Slik ble Stonehenge brukt som solkalender, ifølge ny teori
Lignende kalendere ble brukt i det gamle Egypt.
MetteMølgaardJournalist
Stonehenge er et av verdens eldste kulturelle mysterier, og det har vært mange forslag gjennom tiden for hva steinmonumentet egentlig har blitt brukt til.
Den nyeste teorien går ut på at Stonehenge, det 4.500 år gamle steinmonumentet som ligger 137 kilometer sørvest for London, ble brukt som en solkalender.
Det er den britiske arkeologen Timothy Darvill, som arbeider ved Bournemouth University, som presenterer den nye teorien i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Antiquity.
Fakta om Stonehenge
Steinmonumentet er omkring 5.000 år gammelt.
Et «henge» er en sirkel omgitt av en eller flere grøfter (ditch) og en vold (bank).
Omkring 2.600 f.v.t. ble en enorm hesteskoformet struktur oppført av massive sandsteiner (sarsens) på opp mot 40 tonn fra et steinbrudd i nærheten. De er reist som to bæresteiner og en tverrligger, og denne hesteskoformen kalles trilithoner (tri = tre, lithos = stein).
Hele den hestosko-formede strukturen utgjøres av alt 5 trilithoner som står midt i Stonehenge, og strukturen var opprinnelig omgitt av 30 sargen-steiner i en sirkel forbundet av tverrliggerstein.
Ingen vet sikkert hvorfor Stonehenge ble bygget, men forskere har kommet med flere teorier – blant annet at det var en gravplass eller et symbol på samhold. Men også at det var en solkalender.
Ifølge Rune Iversen, forsker i arkeologi ved Københavns Universitet, så er det ingen tvil om at Stonehenge er orientert etter soloppgang og solnedgang.
Stonehenge er bygget slik at det går to linjer gjennom monumentet ved henholdsvis sommer- og vintersolverv.
I dagene rundt 21. juni – årets lengste dag – når solen står opp, skinner solen inn gjennom steinene i monumentet og lyser opp steinene i midten, som er formet som en hestesko.
Rundt 21. desember – årets korteste dag – går solen ned i sørvest mellom de to store steinene i bakerste del av hesteskoen.
– Hele Stonehenge er orientert etter soloppgang og solnedgang. Monumentet er anlagt etter solen på den korteste og den lengste dagen. Det er det ikke noe nytt i, sier Iversen.
Stonehenge er plassert på Salisbury Plains i Wiltshire, om lag 130 kilometer sørvest for London.(Kart: Antiquity)
Den nye teorien tar med de fem hesteskoformede strukturene
Det som er nytt, er at forskeren kommer med et forslag for hvordan kalenderen har blitt brukt etter solen.
– Den foreslåtte kalenderen fungerer på en veldig enkel måte. Hver av de 30 store steinene i sirkelen representerer en dag innen en måned – i seg selv delt i tre uker, hver på 10 dager, sier Timothy Darvill i en pressemelding fra Antiquity.
For de store sandsteinene på opp mot 40 tonn som utgjør steinsirkelen, ser ut til å være en kalender med 12 måneder på 30 dager – delt i «uker» på 10 dager.
– Han ser det som en uke på 10 dager. Og på den måten kommer han opp med en måned på 30 dager. Det vil si at vi etter 12 måneder får et år med 360 dager. Det går ikke helt opp, for et år er jo på 365 dager, så han mangler fem dager før det går opp, sier Rune Iversen.
Her ser vi en av steinene i hestesko-strukturen.(Foto: T. Darvill)
– Men han sier at de fem steinene formet som en hestesko midt inne i anlegget, kunne passe inn og representere fem dager, legger han til.
Og da når vi 365 dager.
Darvills teori er altså at steinene fungerte som en fysisk representasjon av året som hjalp folk i Wiltshire med å holde orden på dagene, ukene og månedene.
Annonse
Overblikk over oppbygningen av Stonehenge, og hvordan de ulike strukturene skulle utgjøre en solkalender.(Illustrasjon: V. Constant)
Paralleller til Egypt
En slik kalender med uker på 10 dager, måneder på 30 dager og 5 ekstra dager, kan virke uvanlig i dag. Men slike kalendere ble brukt i mange kulturer i den perioden.
Og derfor trekker Darvill paralleller til det gamle Egypt, der solkalendere ble utviklet.
– En slik solkalender ble utviklet i det østlige Middelhavet i århundrene etter 3.000 f.Kr. og ble brukt i Egypt omkring 2.700 f.Kr., sier Darvill.
Stonehenge består også av en rekke blå steiner (4–8 tonn). De ble importert fra Wales og omarrangert ulike steder over hele anlegget over en periode på tusen år.(Foto: T. Darvill)
– En god teori
Det kan godt være det er riktig, mener Rune Iversen.
– Det er en god teori, og det er veldig plausibelt at Stonehenge kan ha blitt brukt som en solkalender på 30 dager, sier han.
Men det er litt «kreativt» når alt sammen skal passe inn i det moderne året, mener han.
– Han trekker inn andre elementer fra anlegget – for eksempel steiner utenfor sirkelen, for å få kalenderen til å gå opp. Og det er andre deler av anlegget han overser, som for eksempel de blå steinene inne i steinsirkelen.
– Det kommer ikke han inn på, sier Iversen, som derfor ikke er helt overbevist om at det er det som ligger bak hele Stonehenge.
Men det er mulig, påpeker han. Men det virker fortsatt litt konstruert, mener han.
Det er imidlertid viktig å nevne at Stonehenge var et «dynamisk» anlegg. Og det har ikke bare hatt én funksjon gjennom hele bruksperioden på mange hundre år. Det har vært brukt til flere ting, påpeker Iversen.
Annonse
– Det har endret karakter. Og det er mulig at det er en del av spillet, avslutter han.
Slik ble Stonehenge bygget
Stonehenge ble bygget i tre hovedfaser:
Graving av grøfter og oppbygningen vollen, samt graving av hull til mindre steiner eller stolper langs grøften. Det skjedde rundt år 3000 f.v.t.
Oppbygningen av selve steinmonumentet skjedde om lag 2500 år f.v.t. og utvides med flere steiner fra monumentet Bluestonehenge om lag 2400 f.v.t. som plasseres midt i Stonehenge.
Rundt år 2200 f.v.t. blir det flyttet rundt på blåsteiner i midten av monumentet slik at de får en oval form.
