Et lårbein fra steinaldergraven. Dette er frysetørret for å bevare det så godt som mulig. (Foto: Marianne Nordahl)

Skjelett-sensasjonen i Stokke

Her er verdens første kjente nordmann. 8000-åringen i Vestfold er landets eldste funn av et såpass sammenhengende skjelett. SE VIDEO.

Arkeologer har funnet store deler av et skjelett nedgravd på en steinalderboplass på Brunstad i Stokke. Det kan være så gammel som 8000 år. Det er snakk om en voksen person, og vedkommende er funnet i en grav. Det vil si at personen er plassert på dette stedet som en del av et begravelsesritual.

– Funnet er sensasjonelt selv i nordeuropeisk sammenheng, sier arkeolog Almut Schülke på Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, som har jobbet på utgravningen.

forskning.no fikk i forkant av offentliggjøringen være med på museets laboratorium, mens arkeologene gjorde det møysommelige arbeidet med å skille eldgamle, myke og sårbare skjelettrester fra beinhardt jordsmonn:.

Fra før i Norge har vi ingen funn av et såpass sammenhengende skjelett fra så langt tilbake i tid. I Sømmevågen ved Stavanger lufthavn fant arkeologer i sommer menneskerester som dateres til cirka 4000 år f. Kr, og i Søgne i Vest-Agder har man funnet hodeskaller som antakelig er 1500 år eldre enn Brunstad-mennesket.

Funnet i sammenkrøpet stilling

Det var i fjor sommer at arkeologene oppdaget Brunstad-graven, under utgravingen av steinalderboplassen i Stokke, på en tomt der det skal bygges et konferansesenter. Gravstedet har antakelig ligget ganske nært vannkanten da personen ble gravlagt der. Jordsmonnet rundt skjelettet er idag steinhardt, og teamet hugget med meisel og skrekkblandet fryd for å avdekke de gamle beinrestene.

Almut Schülke er arkeolog på Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. (Foto: Marianne Nordahl)

Feltsesongen sommeren 2014 var en svett affære, og da Schülke og kollegaene innså at de hadde med menneskebein å gjøre, bestemte de seg for å hugge ut større jordblokker med beinrestene, og heller fullføre utgravningen av dem i kontrollerte forhold i laboratoriet.

forskning.no har også tidligere i år skrevet om Brunstad-graven, men på det tidspunktet kunne ikke arkeologene si helt sikkert hva de egentlig hadde funnet, annet enn at det var snakk om menneskerester i det som antakelig var en grav.

– Skjelettet lå i en grop som var oppbygget rundt kantene med steiner. Gropen var omtrent en meter bred og en og en halv meter lang, sier Schülke.

Personen er begravet sittende eller liggende på ryggen med beina oppunder seg i det man på arkeologspråket kaller hockerstilling, med hodet svakt framoverbøyd.

Det har ikke vært mulig å bestemme om personen er en kvinne eller en mann. Både kranierestene og sporene etter bekkenet er for dårlig bevart til at de kan gi svar på dette spørsmålet. Videre analyser av beina vil imidlertid kanskje kunne si noe om hva vedkommende spiste, og flere andre tegn på hva slags omgivelser dette mennesket levde i.

Underarmsbeinet er infiltrert av røtter, men avdekker at personens arm var vridd slik at håndflaten pekte oppover. (Foto: Marianne Nordahl)

Sammenligner med andre steinaldergraver

I Sverige har man funnet menneskegraver med skjeletter fra denne perioden i steinalderen, for eksempel i Tågerup og i Skateholm i Skåne, men dette er ikke dagligdagse oppdagelser.

– Det å finne skjelettrester i så gamle graver er veldig uvanlig, sier Fredrik Molin. Han er prosjektleder for en steinalderutgravning ved Motala Sørøst-Sverige.

forskning.no har tidligere skrevet om funn herfra, blant annet om en hodeskalle som mystisk nok ble funnet plassert på en stake, og om en gjenstand som forskerne litt humoristisk foreslo at kunne være et steinalder-sexleketøy.

Her har arkeologene også funnet graver med menneskerester, men beina er ganske dårlig bevarte, og kanskje litt yngre enn mennesket i Brunstad-graven. I utgravningen ved Motala ser man av gravene at menneskene både er blitt gravlagt utstrakt på ryggen og i hockerstilling, som personen i Brunstad-graven.

Det ser man også i andre graver fra samme tid.

– Det virker som om det er noe unisont over graver fra denne perioden, sier Molin.

I Motala, som på Brunstad-boplassen, er graven plassert svært nær selve boplassen.

– Det gjør at det er en nær relasjon mellom det levende samfunnet og de døde, og det er interessant sammenlignet med hvordan vi har det i dag. Nå holder vi istedet en avstand til de døde, sier Molin.

Fant bein fra hele kroppen

Sara Gummesson er beinarkeolog, og med på Brunstad-teamet. Her viser hun fram rester av kraniet til mennesket i graven. (Foto: Marianne Nordahl)

Beinekspert Sara Gummesson har også arbeidet ved utgravningen ved Motala ström. Nå er hun en del av teamet som har gravd ut, konservert og analysert Brunstad-skjelettet.

– Vi fant kranierester, lårbein og leggbein, ribbein og en arm, sier hun.

Gummesson viser fram deler av hodeskallen, før hun peker mot noe som ligner en morken trerot. Det er underarmsbeina.

– Vi ser av posisjonen til disse beina at personen må ha blitt gravlagt med håndflaten pekende opp, sier hun.

Arkeologene fant ingen tegn på at steinaldermennesket er begravet i en kiste eller lignende. Ved noen anledninger har det vært tegn på at mennesker i denne perioden er blitt svøpt i tekstil før de er blitt begravet, men dette er usikkert, ifølge Gummesson.

En av vanskelighetene de har hatt med å datere beina er at flere av dem er fullstendig infiltrert av røtter. Visse steder er beinet mer eller mindre blitt en rot. Det har gjort det vanskelig å vite om man daterer beinet eller rota. C14-analysene har i Brunstad-graven gitt ulike svar på hvor gamle beina er.

Ett prøvesvar daterte dem til å være 5000-6000 år gamle, mens et annet daterte beina til å være like gamle som boplassen, nemlig opptil 8000 år gamle.

Det er den siste dateringen som forskerne har mest tro på.

De fant ingen andre gjenstander i graven, men jobber med å analysere nærmere kullrester og flekker av flint.

Flere svar på hvordan personen i graven levde, og flere hemmeligheter som den gravlagte fremdeles holder skjult, vil vi kanskje få når flere prøvesvar er klare, nærmere sommeren.

Les arkeologenes egen blogg fra Brunstad-plassen her.

[gallery:1]

Powered by Labrador CMS