Denne lille klumpen ble tygget på av noen i dagens Sør-Sverige for 10 000 år siden. Den består av harpiks fra bjørk. (Bilde: Natalija Kashuba/Stockholm University)
Denne lille klumpen ble tygget på av noen i dagens Sør-Sverige for 10 000 år siden. Den består av harpiks fra bjørk. (Bilde: Natalija Kashuba/Stockholm University)

Forskere har funnet 10 000 år gamle skandinaviske gener i ur-tyggis

Disse små klumpene med harpiks ble tygget på av folk som levde i dagens Sverige for nesten 10 000 år siden. Men hvem var disse menneskene?

Publisert

Hvem var det som flyttet inn i og bodde i Skandinavia i perioden etter at isen begynte å trekke seg tilbake for mer enn 11 500 år siden?

Nå har DNA-teknikker blitt gode og tilgjengelige nok til å trekke ut arvemateriale fra levninger etter mennesker som levde for mange tusen år siden, og nå har forskere klart å trekke ut DNA fra bjørkeharpiks.

Harpiks er et seigt materiale som utvinnes ved å varme opp bjørkebark, og som blant annet ble brukt som lim til steinverktøy og våpen. Men den kan også tygges som tyggegummi.

Utgravninger av funnstedet på 1990-tallet. Først nå har det blitt mulig å undersøke disse tyggegummiene. (Bilde: Per Persson/Stockholm university)
Utgravninger av funnstedet på 1990-tallet. Først nå har det blitt mulig å undersøke disse tyggegummiene. (Bilde: Per Persson/Stockholm university)

– Vi fant over hundre av disse harpiksklumpene, forteller Per Persson til forskning.no. Han er arkeolog og forsker ved Kulturhistorisk museum i Oslo, og har ledet harpiks-prosjektet sammen med arkeologer og genetikere i Norge og Sverige.

Persson var også med på utgravningene der harpiksen ble funnet, i Huseby Klev i vest-Sverige.

– De knadde den varme harpiksen med hendene, men den kan også tygges, sier Persson.

Noen av disse klumpene hadde tannmerker i seg, som betyr at de har vært tygd på. Basert på tannmerkene, anslår forskerne at tyggerne var mellom fem og atten år gamle.

Dermed var det også en mulighet for at noe av spyttet eller arvematerialet fra disse menneskene kunne ha blitt lagret i harpiksen.

Og forskerne fant biter av menneske-DNA i flere klumper med harpiks. Etter å ha analysert resultatene, mener forskerne å ha funnet den genetiske profilen til tre forskjellige mennesker som levde for nesten 10 000 år siden.

Karbondateringen viser at harpiksen er rundt 9880-9540 år gamle.

Men hvem var disse menneskene?

Teoriene om befolkningen av Skandinavia går ut på at det først kom jegere og sankere fra Vest-Europa for over 11 000 år siden, som reiste opp langs kysten av Norge. Rundt tusen år senere kom det også folk fra nordøst, gjennom dagens Nord-Russland og Finland.

Disse gruppene kan ha møttes og blandet seg i Skandinavia. Det er få levninger etter mennesker som kan DNA-testes, men det har vært mulig på noen levninger som har blitt funnet i dagens Sverige og Norge.

Disse representerer en egen genetisk gruppe, kalt skandinaviske jegere og sankere, som er en genetisk kombinasjon av vestlige og østlige jegere og sankere fra denne tiden.

– Mennesker som disse finnes ikke lenger i dag. Deler av DNA-et deres finnes fortsatt hos mennesker som lever i dag, men det er ingen som har den samme sammensetningen, sier Persson.

Det viser seg at de nyoppdagede genene fra harpiksen passer godt sammen med de andre, såkalte skandinaviske jegerne og sankerne. Resultatene tyder på at de har litt mer til felles med de vestlige genene, men ikke betydelig, ifølge forskningen, som er publisert i tiddskriftet Communications Biology.

Men det er ikke bare genene som viser at folk fra flere forskjellige steder endte opp i Skandinavia.

Verktøy

Steinverktøy har blitt laget med flere forskjellige teknikker, som arkeologene antar at forskjellige folkegrupper har tatt med seg og kanskje lært bort etterhvert som de har beveget seg rundt.

I Skandinavia finnes det eksempler på forskjellige typer teknikker. Noen kan spores østover, mens andre kommer fra sør.

Restene etter verktøyproduksjonen som ble identifisert på denne arkeologiske utgravningen i Sverige, tyder på at de brukte teknikker som kom fra øst. Hege Damlien ved Universitet i Oslo har vært med på å analysere disse restene.

Men forskerne understreker at disse forskjellige teknikkene finnes i nærheten av hverandre, og at kunnskapen folkene hadde ikke trenger å henge sammen med hva slags genetikk de hadde.

Flere harpiksklumper kan holde på DNA

Persson forteller at disse harpiksklumpene ikke er et spesielt vanlig funn på arkeologiske funnsteder fra denne perioden, men at det heller ikke har vært så mye interesse for dem.

– Jeg har aldri funnet noen av disse i Norge, sier Persson.

Persson og de andre forskerne bak den nye artikkelen har altså vist at det går an å trekke ut gammelt DNA fra harpiks, noe som betyr en ny kilde til kunnskap om hvem som for eksempel levde i Skandinavia for nesten 10 000 år siden.

– Til nå har den vanligste kilden til DNA vært menneskeben, men det finner man ikke i alle områder.

Bare noen få forskjellige personer fra denne perioden i skandinavisk historie har blitt DNA-testet til nå - blant annet fra Søgne i Sør-Norge, Steigen i Nordland og fra Sør-Sverige.

– Vi får se om det dukker opp mer harpiks som kan testes i framtiden.

Referanse:

Kashuba mfl: Ancient DNA from mastics solidifies connection between material culture and genetics of mesolithic hunter–gatherers in Scandinavia. Communcations biology, 2019. DOI: 10.1038/s42003-019-0399-1. Sammendrag