Bygningen ligger på en liten øy i innsjøen Tere-Khol i sør-Sibir
Bygningen ligger på en liten øy i innsjøen Tere-Khol i sør-Sibir

Dette mystiske byggverket i Sibir kan ha vært et kloster

Forskere tror bygningen fra 700-tallet ble forlatt kort tid etter at det ble bygget ferdig.

Stedet kalles Por-Bajin eller Por-Bashyn, og ligger stille for seg selv på en øy i en liten innsjø, helt sør i dagens Russland, ved grensen til Kina. Bygningskomplekset dekker nesten hele øya, og muren rundt bygningene måler rundt 215 ganger 162 meter.

En nederlandsk og russisk forskergruppe har gjort en ny karbon-14-datering av trestokker som ble brukt i konstruksjonen av dette komplekset.

Forskerne mener dateringen viser at treet ble hugget ned i år 777, når de antar at konstruksjonen startet. Akkurat hvorfor de klarer å komme fram til en så presis datering, skal vi komme tilbake til. Forskningen er publisert i tidsskriftet PNAS.

Men hva er dette digre komplekset, og hvem bygget det?

Et palass?

Por-Bajin ble gravd ut i et stort prosjekt rundt 2007, og har siden gitt oss mye arkeologisk kunnskap.

Den russiske arkeologen Irina Arzhantseva med flere har samlet mye av arbeidet i en bok, hvor de blant annet beskriver en tydelig kinesisk innflytelse på arkitekturen.

Hele strukturen blir koblet til uigurene, folkegruppen som i dag lever hovedsakelig i Kina. Uigurene er av tyrkisk avstamning, og levde på nomadisk vis på steppene i Asia i lang tid.

Og på deler av 700- og 800-tallet eksisterte det digre Uigur-khaganatet, et svært rike som strakk seg over blant annet dagens Mongolia og Russland. Riket ble styrt av flere uighurske khaner, også kalt keisere. Det samme ordet følger den mest berømte khanen, Djengis Khan, som etablerte det mongolske riket på 1100-tallet.

Por-Bajin hadde sannsynligvis en eller annen funksjon i det uigurskhe riket, men arkeologene fant nesten ikke spor etter levd liv innenfor murene. Det har blitt spekulert på om det var en festning eller palass.

Det var veldig lite rester eller spor etter mennesker, noe som sannsynligvis betyr at det ble forlatt kort tid etter at det ble ferdig. Det var for eksempel ingen spor etter ovner for oppvarming, noe som trengs i den sibirske vinteren, ifølge PNAS-artikkelen.

Og ifølge den nye, presise dateringen, var dette sannsynligvis et kloster.

En 3d-modell av hvordan anlegget kan ha sett ut da det var nytt.
En 3d-modell av hvordan anlegget kan ha sett ut da det var nytt.

Død verdensreligion

Forskerne bak den nye artikkelen mener dateringen til år 777 gir en klar pekepinn på hva dette bygget var for noe. Historiske kilder viser at riket ble ledet av uigur-lederen Tengri Bögü Khan da anlegget ble bygget, ifølge denne dateringen.

Denne khanen gjorde tydeligvis et kontroversielt grep, og ga Uigur-rikets en offisiell religion: Manikeisme, en religion som var svært utbredt på midten av det første årtusenet e.Kr. Du kan lese mer om denne kompliserte religionen på Wikipeda.

Dette ble etterfulgt av et stort opprør mot denne religionen, noe som kan forklare at dette komplekset nesten ikke ble brukt etter at det var ferdig. Dette betyr at det ble bygget som en form for kloster, spekulerer forskerne.

Karbondatering

Forskerne har brukt en spesiell teknikk for å lande på det veldig spesifikke årstallet i dateringsarbeidet, nemlig 777 e.Kr. Vanligvis gir karbondatering en mer omtrentlig datering, med feilmarginer.

Karbondatering er basert på at radioaktiv karbon blir tatt opp av alle levende organismer mens de lever. Dette radioaktive karbonet blir skapt i atmosfæren på grunn av kosmisk stråling, omtrent i en jevn mengde hvert år.

Når organismen dør, begynner dette radioaktive karbonet å forsvinne. Ved å analysere hvor mye karbon som har blitt borte, kan forskere anslå når et menneske eller et tre var i live. Du kan lese en mer grundig gjennomgang av teknikken på forskning.no.

Men noen år blir det produsert mye mer radioaktiv karbon enn vanlig, kanskje på grunn av økt kosmisk stråling fra solen. Dette mener arkeologene de kan utnytte i dateringsarbeidet.

En av disse kraftige økningene skjedde i år 775, kalt en Miyake-hendelse. Denne økningen har blitt registrert i årringer i trær fra flere forskjellige steder i hele verden som var i live dette året, noe som gir en pålitelig måling. Trær lagrer mye informasjon om blant annet atmosfæren hvert år i årringene, en annen viktig del av radiokarbon-dateringen.

Forskerne fant igjen denne økningen i år 775 i årringene i trærne som ble brukt til å konstruere Por-Bajin. Deretter var det bare å telle årringer til den ytterste, ved barken, for å se når treet ble felt. Dette ga dem en pålitelig datering til år 777, ifølge dem selv.

Referanse:

Kuitems mfl: Radiocarbon-based approach capable of subannual precision resolves the origins of the site of Por-Bajin. PNAS, 2020. DOI: 10.1073/pnas.1921301117 . Sammendrag

Powered by Labrador CMS