Harald Blåtann brukte kanskje ringborgene til å markere seg som kristen konge i det riket som han gjorde alt for å samle under seg. (Foto: Nationalmuseet)
Harald Blåtann brukte kanskje ringborgene til å markere seg som kristen konge i det riket som han gjorde alt for å samle under seg. (Foto: Nationalmuseet)

Vikingkonges gigantiske byggeprosjekter var et PR-stunt

– Han ville vise at han alltid var til stede i hele landet, mener arkeolog som lanserer en ny teori om byggverkene til Harald Blåtann.

Published

Den danske vikingkongen Harald Blåtann var opptatt av makt. Det går fram av arkeologiske funn.

Han styrte Danmark i 30 år, og han startet det ene ville byggeprosjektet etter det andre: en enorm forskansning i Jelling, sør på Jylland, en 760 meter lang bro – på det tidspunktet Skandinavias lengste – og stor utbygging av forsvarsverket Danevirke ved grensen mot sør.

Men det største prosjektet var trolig ringborgene. Fem borger, kanskje flere, på størrelser med moderne idrettsstadioner plassert rundt i landet. De er en kraftig markering av kongemakten.

Arkeolog Jens Ulriksen har en ny teori om borgene, som han har presentert i en hittil upublisert vitenskapelig artikkel.

– Jeg tror disse byggverkene inngikk i en plan for hvordan Blåtann skulle markere seg som ny, kristen konge. Han ville vise at han var til stede i hele landet, uansett om han var der rent fysisk. Jeg tror at de var symboler på ham selv, sier Ulriksen.

Byggestrategi: Promotering av kongen

De siste fire årene har Ulriksen, som er forskningsleder ved Museum Sydøstdanmark, stått i spissen for utgravingen av vikingborgen Borgring. Borgen ligger like ved Køge og og ble oppdaget i 2014. Harald Blåtann fikk den bygget på slutten av 900-tallet.

Ulriksen argumenterte nylig for teorien sin på en konferanse. Han har sett på alle byggverkene som er tillagt Harald Blåtann, for å finne ut hva som særpreger dem.

– Det påfallende er at alle ligger i tilknytning til viktige veier. Det tror jeg at det har vært en klar tanke bak, sier han.

Viktige mennesker skulle se borgen

Tanken har antagelig vært å markere kongens makt, mener Ulriksen. Kongen var den første som lot seg kristne. Trolig har han også forsøkt å få resten av befolkningen til å bli kristne.

Kongemakten skulle markeres på steder der mange mennesker passerte. Men ikke bare hvem som helst. Viktige mennesker.

Ifølge Jens Ulriksen er borgene plassert på knutepunkter mellom vikingtidens maktsentre.

Blåtanns borger

De fleste er enige om at det var Harald Blåtann som bygget minst 5 enorme sirkelformede borger rundt omkring i Danmark.

Den største, Aggersborg, var 240 meter i diameter. Borgene og vollanlegget ble bygget av torv og kraftig tømmer.

Det mystiske med borgene er at de senere forsvant helt fra de historiske kildene. Ikke engang Blåtanns største fan, historieskriveren Saxo, nevner dem med ett eneste ord.

Ringborgene på dansk grunn er: Borgring ved Køge, Trelleborg ved Slagelse, Aggersborg ved Aggersund, Fyrkat ved Hobro og Nonnebakken i Odense.

Flyttet enorme mengder jord

Borgring ligger, ifølge Jens Ulriksen, på et sted der stormenn må ha passert når de for eksempel skulle til religiøse fester.

– Man må spørre seg: «Hvorfor ligger borgen akkurat der?» Den kunne ligge alle mulige andre steder.

Det hadde dessuten vært mye lettere å plassere borgen et annet sted, mener han. Geofysiske studier viser at de har flyttet omkring 2000–3000 kubikkmeter jord før byggingen kunne starte.

Det svarer til 5–6 ganger innholdet av en 25 meter basseng i en moderne svømmehall.

– Spørsmålet er hvorfor borgen ble plassert nettopp der, sa seniorforsker Catherine Jessen fra Nationalmuseet på konferansen.

Kongemakten var alltid til stede

Ringborgen Trelleborg – like ved Slagelse på Sjælland – har samme tendenser, mener Jens Ulriksen. Den ligger ved to viktige boplasser ved Tissø og Boeslunde.

På veien mellom de to boplassene måtte folk passere Tude elv, og det er langs elven Blåtann har plassert Trelleborg.

– Som en påminnelse fra kongen til alle som ferdes om at det nå var en ny tid med en ny tro og en ny konge, sier Ulriksen.

Ulriksen mener poenget har vært å være synlig i landskapet, slik at kongemakten på en måte alltid var til stede, selv om kongen selv var bortreist. Ingen har vært i tvil om hvem som sto bak disse byggverkene, mener han.

Andre arkeologer har foreslått at borgene var laget for å motstå angrep og sikre kongen en mobil hær.

Blåtann skulle markere seg som kristen konge

Press på Danmark

På slutten av 900-tallet, da borgene ble bygget, var det et enormt press på landet fra blant annet det tysk-romerske riket.

Noen mener faktisk at Blåtanns beslutning om å la seg døpe og innføre kristendommen i Danmark var et svar på trusselen fra keiser Otto, som forsøkte å innføre kristendommen i alle nabolandene.

Nettopp behovet for å reise rundt for å utøve makt var utvilsomt en utfordring for konger før i tiden.

Rundt omkring i landet var det mange stormenn som ville bestemme det meste selv. Og kongen kunne ikke være alle steder på en gang.

Utfordringen for Harald Blåtann var at han også forsøkte å innføre en ny religion. Noen stormenn var enige, men andre strittet imot.

Kongen hadde også en utfordring med det tysk-romerske riket. Jens Ulriksen mener ringborgene forteller om kongens maktkamp både nasjonalt og internasjonalt.

– Jeg tror at han ville markere seg som en kristen konge, for keiseren, for befolkningen og for stormennene, sier Ulriksen.

Harald Blåtann er kjent for å være den første kongen som samlet Danmark som ett rike – noe han framhever på den berømte Jelling-steinen. (Foto: Jürgen Howaldt)
Harald Blåtann er kjent for å være den første kongen som samlet Danmark som ett rike – noe han framhever på den berømte Jelling-steinen. (Foto: Jürgen Howaldt)

En ny måte å se på borgene

Jens Ulriksens nye teori har allerede vekket oppsikt blant arkeologer.

Det forteller arkeolog Mads Runge, som arbeider ved Odense Bys Museer.

– Tankene er spennende fordi Ulriksen ser borgene i en større sammenheng. Det er en ny måte å se på disse borgene, sier Runge, som selv er leder av et forskningsprosjekt ved navn «From Central Space to Urban Place».

Prosjektet tar for seg maktkonsentrasjonen i Danmark i overgangen fra jernalderen til vikingtiden, og videre til tidlig middelalder.

Runge har arbeidet med ringborgen Nonnebakken i Odense og mener at han kan se noe av det samme Ulriksen peker på for Borgring og Trelleborg.

– På slutten av jernalderen og begynnelsen av vikingtiden er stedet preget av små maktsentre i periferien. Så kommer Nonnebakken, som blir plassert midt i alt sammen og overtar hele maktstrukturen, forklarer han.

– Det passer med det bildet Ulriksen legger fram: Enkelte stormenn eller høvdinger hadde kanskje makt over et mindre område, og så kommer det noen som tar makten over et større område. Det viser en utvikling i samfunnet og et viktig ledd i dannelsen av riket, fortsetter han.

Runge mener Ulriksens innspill er svært relevante.

– Han bidrar med større perspektiver for hvordan riket oppstår, avslutter han.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.