Den nye figuren funnet av Yamagata University, er knapt synlig for det blotte øyet på bildet til venstre. Ved hjelp av kunstig intelligens, klarte forskerne allikevel å finne den tapte tegningen.

Stor, ny tegning i ørkenen funnet med kunstig intelligens

Kunstig intelligens har funnet sin første figur i Perus ørken, melder japanske forskere.

Det ser ut som en kjempes lekeplass. Gigantiske skisser er risset inn i det karrige landskapet høyt oppe på fjellslettene i Peru.

Samlet kalles disse store, forhistoriske bakketegningene, eller geoglyfene, for Nazca-linjene, og de har fått forskere til å undre i årtier.

Nå melder japanske forskere at det har funnet en ny figur ved hjelp av kunstig intelligens, i samarbeid med IBM.

Den nyoppdagede Nazca-linjen er omtrent fire meter lang, to meter bred, og viser en menneskelignende skikkelse. Figuren har firkantet hode og en slags hodepryd, i hånda holder den en kjepp.

– Det er veldig vanskelig å finne hensikten til denne formasjonen, og samfunnsrollen til menneskeskikkelsen, sier Masato Sakai, arkeologiprofessor ved Yamagata University i Japan, i en pressemelding.

Svære fugler og aper

Oldtidens innfødte i ørkenlandskapet i Andesfjellene, skar ut disse store tegningene ved å fjerne det øverste, røde laget av småstein og grus fra bakken, for å avdekke det hvite underlaget.

Denne figuren antas å vise en kolibri, og er hele 93 meter lang. Deler av figuren ble i 2014 skadet av Greenpeace-aktivister, som forsøkte å strekke ut et banner.

De forhistoriske beboerne som trasket i denne ørkenen, brukte denne metoden til å tegne en rekke rare motiver. Noen Nazca-linjer viser blomster, mens andre er av dyr – aper og jaguarer, fugler og fisker. Det er også noen som antas å illustrere mennesker, mens andre bare er geometriske figurer.

Sakai sitt forskningsteam har studert Nazca-linjene siden 2006, i jakten på å finne ut hvorfor fortidssamfunnet tok seg tid til å lage dem. Siden den tid har 143 nye blitt funnet av gruppen.

Gruppen håper at arbeidet deres bidrar til å økt forståelse av området og til å beskytte det verdensarvoppførte stedet i fremtiden.

Digitale øyne

Arild Brandrud Næss er ekspert på kunstig intelligens, og er til daglig førsteamanuensis ved NTNU. Han forklarer at den typen kunstig intelligens som brukes her, er veldig god til å finne ting som geoglyfer.

– Det er en type billedgjenkjenning som vi vet at maskinlæring i dag, særlig dyplæring, er veldig god på, sier Næss.

Maskinlæring går kort sagt ut på å få en datamaskin til å finne mønstre i enorme mengder data, ved hjelp av statistikk.

I dette tilfellet viste forskerne datamaskinen en rekke bilder av Nazca-linjer, før de satte den til å tråle gjennom satellittbilder, og såkalte Lidar-bilder, som tas ved hjelp av laser.

En gigantisk Nazca-edderkopp.

– Når datamaskina først har lært seg å gjenkjenne slike figurer, så kan den kverne, og kverne, og kverne i et enormt antall beregningstimer, og i løpet av et døgn finne ting som en menneskelig forsker kunne brukt et liv på å lete etter, sier Næss.

– Jeg har veldig tro på å bruke maskinlæring til den typen forskningsmessig grovarbeid. Det tror jeg vi kommer til å se veldig mye mer av.

Hvorfor ble de lagd?

De enorme tegningene har i årtier vekket et stort spørsmål hos historikere og arkeologer: hvorfor ble de tegnet?

Teoriene har vært mange. Var det veivisere? Stjernebilder? Eller kanskje bakkebeboernes hilsen til gudene i himmelen?

Noen tror til og med at det slettes ikke var oldtidens peruanere som tegnet dem, men romvesener. Denne teorien fikk seg kanskje en knekk, da den kjente skeptikeren Joe Nickell på få dager lagde egne, troverdige geoglyfer, kun med teknologi fra Nazca-tiden.

Selv om hensikten har gått tapt til historien, har det tørre og vindstille klimaet på ørkenslettene bevart tegningene for ettertiden. I dag er imidlertid linjene truet av både menneskelig aktivitet, og klimaendringer.

Powered by Labrador CMS