Funnet ble gjort i en ny utgraving ved byen Herculaneum, utenfor Pompeii i Italia. Mannen, som skal ha vært mellom 40 og 45 år gammel, ser ut til å ha gjort et iherdig rømningsforsøk for å unnslippe de glohete massene fra vulkanen Vesuv, uten hell.

Forskerne tror han prøvde å rømme til havet for å unngå den dødelige strømmen som raste nedover fjellsiden og over byen med en fart på nesten 100 kilometer i timen.

Skjelettet ble funnet få skritt unna det som en gang i tiden ville vært byens strand, med hodet rettet mot vannkanten. Knoklene hadde en sterk rødfarge, som arkeologene mener er blodflekker som har farget av på beina.

Italienske forskere og den italienske kulturministeren beskriver funnet som sensasjonelt, ifølge det italienske pressebyrået ANSA.

Skjelettet var omgitt av forkullet treverk og noe som likner en takbjelke fra et hus. Arkeologene tror denne kan ha knust skallen til mannen i det han forsøkte å flykte.

Enklere å gjøre funn enn i Pompeii

I nabobyen Pompeii var det en blanding av aske og pimpstein som begravet byen. I Herculaneum var det annerledes. En form for hardnet lava og aske la grunnlaget for helt andre bevaringsforhold.

Derfor er treverk og organisk materiale bedre bevart her. Arkeologene kunne derfor finne både takbjelken og metall- og tekstilrester under utgravingen av skjelettet, forteller Marina Prusac-Lindhagen. Hun er førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum i Oslo. Hun har ikke vært involvert i studien.

Funn av metall fra smykker og tekstilbiter av klær kan hjelpe forskerne med å tolke hva slags rolle folk spilte i bysamfunnet.

Det nye funnet ligner på et annet funn, fra den samme byen, som arkeologene kaller «Kvinnen med ringene». Hun ser ut til å ha tatt på seg alt hun hadde av smykker før hun flyktet fra de pyroklastiske strømmene for å redde sin rikdom, forteller Prusac-Lindhagen.

Pyroklastisk materiale er en blanding av svært varme gasser og partikler som kan utstøtes av vulkanutbrudd.

En skjebnesvanger høstkveld i år 79

Kjeglevulkanen Vesuvs mest berømte utbrudd skulle vare i to dødelige døgn. Det skal ha startet rundt klokken ett på natten, da vulkanen spydde ut en søyle av gass og vulkanske masser skyhøyt opp i luften.

Fra denne søylen begynte det snart å falle aske som skulle begrave det meste av landskapet rundt fjellet. Samme natt begynte de pyroklastiske strømmene å bevege seg nedover fjellsiden og mot byene. Disse strømmene er så kompakte at de ikke inneholder oksygen.

Strømmene beveger seg ekstremt raskt. Under Vesuvutbruddet hadde de nok kraft til å ødelegge nesten alle byggene i byene Pompeii og Herculaneum. Etter utbruddet var byene begravd under omtrent 15 meter med aske og vulkanske masser.

Første utgraving på tretti år

Byen ble gjenoppdaget da arkeologer begynte å grave ut deler av den tidlig på 1700-tallet.

Herculaneum og Pompeii er de to viktigste byene for klassisk arkeologi, ifølge Prusac-Lindhagen ved Universitetet i Oslo.

– Det er i høyeste grad et veldig viktig forskningsprosjekt, da det byr på veldig konkrete resultater, sier hun.

Funnet ble gjort under den første utgravingen som har skjedd i Herculaneum arkeologipark på nesten 30 år. Herculaneum er ikke på langt nær like kjent som byen Pompeii, til tross for at den også led en like grusom skjebne og er en viktig kilde til kunnskap om livet i antikken.

Det gis lite støtte til kultur og utgravinger som denne av ulike grunner. Forskerne har derfor ikke hatt nok ressurser til å kunne foreta store utgravinger, ifølge Prusac-Lindhagen. Hun sier at det ikke engang er nok penger til å ivareta bygningsstrukturer og annet arkeologisk materiale som allerede er funnet.

I tillegg er ikke det å grave ut skjeletter fra Herculaneum noe som haster. Materialene blir ekstremt godt bevart, og det finnes mange andre funn i verden som haster mer, forteller arkeologen.

Under utgravinger i Herculaneum på 80-tallet fant forskerne mer enn 300 skjeletter fra mennesker som hadde klynget seg sammen i båthus og nedover stranden. Ofrene her håpet sannsynligvis at båthusene ville beskytte dem mens de ventet på redningsmannskap som skulle komme sjøveien.

Ettersom skjelettet som nå er funnet er en mann, kan det støtte hypoteser om tydelige kjønnsroller i den antikke byen. Skjelettene som ble funnet i båthusene tilhører i hovedsak kvinner og barn. Skjelettene som er funnet utenfor husene og nedover mot vannkanten tilhører i hovedsak menn, forteller Prusac-Lindhagen.

Fordi skjelettet er funnet liggende alene, tror forskerne at han tilhørte et slags redningsmannskap.

Nesten ingen klarte å rømme

Mange eksperter trodde lenge at store deler av befolkningen i Herculaneum hadde klart å rømme. Men det nye funnet, sett i sammenheng med funnet av de over 300 skjelettene fra båthusene i Herculaneum, kan bety at dette ikke stemmer, ifølge Prusac-Lindhagen.

Det var mange mennesker som flyktet ned til stranden for å komme seg vekk. Men de klarte det ikke.

– De ble grillet og døde veldig raskt av den pyroklastiske bølgen, sier Prusac-Lindhagen.

Det var heller ikke slik at alle som kom seg om bord i båtene overlevde. Situasjonen var den samme i Pompeii, forteller hun.

Usikker på om takbjelken er dødsårsaken

Funnet er et viktig bidrag til kartleggingen av de siste minuttene før Herculaneum ble helt begravet, selv om det ikke gir oss helt nye opplysninger om menneskene og livet i byen, ifølge Prusac-Lindhagen.

– Det kan støtte hypoteser knyttet til hvorvidt det var en slags organisert redning. Det bidrar også til ny viten om menneskenes handlingsmønstre i det korte tidsrommet de hadde til å evakuere byen, sier hun.

Hun mener at rødfargen på knoklene kommer av en kjemisk reaksjon av den pyroklastiske forbrenningen og ikke er blodflekker.

– Det vitner om de ekstremt høye temperaturene menneskene ble utsatt for. Tidligere forskning har anslått temperaturen til omkring 500 grader, sier hun.

Takbjelken som ble funnet like ved skjelettet har vakt interesse. Mannen kan ha blitt truffet av den før den pyroklastiske strømmen rammet ham, men det er usikkert, mener Prusac-Lindhagen.

Det kan for eksempel vise seg at det er sprekker eller skader i kraniet eller andre deler av skjelettet, som kan styrke hypotesen om at takbjelken drepte mannen.

– Det er litt for tidlig å si noe om det, sier Prusac-Lindhagen.

Forskerne skal nå analysere skjelettet og hodeskallen for å finne ut om det faktisk var takbjelken som drepte ham.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

Hvordan døde egentlig romerne under Vesuv-utbruddet i år 79?