Maleri av Charles I av Spania, fra rundt 1550.
Maleri av Charles I av Spania, fra rundt 1550.

Denne mannen sendte de første afrikanske slavene til Sør-Amerika. Nå kan noen av dem være funnet.

Kong Charles I av Spania satte i gang slavehandelen over Atlanterhavet.

I 1518 bestemte kong Charles I av Spania at slaver kunne transporteres over Atlanterhavet, mellom vestkysten av Afrika og de spanske koloniene i Karibien og Sør-og Mellom-Amerika.

Denne slavehandelen fortsatte i forskjellige former i flere hundre år. I 1619 begynte slavehandelen i Nord-Amerika.

Men de første slavene fra afrikanske land kom altså til spanske og portugisiske kolonier i den «nye verden». Området som i dag blant annet er Mexico, var en del av Ny-Spania.

Før 1779 hadde opp mot 150 000 afrikanske slaver blitt sendt til Ny-Spania, ifølge en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Current Biology.

Det samme året ble import av slaver forbudt. Slavehandelen begynte fordi koloniene hadde behov for arbeidskraft, og den innfødte befolkningen hadde blitt kraftig redusert på grunn av krig og sykdommer som meslinger og kopper, som spredte seg fra europeerne.

En forskergruppe har nå analysert knokler som stammer fra en massegrav utenfor et gammelt sykehus i Mexico by. Det viser seg at flere av disse knoklene sannsynligvis stammer fra afrikanske slaver som ble sendt hit en gang på 1500-tallet.

Forskerne har valgt ut knokler fra tre forskjellige individer, for å se om de kunne finne ut så mye som mulig om disse menneskene med forskjellige teknikker.

Og alle tre stammer fra Afrika. De er sannsynligvis første-generasjons-slaver i Mexico, mener forskerne.

Skallene til en av individene som har blitt analysert i forskningen.
Skallene til en av individene som har blitt analysert i forskningen.

Harde liv

Karbondatering av knoklene viste at disse tre var i live en gang mellom 1436 og 1626. Dette er under den tidlige kolonitiden i Mexico, ifølge forskerne. Les mer om hvordan karbondatering fungerer på forskning.no.

DNA-analyser viser at alle stammer fra enten vest eller sør i Afrika, sør for Sahara.

Når forskerne sammenligner DNA-resultatene med moderne DNA-bibliotek fra mennesker over hele verden, ligner DNA-et mest på befolkningen i dagens sør- og vest-Afrika.

Det er heller ingen spor etter noe genetisk blanding med folk utenfor Afrika. Grunnstoff-analyser av tennene deres viser at de ikke vokste opp i Mexico, så forskerne mener det må være snakk om slaver som ble sendt til Sør-Amerika.

Forskerne finner også spor etter harde liv med mye fysisk arbeid hos de tre individene.

En av dem hadde fått skuddsår på et tidspunkt, og en annen hadde store slitasjer på skjelettet, som kan tyde på hardt fysisk arbeid. Den samme personen hadde et brudd i skinnbeinet som hadde grodd feil, som igjen førte til feilbelastning av kneet.

Tegning av conquistadoren Herman Cortez, som møtte Moctezuma II etter at Tlaxcala-indianerne allierte seg med spanjolene under krigene mot urbefolkningen. Dette bildet er fra rundt 1550.
Tegning av conquistadoren Herman Cortez, som møtte Moctezuma II etter at Tlaxcala-indianerne allierte seg med spanjolene under krigene mot urbefolkningen. Dette bildet er fra rundt 1550.

Vanlige sykdommer

Forskerne lette også etter spor av sykdom hos de antatte slavene, og de fant DNA fra sykdomsmikrober hos to av individene.

Den ene personen hadde en tropisk sykdom som fortsatt er vanlig i dag: Frambøsi.

Det er en bakterieinfeksjon som gir sår og klumper i huden, og kan lage sår i knoklene etterhvert, ifølge Store medisinske leksikon. Det kalles også Yaws, og er en relativt utbredt sykdom i visse land i dag, ifølge WHO. De rapporterer om rundt 80 000 nye tilfeller i 2018.

Bakterietypen som ble funnet i slaveknoklene tyder på at sykdommen ble spredt i Mexico på grunn av slavehandelen. Det har tidligere blitt vist at denne afrikanske typen frambøsi-bakterier har dukket opp i Mexico i århundrene etterpå.

En annen slave hadde sannsynligvis hepatitt. Forskerne fant spor etter DNA fra hepatitt B-viruset som forårsaker denne sykdommen, som fortsatt er en svært vanlig infeksjon.

Viruset angriper leveren, og kan gi alvorlig sykdom. Forskerne viser også til tidligere forskning om dette er en infeksjon som har vært med menneskeheten i hvert fall siden bronsealderen, og er spredt over store deler av verden.

Forskerne mener at disse tre individene gir et innblikk i en dyster episode i Europas og Amerikas fortid.

Referanse:

Barquera mfl: Origin and Health Status of First-Generation Africans from Early Colonial Mexico. Current Biology, 2020. DOI: 10.1016/j.cub.2020.04.002. Sammendrag

Powered by Labrador CMS