Tusen år gammel kraniekirurgi

Hodeskaller med pent borede hull viser ett tusen år gammel kraniekirurgi i Peru.

Publisert
Denne hodeskallen fra Peru viser at hvordan kirurgi på kraniet ble utøvd for ett tusen år siden. Teknikken som kalles trepanasjon kan utføres ved å bore en rekke hull i hodeskallen. (Foto: Danielle Kurin)
Denne hodeskallen fra Peru viser at hvordan kirurgi på kraniet ble utøvd for ett tusen år siden. Teknikken som kalles trepanasjon kan utføres ved å bore en rekke hull i hodeskallen. (Foto: Danielle Kurin)

Wari var en sivilisasjon som blomstret i Peru i Sør-Amerika lenge før europeerne kom til kontinentet.

Undersøkelser av hodeskaller fra graver har vist at denne sivilisasjonen mestret en teknikk som kalles trepanasjon. Den går rett og slett ut på å skjære eller bore hull i hodeskallen på pasienter.

Trepanasjon er kjent fra mange ulike kulturer og blir brukt også den dag i dag ved noen typer hodeskader.

32 mennesker

Danielle Kurin er forsker ved University of California Santa Barbara, USA. Hun og hennes team har undersøkt 32 skjeletter fra en region i det peruanske høylandet som var en del av Wari-imperiet.

De arkeologiske funnene som er undersøkt stammer fra perioden mellom år 1000 og 1250, går det fram av en pressemelding fra universitetet.

Wari-sivilsasjonen falt fra hverandre rundt år 1000. Ingen vet hvorfor.

Trepanasjon var kjent i andre deler av Wari-riket fra tidligere. I det området som nå er undersøkt finner man imidlertid at denne formen for kirurgi først ble tatt i bruk etter at imperiet kollapset.

Kurin mener at trepanasjon ble tatt i bruk for å håndtere nye utfordringer som vold, sykdom og fordervelse i kjølvannet av de samfunnsmessige omveltingene.

Letter på trykket

Trepanasjon kan bokstavelig talt lette på trykket i hodet og kan brukes ved fysiske skader der en blodansamling presser på hjernen.

En kan også tenke seg at trepanasjon ble brukt i forhold til andre tilstander enn fysisk skade, for eksempel for å slippe ut onde ånder.

- Når du får et slag i hodet som får hjernen til å svulme opp, eller har en form for nevrologisk, åndelig eller psykosomatisk lidelse, blir det å bore et hull i hodet en fornuftig ting å gjøre, forklarer Kurin i pressemeldingen.

Overlevde

Alt tyder på inngrepene ble gjort for å redde liv. Hår på hodet ble barbert bort før operasjonen, og etterpå ble det smurt legemidler laget av urter for å lege såret.

Det ble prøvd ut ulike teknikker og redskaper under de kirurgiske inngrepene. Både skrape- og skjæreredskaper, og i noen tilfeller bor, var i bruk.

Operasjonene var i noen tilfeller vellykket. Pasientene overlevde. Dette kan man se ved at nytt beinvev har vokst fram i snittflaten i hodet.

Trente på døde

Det var imidlertid på langt nær alle som overlevde. Forskerne finner også hodeskaller som viser at eieren døde.

I noen slike tilfeller kan det se ut som hodeskallen av den avdøde har vært brukt videre til medisinsk trening.

[gallery:1]

I ett tilfelle er det boret rader med hull i en hodeskalle av en avdød person. Hvert hull er boret litt dypere enn det forrige.

- Så du kan forestille deg en fyr på denne historiske peruanske legeskolen som øver på å bore for hånd for å vite hvor mange omdreninger som må til for å pent og nøyaktig trenge gjennom hodeskallen, sier Kurin i pressemeldingen.

Referanse:

Danielle S. Kurin: “Trepanation in South-Central Peru during the early late intermediate period (ca. AD 1000–1250),” American Journal of Physical Anthropology, desember 2013.