For over 100 år siden ble det gjort arkeologiske utgravninger av gravplasser rundt en avsidesliggende innsjø i dagens Kirgisistan.

Inskripsjoner på gravsteiner viser at svært mange døde her i årene 1338 og 1339. «Pest» oppgis som dødsårsak på noen gravsteiner, ifølge en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Nature.

Bare noen få år etter begynte Svartedauden å spre seg i Europa. De verste årene skal ha vært fra midten av 1340-tallet fram til begynnelsen av 1350-tallet. Pesten skal ha kommet østfra, men det er uklart akkurat hvor den oppsto.

Kirkegården med gravsteinene ligger i Tian Shan-området i Sentral-Asia, og tidligere undersøkelser har også antydet på at Svartedauden kan ha spredt seg fra dette området.

Denne mulige koblingen til Svartedauden har vært kjent lenge, men spørsmålet er om «pesten» som nevnes på gravsteinene faktisk er den grusomme byllepesten som forårsakes av Y. pestis-bakterien.

En forskergruppe fra blant annet det tyske Max Planck-instituttet har tatt ut DNA fra folk som er begravd ved disse kirkegårdene. De har fått ut DNA fra syv personer og har prøvd å finne ut hva slags pest som tok livet av dem.

Forskerne fant rester av genomet til Y. Pestis-bakterien hos de avdøde. Dermed mener de at de har oppdaget et tidlig utbrudd eller at denne gravlunden ligger nært opphavsstedet til Svartedauden.

Delt opphav

Pestbakterien som sto bak Svartedauden skal ha delt seg i fire forskjellige familie-stammer som spredte seg i forskjellige deler av verden.

Genomet hos Y. pestis-bakterien som ble funnet hos de avdøde på disse kirkegårdene, har mye til felles med disse Svartedauden-bakterietypene, ifølge den forskningsartikkelen.

Forskerne tror det kan være en nær forgjenger til alle de fire bakteriestammene som spredte Svartedauden. Det betyr at spredningen av akkurat denne Y. pestis-varianten begynte i Tian Shan-området rundt år 1338, ifølge forskerne.

Den kan opprinnelig ha kommet fra pest som sirkulerte blant gnagere i området, men forskerne vet ikke akkurat hvordan spredningen begynte.

Spredte seg videre

Nøyaktig hvordan pestbakterien spredte seg rundt omkring i verden, er fortsatt ikke helt klart. Både rotter og lopper har tidligere fått skylda og dette er en del av en faglig debatt som har pågått i lang tid, som du kan lese mer om på forskning.no.

Svartedauden er den verste, kjente pandemien som har spredt seg i Europa. Fra slutten av 1340-tallet ble svært mange europeere smittet av byllepest- og svært mange døde.

Tidligere har det vært anslått at så mye som halvparten av befolkningen i Europa strøk med under svartedauden, men det kan ha vært store forskjeller mellom ulike områder, ifølge ny forskning. Norge og Skandinavia kan ha blitt spesielt hardt rammet, som du kan lese mer om på forskning.no.

Den andre pesten

Svartedauden kalles også det andre store pestutbruddet. Den første, kjente pest-pandemien skjedde på midten av 500-tallet, og kalles den justinianske pesten, etter Justinian - keiseren i østromerriket.

Den tredje pestpandemien begynte i Europa på slutten av 1800-tallet og herjer fortsatt i flere deler av verden. Du kan lese mer om den tredje pesten i denne saken fra Universitetet i Oslo på forskning.no.

Men Svartedauden regnes som det mest alvorlige og største pestutbruddet i europeisk historie. Og det kan altså ha spredt seg gjennom handel og reising helt fra Tian Shan-fjellene, på grensa mellom dagens Kina og Kirgisistan på 1330-tallet.

Referanse:

Krause mfl: The source of the Black Death in fourteenth-century central Eurasia. Nature, 2022. DOI: 10.1038/s41586-022-04800-3 . Sammendrag

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Det er feil at svartedauden tok livet av halve Europas befolkning, mener forskere bak ny studie

En internasjonal forskergruppe finner ut at pandemien rammet Europa ulikt. Norge kan ha blitt hardt rammet.