Oversiktskart som viser georadar-bilder av den gamle hovedstaden. De grå feltene viser hva som ligger under bakken, og det er lagt oppå et satellittbilde av stedet.
Oversiktskart som viser georadar-bilder av den gamle hovedstaden. De grå feltene viser hva som ligger under bakken, og det er lagt oppå et satellittbilde av stedet.

Dette er mongolenes gamle hovedstad Karakorum

Djengis Khan skal ha valgt stedet og satt opp leir her, og sønnen og etterfølgeren Ögedei grunnla byen.

Mongolen Djengis Khan erobret og herjet seg vei gjennom Asia og Øst-Europa på begynnelsen 1200-tallet. Erobringene strakk seg helt fra Stillehavskysten i øst til dagens Polen og Ungarn.

Resultatet var det største sammenhengende riket i verdenshistorien, fram til det begynte å falle fra hverandre mot slutten av 1200-tallet. Da gikk det mongolske kjemperiket over i mindre deler, som ble styrt av forskjellige folk og slektninger av Djengis Khan.

Her finnes Karakorum i dag

Misjonær i Mongolia

Mongolene var først og fremst et nomadisk folk, og tradisjonelle byer var ikke et vanlig syn på de mongolske steppene. Men etter Djengis Khans bortgang, skal hans etterfølger og sønn Ögedei Khan ha grunnlagt byen Karakorum, på et sted Djengis Khan hadde pekt ut.

Den neste etterfølgeren, Möngke Khan skal ha utvidet og bygget ut byen.

Dette beskrives i historiske kilder, og omtales i en ny studie i tidsskriftet Antiquity. Ifølge studien ble denne byen sett på som et viktig sted av de mongolske herskerne, og khanen skulle oppholde seg i byen i lengre perioder to ganger i året.

Mange beskrivelser fra Karakorum kommer fra en misjonær og diplomatisk utsending for den franske kongen, kalt Willem van Rubroek. Han skrev detaljert om byen etter å ha vært der på 1250-tallet, og en oversettelse av hans beskrivelser ligger på nettsidene Washington University.

Rubroek beskriver en liten by med et lite palass, sammenlignet med de han kjente fra Frankrike. Samtidig beskriver han møter med mongoler og folk og fanger fra steder langt unna Mongolia. Han beskriver møter med blant annet en munk fra Armenia og en kvinne fra Lorraine i Frankrike, ifølge denne tolkningen publisert i 1987.

Den nye studien i Antiquity beskriver georadar- og magnetometer-undersøkelser av Karakorum. Dette er teknikker som blant annet bruker radar til å skimte strukturer under bakken, og kan brukes til å avdekke arkeologiske funn uten å grave opp.

Gjellestadskipet ble avdekket ved hjelp av georadar, og du kan lese mer om teknikken på forskning.no. Teknikken har også blant annet blitt brukt til å kartlegge romerske byer.

Men hva fant forskerne under bakken i Karakorum?

Kartlegging av Karakorum ved hjelp av georadar.
Kartlegging av Karakorum ved hjelp av georadar.

Spredt by

Selve byen var omkranset av bymurer, men forskerne bak den nye studien mener å dokumentere at byen strakk seg lengre ut enn tidligere antatt.

En kartlegging av byen ble gjort på slutten av 1800-tallet, da Karakorum ble gjenoppdaget av russiske arkeologer. Arkeologene fra blant annet Tyskland og Mongolia har brukt dette kartet som utgangspunkt, men de har også brukt georadar på et stort område rundt bymurene.

Selv om det er bygg og bygningskomplekser utenfor byen, er det også store områder som nesten ikke har noen tegn på bosetninger. Forskerne spekulerer i om disse områdene ble holdt åpne for å ha plass til store teltleire utenfor murene.

Her finner de bygninger som ligger utenfor, og spesielt langs veier som fører inn mot byen. De finner også at det er klart mest rester, skrot og tegn på bosetning i midten av området innenfor bymurene.

Her kan du se hele oversiktskartet. Firkanten i midten av bildet er de gamle bymurene, og Erdene Zuu er et mer moderne Buddhist-kloster.
Her kan du se hele oversiktskartet. Firkanten i midten av bildet er de gamle bymurene, og Erdene Zuu er et mer moderne Buddhist-kloster.

En fremmed by

Forskerne understreker at Karakorum er en helt spesiell type by. De kaller det en implantert by, siden byen ikke ble til på en organisk måte, men grunnlagt som et administrativt og delvis politisk senter. De understreker også at beboerne i byen ikke var lokale, men folk fra hele riket.

De tolker byen som et fremmed element i dette landskapet, siden de lokale nomadene egentlig ikke trengte eller brukte byen.

Buddhistklosteret Erdene Zuu som står på det gamle palasset i Karakorum.
Buddhistklosteret Erdene Zuu som står på det gamle palasset i Karakorum.

Karakorum var i bruk fram til midten av 1300-tallet, da det mongolske Yuan-dynastiet i Kina gikk i oppløsning. I lang tid etter det ble byen brukt av Yuan-medlemmer som flyktet fra Kina, ifølge forskerne i Antiquity. Etter hvert ble byen forlatt og glemt.

I dag står et av Mongolias eldste Buddhist-klostre rett utenfor restene av Karakorum. Ifølge forskerne ble tempelet bygget i 1586 på ruinene av palasset i Karakorum.

Referanse:

Bemmann mfl: Mapping Karakorum, the capital of the Mongol Empire. Antiquity 2021. DOI: 10.15184/aqy.2021.153. Sammendrag

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS