Matrekonstruksjon har begynt å nå det moderne kjøkkenet, og oppskrifter på havregrøt, loff og saus fra flere tusen år siden ser dagens lys.
Gjæren fra krukkene kan ha blitt påvirket av museets luft og besøkende. En molekylærbiologi skal nå undersøke om gjæren faktisk stammer fra det gamle egypt. (Foto: Seamus Blackley)
I forrige uke kunne Seamus Blackley, forskeren som er mest kjent for å ha oppfunnet spillkonsollen Xbox, lage en surdeigsloff med gjær som ble skrapt ut av 4500 år gamle egyptiske krukker som står i Peabody Museum på Harvard University.
Blackley tok ut gjærsporer fra bitte små porer i krukkenes keramikk. Han laget deretter surdeigsbrød med gjærsporene.
En av samarbeidspartnerne, egyptologen Serena Love fra University of Queensland, kunne fortelle at brødet var smakfullt og godt.
– Mat setter deg i kontakt med menneskeheten fra fortiden, sier hun til The Guardian.
Tredjemann i gruppen, molekylærbiolog Richard Bowman, forsøker nå å kartlegge genomene til de tidligere gjærsporene og sammenlikner disse med nye sporer.
Kjøp og salg av brød på en fresco fra Pompeii. (Foto: Azoor Photo/Alamy Stock Photo)
Gjæren går i dvale
Teamet er ikke det første som har forsøkt å bruke gjærsporer fra eldgamle kilder.
En gruppe fra Israel laget øl med gjær fra vin- og ølmugger som ble funnet i arkeologiske utgravinger i mai.
Selv om det er kjent at mikroorganismer som gjær kan gå i dvale, er det likevel ikke hundre prosent sikkert at gjærsporene faktisk stammer fra bakverk i det gamle Egypt.
Gjæren kan nemlig være smittet av nyere gjærsporer fra lufta eller fra mat og mennesker som har vært innom museet.
Bowman jobber nå for å verifisere gjærfunnene.
– Vi må isolere dem, sekvensere dem og sammenligne genomene med de moderne prøvene og se det genetiske avviket, sa han til The New York Times.
