Toppen av Röksteinen. Det er denne siden hvor inskripsjonen begynner. (Foto: Science Photo Library)
Toppen av Röksteinen. Det er denne siden hvor inskripsjonen begynner. (Foto: Science Photo Library)

Hva slags hemmeligheter skjuler seg i disse runene?

Svensk forsker foreslår ny tolkning av runene på den spektakulære Röksteinen. – Steinen er en av våre største nøtter, sier norsk runolog. 

Publisert

«Til minne om Vemod står disse runer. Men Varin skrev dem, faderen, til minne om den døde sønnen»

Sånn begynner teksten som er risset inn i Röksteinen, en runestein som har forundret forskere siden den ble oppdaget på 1600-tallet.

 Vi vet ikke hvem han var, men Varin satte opp denne steinen sannsynligvis en gang på 800-tallet til minne om sønnen sin – Vemod.

Men resten av teksten har vært svært vanskelig å tolke. Mange har prøvd, og nå har den svenske forskeren Per Holmberg ved Göteborg Universitet gjort et nytt forsøk. Han bygger på en tolkning som ligger langt unna forståelsen som har vært godtatt i rundt 100 år.

– Dette er en veldig interessant tolkning, og kanskje det er et steg i riktig retning for å forstå mer av teksten, sier K. Jonas Nordby til forskning.no. Han er runolog ved Follo museum.

Men først, hvorfor er Röksteinen så spesiell?

En rar stein

Röksteinen er ikke som andre runesteiner. For det første består den av mange tegn, mange fleer enn en typisk runestein. Den består også av flere forskjellige runesystemer, noe som gjør den ekstra vanskelig å tolke.

– De fleste runesteinene fra vikingtiden ble laget rundt år 1000, men Röksteinen er en del eldre. Det er mye som tyder på at den er fra 800-tallet, sier Nordby.

– Vi har ikke så mye å sammenligne den med, forklarer han. Dette gjør steinen vanskeligere å forstå.

Men runeteksten har et annet stort hinder som står i veien for en klar oversettelse – det er ingen klare mellomrom mellom ordene.

– Runene flyter i ett og det er ingenting som viser hvor et ord slutter og det neste begynner. Flere runer må forstås ut fra sammenhengen de står i.

Andre runesteiner har oftest prikker eller kryss for å vise orddeling. Noen steiner viser spor etter at noen ord var malt i forskjellige farger for å skille mellom dem.

En annen utfordring er at runealfabetet i vikingtiden bare hadde 16 runer. Dette var langt færre enn lydene i språket og derfor måtte enkelte runetegn stå for mange språklyder. Hvilken lyd tegnet står for må derfor også forstås ut fra sammenhengen.

– Dette er veldig annerledes enn den moderne teksten vi er vant til, og det kan være store usikkerheter i oversettelsene.

Röksteinens andre side. Det er også runer på toppen og på kortsidene av steinen. (Foto: Wiglaf/CC BY-SA 3.0)
Röksteinens andre side. Det er også runer på toppen og på kortsidene av steinen. (Foto: Wiglaf/CC BY-SA 3.0)

Men hva står det?

– Det er mange som har prøvd å tolke hva som står på steinen, og jeg vet om rundt 60 vitenskapelige artikler om teksten, sier Nordby.

Oversettelsen og tolkningen som ble gjort på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet la grunnlaget for forklaringen som er godtatt i dag.

Her blir det framstilt som om steinen beskriver forskjellige heltedåder i historiske kriger. Det har også blitt antatt at Röksteinen inneholder utdrag av sagn og myter som ikke har overlevd gjennom århundrene. Det er denne forklaringen som finnes hos for eksempel Store Norske Leksikon.

Men fortolkningen til Per Holmberg går i en helt annen retning. Han foreslår at runene har en mer jordnær mening. Hva er det egentlig han mener står på steinen?

Vi må dykke dypt ned i runene for å forstå forskjellene.

En av Jelling-steinene i Danmark. Disse steinene er nyere enn Röksteinen, og de viser for eksempel pyntemønstre som Röksteinen ikke har. (Foto: Jürgen Howaldt/CC BY-SA 2.0)
En av Jelling-steinene i Danmark. Disse steinene er nyere enn Röksteinen, og de viser for eksempel pyntemønstre som Röksteinen ikke har. (Foto: Jürgen Howaldt/CC BY-SA 2.0)

Goterkongen

En viktig del av den gamle oversettelsen sier at Röksteinen refererer til den gotiske kongen Teoderik den store, som var konge i Italia på slutten av 400-tallet og begynnelsen av 500-tallet e.Kr, etter Romerrikets fall.

– Dette har vært en sentral del av den gamle oversettelsen, som ble gjort av den svenske forskeren Elias Wessén.

– Forskere har brukt Teoderik-referansen til å lage en fortolkningsramme for å forstå resten av teksten, sier Nordby.

For eksempel skriver Göteborg Universitet i en pressemelding at Varin, som satte opp steinen, kanskje hadde forfedre som kjempet i gotiske kriger, ifølge tidligere tolkninger.

Men Per Holmberg ser helt bort ifra denne referansen, og tar dermed bort mye av grunnlaget for den tidligere måten å forstå teksten. Han bygger på en oversettelse av Teoderik-passasjen som ble gjort av Bo Ralph i 2007, en annen svensk språkforsker.

Ralph foreslo en helt annen lesing av de samme runene. Siden forskerne ikke vet hvordan ordene egentlig skulle deles, kan denne passasjen leses helt annerledes.

Istedenfor at det står om «den dristige Teoderik, sjøkrigeres høvding, som rådde over Reidhavets strand», kan det forstås som at passasjen forteller om en «hugstor kjempe, sjøkrigeres høvding, som red på sin hest over himmelhvelvingen».

Denne kjempen kan være en skikkelse som representerer dagen – guddomen Dagr, ifølge Holbergs artikkel, som er publisert i tidsskriftet Futhark. Du finner en lenke til hele artikkelen i bunnen av saken, hvis du vil lese mer om dette.

Hvis Teoderik-referansen ikke finnes, hva betyr i så fall runene på steinen?

Leselyst

– Holmberg argumenterer for at runene er en minnetekst som egentlig refererer til seg selv, forteller Jonas Norby.

Holmberg har brukt moderne, lingvistiske teorier om runesteiner for å tolke teksten. Selv om steinen er annerledes enn yngre runesteiner fra 1000-tallet, argumenterer Holmberg for at den kan leses på samme måte, og dermed følger noen av de samme konvensjonene.

En runestein var vanligvis et monument for å hedre en avdød slektning, og kunne i tillegg fortelle om arv og viktige hendelser i den avdødes liv.

– Runeteksten i innledningen på Röksteinen fokuserer på at runene står til minne om den døde, mens på senere runesteiner er det oftest handlingen med å reise steinen som framheves.

Norby forklarer at dette kanskje betyr at runene i seg selv har en spesiell mening i teksten på Röksteinen.

Istedenfor å beskrive gamle sagn og historier, tror Holmberg at runene forteller gåter og poetiske historier som blant annet handler om selve lesingen av teksten.

– For eksempel tolker Holmberg passasjen med den hugstore kjempen – Dagr – som en beskrivelse av kampen mellom dagslys og nattemørke, og derigjennom at dagslyset må skinne på runene sånn at du kan lese dem.

– De som lagde denne teksten brukte flere forskjellige runesystemer, blant annet kodete runer, og dette viser jo også at runekunster har vært et viktig element på minnesteinen.

Du kan lese mer om runekoder i denne forskning.no-saken.

Hvilken leserekkefølge?

Et annet viktig poeng er at Holmberg endrer på leserekkefølgen, som også er usikker på Rökstenen.

Han mener at det er en naturlig leserekkefølge som har blitt oversett i de tidligere tolkningene. Leseren blir ledet rundt steinen, og teksten består av 16 forskjellige strofer.

Noen av strofene refererer til forskjellige nummereringer, for eksempel «den andre» eller «den trettende». Tidligere har det sett ut som teksten hopper mellom disse tallene, så kan virke som om det mangler mange tekstutdrag.

– Mange har antatt at dette refererer til deler av myter eller andre tekstdeler er blitt utelatt, men at folk som leste steinen i dens samtid ville skjønt hva det var snakk om, forteller Nordby.

Men med den nye leserekkefølgen passer disse nummerhenvisningene. «Den tolvte» blir det tolvte avsnittet man leser.

– Denne typen nummerering er helt ukjent fra andre runesteiner, men det at Holbergs leserekkefølge passer med nummereringen styrker hans organisering av innskriften, sier Jonas Nordby.

Men han tror ikke det siste ordet er sagt om Röksteinen.

– Dette er ikke en helhetlig tolkning av runesteinen, og det er flere runer han ikke har tatt med.

Blant annet er kryssene som du kan se på toppen av teksten også en spesiell runeform, men disse er ikke med i Holmbergs tolkning. Det finnes også flere slike runer både på oversiden og baksiden av steinen.

– Vi må nok også erkjenne at det er en del vi aldri kommer til å forstå. Disse runene ble skrevet av folk med helt andre kulturelle referanser enn oss. Vi har ikke forutsetningene som skal til for å tolke alle detaljer og dimensjoner ved teksten.

Referanse:

Holmberg: Svaren på Rökstenens gåtor: En socialsemiotisk analys av meningsskapande och rumslighet. Futhark: International Journal of Runic Studies, ISSN 1892-0950, E-ISSN 1892-0950, Vol. 6, 65-106 s.