Forskere har filmet det som kan være det eldste kjente skipsvraket i Mjøsa
De rakk å få et glimt av vraket, før undervannsroboten gikk tom for strøm.
Publisert
I november i fjor fant forskere ved Forsvarets forskningsinstitutt og NTNU et gammelt skipsvrak i Mjøsa. Funnet vakte oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt.
Skipet er trolig fra mellom år 1300 og 1850, men kan være enda eldre.
Båten kan potensielt være den eldste som er funnet i Mjøsa, fortalte Gro Kvanli Dæhlin, viserektor ved NTNU i Gjøvik, til NRK i fjor.
Vraket ble oppdaget ved hjelp av undervannsroboten Hugin. Det skjedde i forbindelse med en kartlegging av ammunisjon som er dumpet på bunnen av Mjøsa.
Nå kan vi for første gang se et glimt av vraket på video. Det er fortsatt ikke mulig å slå fast hvor gammelt skipet er, men bildene gir ny informasjon.
Se videoen litt lenger ned i saken.
Filmet flere vrak
Videoen ble presentert på Ocean Week på NTNU i Gjøvik torsdag formiddag.
Øyvind Ødegård, forsker ved Vitenskapsmuseet ved NTNU, fortalte at marin-arkeologer fra flere institusjoner hadde en samling ved Mjøsa den siste uka i mars.
Forskerne gjorde dykk og brukte undervannsfartøy for å studere fem kjente vrak i innsjøen.
Deriblant ble det mulig å se nærmere på vraket som ble funnet i november, kalt Storfjordvraket.
I motsetning til de andre, ligger dette på dypt vann. Skipet befinner seg 400 meter under overflaten på midten av Mjøsa.
Det var derfor ikke mulig å dykke ned. Men forskerne sendte ned en fjernstyrt undervannsfarkost, en ROV.
– Frenetisk leting
De var heldige med været. Det var nødvendig at båten lå helt i ro mens de senket ROV-en ned i dypet.
Likevel var det på hengende håret at forskerne fikk se det de kom for.
Da ROVen var kommet ned, var det seks prosent igjen på batteriet. Det tok nemlig en halvtime å senke farkosten, mens motoren måtte jobbe.
- Så da vi kom ned, var det frenetisk leting
på sjøbunnen. Vi klarte så vidt å få noen sekunder med glimt av
vraket, sa Øyvind Ødegård.
På videoen ser vi bar sjøbunn, en sky av sand, og deretter kommer noe av vraket til syne.
Hva forskerne vet så langt
Det var en lettelse å ikke se noen påhengsmotor, skøyet Ødegård.
- Det er ikke noe som utelukker at dette er riktig gammelt.
Ødegård fortalte hva de så langt vet om skipet og hvilken ny informasjon videoen gir.
Hugin tok i fjor to sonarbilder med litt forskjellig vinkel.
- Vi gjorde en del tolkninger ut fra det vi så på de høyoppløselige sonarbildene. Blant annet ved å legge de to bildene over hverandre, så kan vi si at det er et klinkbygget fartøy.
En klinkbygget båt er laget i tre. Et av kjennetegnene er at bordgangene i båten overlapper hverandre. Byggemetoden er typisk nordisk og strekker seg fra jernalder og fram til på 1900-tallet, ifølge Store norske leksikon.
– Ligner forbausende mye på vikingskip
Videre kunne forskerne se at en del bordganger hadde begynt å slippe, noe som indikerte at båten hadde ligget der en stund.
- Hvis vi tar utgangspunkt i sonarbildet som viser omrisset av vraket, så ligner det egentlig forbausende mye på det klassiske vikingskipet eller litt større vikingbåter, sa Ødegård.
Båten er 10 meter lang og 2,5 meter bred.
Forskerne har også laget en 3D-modell basert på sonarbildene. Her var det noe annet som fanget Ødegårds oppmerksomhet. Nemlig det som stikker opp i endene av skipet, de såkalte stevnene.
Den ene står mer rett opp og er muligens et stavnror, men det er usikkert.
Dette var ikke vanlig i Norge før på 1300-tallet. Dermed spekulerte forskerne at båten er laget en gang mellom 1300-tallet og 1850.
Langt og smalt
Ødegård utdyper til forskning.no at et stavnror er et ror med hengsler i enden av båten, som på en moderne båt.
- Mens på vikingskipene hadde du et sideror. Det er derfor det heter styrbord på høyre side.
Sideroret var som en åre med vinkel, som en i mannskapet satt og styrte med.
Det eldste arkeologiske eksempelet på en båt med stavnror forskerne kan sammenligne med, ser imidlertidig helt annerledes ut enn Storfjordvraket.
Et langt, smalt skip som kanskje har stavnror, kan være interessant langt ut over den regionale sjøfartshistorien, sier Ødegård.
Ingen årepinner
Dessverre er det ikke mulig å se roret på den nye videoen. Båten holder på sine hemmeligheter litt til.
Det vi kan se på videoen, er antagelig den øverste bordgangen, kalt æsingen.
- På toppen har du en litt kraftigere, litt avrundet bordgang som forsterker og som gjør at det ikke bare knekker om du går inn og ut av båten eller ror, sier Ødegård til forskning.no.
Det er ikke noe tegn til årepinner å se på dette bordlaget. Det burde det ha vært dersom vraket en gang var et roskip. Videoen indikerer dermed at dette kanskje var et selvførende fartøy, sier Ødegård.
Vraket er i ferd med å gå i oppløsning, men Ødegård tror likevel de har et ganske intakt vrak.
Videre kunne forskerne se at bord som hadde løsnet, også var knekt.
Det er ikke tegn til at noe har krasjet i vraket, så bordene har knekt under sin egen vekt. Det tyder på at skipet har ligget der ganske lenge, sa Ødegård under presentasjonen.
Ønsker å kartlegge hele bunnen
Likevel kan forskerne fremdeles ikke si om skipet er skikkelig gammelt, annet enn at det i alle fall ikke er moderne.
- Men det er lov til å være litt optimist om at dette er av stor kulturhistorisk interesse.
Ødegård håper å kunne undersøke skipet igjen, neste gang med mer strøm å gå på.
De fleste vrakene i Mjøsa er funnet langs kantene. Der det er grunt nok til at vrak kan oppdages av dykkere eller ses under stålis. Forskerne tror det er stort potensial for å finne flere vrak på dypere vann, om man leter.
Dette er noe av målet i forskningsprogrammet Oppdrag Mjøsa, som undersøkelsene av Stordfjordvraket er en del av.
I programmet er ønsket blant annet å lage en komplett modell av terrenget i Mjøsa, kartlegge kulturminner, få oversikt over farlige gjenstander som er dumpet og utvikle metoder for forvalting av innsjøer, ifølge Innlandet fylkeskommune.
—————
Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no
