er koblet til denne typen magi.

En annen mulighet er at figurene er laget av barn, som øver seg eller gjør som de voksne rundt seg. John Bradley, som er forsker ved Monash Indigenous Studies Center i Australia, har tidligere dokumentert hvordan små barn lager små figurer av bivoks blant forskjellige aboriginer-folk.

Men dette er spekulasjoner, og forskerne mener det fortsatt er mange ubesvarte spørsmål rundt disse mini-figurene.

Referanse:

Brady mfl: A rare miniature and small-scale stencil assemblage from the Gulf of Carpentaria: replication and meaning in Australian rock art. Antiquity, 2020. DOI: 10.15184/aqy.2020.48. Sammendrag

Les også

Verdens eldste hulemalerier laget av «moderne mennesker» er funnet, ifølge ny studie