Dyrket i Amazonas uten å brenne trærne

Bønder på savannen i Amazonas drev intensivt jordbruk før europeerne kom. Arkeologiske funn kan gi kunnskap om hvordan jorda kan dyrkes mer bærekraftig i dag.

Kartet viser stedet som er undersøkt i Fransk Guyana i Sør-Amerika.

Det har bodd mennesker i Amazonas i flere tusen år. Forskerne gjør stadig nye funn om samspillet mellom mennesker og natur i dette området som i dag står sentralt i debatten om menneskeskapte klimaendringer.

- Husk at Amazonas er et stort og sammensatt område, sier arkeolog José Iriarte ved britiske University of Exeter.

Sammen med et internasjonalt team av forskere har han undersøkt gamle dyrkingsområder fra før kolonitida i Fransk Guyana i Sør-Amerika.

På savannen drev de som bodde her før europeerne et intensivt jordbruk.

Dyrket i hauger

I stedet for å dyrke i flate åkre ble det bygd små hauger av jord på rekke og rad der bøndene plantet mais.

Jorda i haugene fikk ny næring ved at bøndene la på nye lag med elveslam hvert år.

Området er utsatt for oversvømmelse deler av året og metoden sikret at jorda ikke ble for vasstung, at jordsmonnet ikke ble vasket bort og at næringen og fuktigheten ble beholdt i de tørre delene av året.

Metoden har likhetstrekk med en dyrkningsmetode kalt opphøyde bed, som blant annet kan brukes i regntunge hager på Vestlandet.

Uten brann

Arkeologer på jakt etter spor av fortidas bønder i våtmark i Fransk Guyana. Kunnskap om dyrkingsmetoder før europeerne kom til Sør-Amerika kan være gull verdt i dag. (Foto: Stephen Rostain)
Arkeologer på jakt etter spor av fortidas bønder i våtmark i Fransk Guyana. Kunnskap om dyrkingsmetoder før europeerne kom til Sør-Amerika kan være gull verdt i dag. (Foto: Stephen Rostain)

Dyrkingsmetoden på savannen var annerledes enn den som ble brukt inne i jungelen i Amazonas. Her kjenner arkeologene til at det ble drevet svibruk. Det vil si at man hogg ned og brente skogen og dyrket i jorda og asken.

Dette ga store områder med svartjord, terra preta, midt inne i jungelen.

Den nye studien viser ingen spor av brent vegetasjon. Det kan tyde på at svibruk tradisjonelt ikke ble brukt på savannen.

Savanner er naturlig åpne områder uten tett skog, men ofte med trær, busker, gress og annen vegetasjon.

Studien viser at det var først etter spanjolenes ankomst til Amerika i 1492 at svibruk ble utbredt i denne delen av Fransk Guyana.

Katastrofe

De gamle dyrkingsmetodene fra før 1492 aldri ble tatt i bruk igjen og savannen ble derfor liggende brakk.

Årsaken var antagelig at den innfødte befolkningen kollapset som følge av europeernes sykdommer. Det var ikke lenger nok folk til å drive den arbeidsintensive dyrkingsmetoden.

Dessuten ble den gamle samfunnsstrukturen revet opp under presset fra europeerne.

Funnstedet som nå er undersøkt kan før 1492 ha gitt mat til en stor befolkning, kanskje tilsvarende en stor landsby eller en liten by.

Dyrkingsfelt med de spesielle jordhaugene som ble brukt av bønder i dagens Fransk Guyana før europeerne kom. (Foto: Stephen Rostain)
Dyrkingsfelt med de spesielle jordhaugene som ble brukt av bønder i dagens Fransk Guyana før europeerne kom. (Foto: Stephen Rostain)

Forskerne støtter seg til funn av pollen, fytolitter og karbonrester fra skogbrenning fra ulike perioder. Pollen er blomsterstøv mens fytolitter er mikroskopiske planterester.


Arkeologer samarbeider tett med paleobotanikerne som gransker spor av fortidas vegetasjon.

Også andre land i Sør-Amerika har lignende savanneområder. Dyrkingsmetodene som nå er undersøkt i Fransk Guyana er tidligere funnet på andre deler av kontinentet.

Ble glemt

Kunnskapen arkeologene graver opp om fortidas dyrkingsmetoder er høyst brukbar også i dag.

Arkeologene kan vise at det fantes et alternativ for matproduksjon uten å brenne ned vegetasjonen, påpeker Iriarte, som opprinnelig er fra Uruguay og er ekspert på tidlig jordbruk i Sør-Amerika.

I dag settes det ofte fyr på savannen, blant annet for å bedre forholdene for jakt. Dette gir store utslipp av CO2 og dårlige muligheter for jordbruk.

- Ved brann mister jorda viktige næringsstoffer, i tillegg til at det ødelegger strukturen i jorda, sier Iriarte.

I Bolivia har den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam sammen med stiftelsen Fundación Kenneth Lee tatt i bruk de gamle og glemte dyrkingsmetodene for å hjelpe landsbyer i fattige deler av landet til å øke jordbruksproduksjonen.

Tatt i bruk

Iriarte sier at de gamle metodene funger godt fortsatt og gjør at savannen kan tas i bruk på ny.

Den kan gi gode avlinger på små arealer.

Denne bruken av savannen er dessuten nøytral i forhold til utslipp av klimagasser. Den kan brukes til å gjenoppbygge områder som er avskoget.

Norsk forskning

- Ja, selvsagt er dette en metode som kan brukes også i dag, sier førsteamanuensis ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og ekspert på tropisk økologi, Fred Midtgaard.

Midtgaard sier at lignende metoder har vært brukt både i Europa og Afrika. Han trekker en parallell fra nyere tid til Øst-Afrika der bønder i Tanzania, ved bredden av Victoriasjøen, dyrket mat på opphøyde bed og brukte intensiv organisk gjødsling.

Den norske professoren Helge Kjekshus, som underviste ved University of Dar es Salaam i Tanzania, forsket på dette.

José Iriarte ved University of Exeter henter ut kjerneprøver av sedimenter fra våtmark for å kartlegge fortidas vegetasjon. (Foto: Jennifer Watling)
José Iriarte ved University of Exeter henter ut kjerneprøver av sedimenter fra våtmark for å kartlegge fortidas vegetasjon. (Foto: Jennifer Watling)

Han slo ifølge Midtgaard fast at mye av den lokale kunnskapen falt bort etter 1900 med kolonitida og dramatisk reduksjon i folketallet som følge av introduksjon av europeiske sykdommer. Historien kan med andre ord ha gjentatt seg selv på flere kontinenter.

Park eller villmark?

I Amazonas går menneskenes historie langt tilbake. Forskerne sporer nå opprinnelsen til peanøtter, rotfruktene kassava og yams, søtpoteter og chili til denne delen av Sør-Amerika. Flere av disse tropiske matplantene er svært viktige for global matforsyning i dag.

Etter alt å dømme ble disse avlet fram av indianske bønder for flere tusen år siden, som tok utgangspunkt i planter som vokste vilt i naturen.

Iriarte ved University of Exeter sier at noen forskere er i ferd med å tegne et helt nytt bilde av hvordan det enorme området Amazonas utgjør har vært brukt av menneskene lenge før europeernes ankomst.

- Spørsmålet er om Amazonas var et uberørt jungelområde der man hovedsakelig drev med jakt eller om det var det et område som ble fullstendig endret av menneskenes bruk, sier han.

Kanskje har ikke Amazonas de siste tusener vært det uberørte området vi gjerne forestiller oss, men i stedet et slags parkland formet av jordbruk, hagebruk, hogst og kunstige branner.

Iriarte selv vil ikke ta side i debatten, men er sikker på at Amazonas skjuler mange hemmeligheter.

- Det har bodd mennesker i Amazonas helt siden slutten av siste istid. Vi vil helt sikkert finne mange overraskelser, sier Iriarte.

Resultatene er publisert i tidsskriftet PNAS.

Referanser:

José Iriarte, Mitchell J. Power, Stéphen Rostain, Francis E. Mayle, Huw Jones, Jennifer Watling, Bronwen S. Whitney og Doyle B. McKey: “Fire-free land use in pre-1492 Amazonian savannas,” PNAS, 9. april 2012.

Helge Kjekshus: Ecology Control and Economic Development in East African History. The case of Tanganyika, 1850-1950, Ohio University Press/Swallow Press 1995.

 

Artikkelen er oppdatert 3. mai 2012 klokka 16.15.

Powered by Labrador CMS