Diagrammet viser hvordan konstruksjonen ser ut i dag. Den er mer enn 140 meter lang.

Dette 140 meter lange byggverket i den arabiske ørkenen er 7.000 år gammelt. Hva ble det brukt til?

Det har blitt funnet hundrevis av disse steinbyggverkene ute i ørkenen på den arabiske halvøy. Nye arkeologiske undersøkelser kan gi noen hint til hvordan de ble brukt.

Hva er disse steinstrukturene? Det finnes svært mange av dem og de er spredt over et digert geografisk område.

Og de er svært gamle. Mange dateres til å være over 7.000 år gamle, som gjør dem omtrent like gamle som verdens eldste bystater.

De kalles «mustatil» som betyr rektangel på arabisk. Siden 1970-tallet har de blitt kartlagt, og de aller fleste finnes i områdene rundt de gamle oase-stedene Al-'Ula og Khaybar i dagens Saudi-Arabia.

En studie fra 2021 viste hvordan disse steinkonstruksjonene delte mange likhetstrekk, selv om det også er store variasjoner. De varierte mellom 20 og 600 meter, og forskerne kunne ikke slå fast om de lå orientert i samme retning.

Men de er rektangulære og består ofte av en hovedinnhegning med lave gjerder, et smalt inngangsparti og noe forskerne kaller «hodet», som er et parti i enden av rektangelet.

Forskerne går ut fra at mustatilene ble brukt til en type ritualer. Varianter av disse ritualene kan ha vært kjent over et stort område, siden mustatilene bærer såpass mange fellestrekk.

I en ny forskningsartikkel dokumenteres en utgravning av en mustatil og forskerne mener de finner noen hint om hvordan den ble brukt.

Oversiktbilde over en mustatil. Denne er flere hundre meter lang, men det er et eksempel, ikke den som ble gravd ut av arkeologene.

Oksehorn og magiske steiner

Mustatilen forskerne nå har sett nærmere på er rundt 140 meter lang, og radiokarbondatering av bålrester funnet på stedet tyder på at den var i bruk rundt 5.300 - 4.755 f.Kr.

Forskerne fant også rester av flere hundre husdyr. Nesten alle funnene var konsentrert rundt en slags obelisk i den sentrale kammeret, helt i enden av byggverket.

Slik ligger mustatilen i ørkenlandskapet

Denne obelisken omtaler forskerne som en betyl. Dette er et begrep som kan bety «hellig stein», ifølge Oxford-ordboken. Denne typen hellig stein er godt kjent fra religiøse tradisjoner på den arabiske halvøya i før-islamske tider, som forskerne kaller det. Denne typer steiner kunne bli tilbedt som en representasjon for en gud, skriver forskerne.

Forskerne tolker altså denne stående steinen som en betyl, og folk gjorde ofringer her. Forskerne finner blant annet mange deler av hodeskaller og avkappede horn fra kveg og geiter.

Dette er klare spor etter ritualer, mener forskerne. Slakting av dyr kan ha vært gjort i sammenheng med sosiale samlinger og rituelle fester, men forskerne har ikke funnet noen spor etter avfallet etter slike fester.

Det er vanskelig å tolke hvordan disse ritualene kan ha foregått, og forskerne mener mustatilene kan ha blitt grundig ryddet etter et slikt ritual.

Forskerne kaller dette rommet Det sentrale kammeret. De fleste av dyrelevningene var plassert i nærheten av den stående steinen, markert med bokstaven A. Denne kaller forskerne en Betyl.

Menneskelevninger

Ved denne mustatilen er det også funnet en grav. Graven ligger litt unna det sentrale kammeret med alle ofringene. Her fant arkeologene levningene til et menneske som sannsynligvis var rundt 30-40 år da hen døde.

Det er lite forskerne kan si om denne personen og hvorfor hen ble gravlagt her. Forskerne argumenterer for at levningene sannsynligvis ble flyttet til dette stedet, kanskje lenge etter personens død.

Det kan ha blitt gjort for å bruke en eldre, viktig grav for å kuppe makt i et område, ifølge forskerne.

Det er mye forskerne ikke vet om mustatilene, men forskerne vet om mer enn 1.600 stykker på den arabiske halvøya. Dermed er det kanskje mange andre hemmeligheter som kan avdekkes ved disse eldgamle konstruksjonene.

Referanse:

Kennedy mfl: Cult, herding, and ‘pilgrimage’ in the Late Neolithic of north-west Arabia: Excavations at a mustatil east of AlUla. PlOS One, 2023. DOI: 10.1371/journal.pone.0281904. Sammendrag

Powered by Labrador CMS