Stedet ligger strategisk plassert halvveis inn i fjorden ved Kirkenes i Finnmark.

For 6-7000 år siden var vannveien den mest effektive måten å reise på. Dette var motorveien for steinaldermenneskene som beveget seg rundt, blant annet på jakt etter bytte.

Og akkurat her på Gamnes, mellom utløpet fra elva inne i landet og fjordmunningen som åpner opp mot Barentshavet utenfor, er det masse motiver i fjellet. Av reinsdyr og elg, i flokk og alene, med og uten unger.

Vanligvis peker dyr i helleristninger i alle retninger. Men her er de fleste reinene avbildet med snuten samme vei.

– Reinen går innover fjorden. Det kan tyde på at bergkunsten avbilder en trekkrute, sier Anja Roth Niemi. Hun er prosjektleder for de arkeologiske utgravingene i regi av Universitetsmuseet i Tromsø, UiT Norges arktiske universitet.

Niemi tror tegningene viste hvor dyrene befant seg og hvordan de beveget seg i området. De var livsviktige beskjeder fra en jeger til en annen.

– I dag trekker reinen med kalvene sine fra kysten til innlandet om høsten. Det kan ha vært slik i steinalderen også, sier hun.

Uvanlig ensidige motiver

Det er et sjeldent funn, foreløpig de eneste helleristningene fra steinalderen i Øst-Finnmark. Tegningene som ble funnet i fjor sommer, er trolig fra 5200-4200 år f.Kr.

Så langt har fagfolkene telt 48 figurer, noen av dem ufullstendige, men de regner med at enda flere trer fram når de får fjernet laven som dekker dem.

Valg av motiver er uvanlig lite variert. I Alta finnes det også helleristninger fra samme periode, men der er det avbildet både båter, bjørn, fisk og jaktscener.

• Les også: Selvsentrerte helleristninger

Mens her er det bare rein og elg. Hvorfor tegnet steinaldermenneskene nettopp disse dyrene akkurat her?

Beskjed i berget

Tolkningene er bare så vidt i gang, men Anja Roth Niemi og kollegene har sine teorier.

På denne tida ble folk i nord mer bofaste. Det viser utgravinger av boplasser. Sannsynligvis dro mindre grupper ut for å jakte, og de fulgte etter dyrene som byttet beite med årstidene.

Den sentrale plasseringen gjorde helleristningene synlige fra flere kanter. Vannlinja lå høyere den gangen, og når jegerne kom i båt på fjorden kunne de nesten ikke unngå å få øye på tegningene i vannkanten.

– Bergkunsten var veldig synlig for folk som reiste forbi. Vi ser for oss at dette var et viktig landemerke på reiseruta, sier Niemi.

Hun tror nettopp mangelen på variasjon i motivene kan si noe om hvilken betydning stedet hadde for menneskene som brukte det. Beinrester fra de mange steinalderboplassene i området tyder på at innbyggerne i kystområdene jaktet på rein. Og i innlandet var elg viktig.

– Kanskje tegningene var en slags kunnskapsbank. Dette kan ha vært et sted der jegerne utvekslet informasjon om dyrenes atferd.

Ikke graffiti

Tolkningsmulighetene er imidlertid mange. Det er ikke lett å forstå beskjedene fra mennesker som levde for 7000 år siden.

– Vi tolker jo ut fra vårt eget hode. Men vi ser alltid tegningene i sammenheng med andre funn, sier Niemi.

Boplasser og redskaper kan si noe om hva steinaldermenneskene jaktet på og hvordan de bodde. De siste årene har det dessuten blitt mer vanlig å tolke formen på berget inn som en del av helleristningen og å legge vekt på hvor bergkunsten er plassert i terrenget, forklarer Niemi.

For kunsten dukker ikke opp hvor som helst.

– Det er en litt for enkel forklaring at de skulle hogget dette inn bare for å fortelle at de hadde jaktet, sier arkeologen.

– I dag skribler vi overalt, for vi lever i menneskeskapte omgivelser. På den tida var det nok mer betydningsfullt når de satte sitt merke på naturen.

– Dette var ikke graffiti tegnet bare for å fortelle at de var der, slik som signaturen «Kilroy was here».

Røpet jakthemmeligheter

Det er nok heller ikke slik at forfedrene våre hogget i berget for sin egen del på Gamnes. Sannsynligvis var det ingen som bodde der. Arkeologene kan i hvert fall ikke finne noen boplasser fra samme periode i nærheten. Det styrker antakelsen om at helleristningene var en beskjed til forbipasserende.

Ville de virkelig dele verdifulle jakthemmeligheter med konkurrentene?

– Jeg tror det like gjerne var informasjon til egen gruppe, en overføring av kunnskap til seinere generasjoner, sier Niemi.

Men bildet er ikke entydig, og vitner om at mange grupper ønsket å ytre seg på steinen. Ett sted er en elg hogd oppå en rein. Det var nok av plass å ta av på steinflatene, så kanskje noen fra innlandet ville markere at elgen var viktigere enn reinen?

Håper å finne flere

Framover skal forskerne se nøyere på helleristningene for å finne ut hvilken metode disse steinaldermenneskene brukte. De lurer nemlig på om det var samme folk som laget bergkunsten der som i Alta og på Kolahalvøya i Russland.

Helleristningene ligner dem i Alta, som står på UNESCOs verdensarvliste. Det kan tyde på at det har vært kontakt mellom grupper fra øst og vest.

• Les også: Jegerfolk fra øst kom til Norge for 10 000 år siden

Arkeologene satser på å finne enda flere tegninger for å finne ut mer om tida de stammer fra.

De snublet nærmest over helleristningene i fjor. De holdt egentlig på å grave ut en boplass og en samisk gammetuft fordi det skal bygges ut industri der. Under en lunsjpause på vei mellom utgravingene falt ettermiddagslyset skrått på berget, og tegningene kom plutselig til syne.

Nå skal de dokumentere bergkunsten grundig før industrivirksomheten starter, slik at kunsten kan bli gjenskapt andre steder.

Arkeolog Anja Roth Niemi håper det spesielle funnet kan inspirere turgåere til å kikke litt ekstra på steinen de passerer. For selv et utrent øye kan oppdage helleristninger.

– Se etter streker som virker litt malplasserte. Vi tror det kan være flere tegninger i området, og det hadde vært fantastisk å finne dem.

Referanse:

Anja Roth Niemi, Janne Oppvang og Erik Kjellman: Bergkunst på Gamnes, Sør-Varanger k. Avklaring av omfang (Trinn 1) Id. 214096. Arkeologiske rapporter 2015, Tromsø Museum - Universitetsmuseet.