Skrydstrup-kvinnen er et av de aller best bevart funnene danskene har fra bronsealderen. De siste årene har forskere kommet fram til at hun kom langveisfra, men det er ikke sikkert, ifølge en ny studie. (Foto: Nasjonalmuseet)
Skrydstrup-kvinnen er et av de aller best bevart funnene danskene har fra bronsealderen. De siste årene har forskere kommet fram til at hun kom langveisfra, men det er ikke sikkert, ifølge en ny studie. (Foto: Nasjonalmuseet)

Ny studie sår tvil om opprinnelsen til de danske bronsealderkvinnene

Landbruk har kanskje påvirket målinger som viste at Egtved-jenta og Skrydstrup-kvinnen ikke var danske.

Publisert

Det var en «sensasjonell avsløring» og et «bronsealdersjokk» da en forskergruppe i 2015 og 2017 kunne fortelle at Egtved-jenta og Skrydstrup-kvinnen ikke hadde vokst opp i Danmark, men kom som innvandrere.

Oppdagelsene ble gjort på bakgrunn av kjemiske analyser av grunnstoffet strontium i kvinnenes tenner, hår og negler. Strontium finnes i jord og drikkevann og lagres blant annet i tennene våre mens vi vokser opp. Hvis ikke strontiumprofilen i tennene stemmer med det man finner i nærmiljøet, kan man altså konkludere med at personen må ha vokst opp et annet sted.

Men nå foreslår en ny dansk studie at de siste hundre årenes landbruk kan ha påvirket de strontiumverdiene i kvinnenes nærområde.

– Dagens strontiumverdier er ikke de samme som i bronsealderen. Alt ble endret for 100 år siden, da vi begynte å gjødsle og kalke jorda for å drive landbruk. Tar man høyde for det, kan begge kvinnene ha vokst opp bare 10 kilometer fra gravstedet, sier Erik Thomsen, som er en av forskerne som står bak den nye studien. Han er geolog ved Aarhus Universitet.

Professor Karin Frei fra det danske Nationalmuseet, som sto i spissen for studiene fra 2015 og 2017, holder fast på sin tolkning.

Karup Å var et av de stedene der forskerne tok sine 84 vannprøver til den nye studien. Elven starter i Vallerbæk-området, som defineres som uberørt, men beveger seg inn i et landbruksområde og skifter verdier. Se grafen lenger nede. (Foto: Nils Jepsen/Wikimedia Commons)
Karup Å var et av de stedene der forskerne tok sine 84 vannprøver til den nye studien. Elven starter i Vallerbæk-området, som defineres som uberørt, men beveger seg inn i et landbruksområde og skifter verdier. Se grafen lenger nede. (Foto: Nils Jepsen/Wikimedia Commons)

La oss først se nærmere på argumentene i den nye studien, som nettopp er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science Advances.

Tennene våre lagrer signaturer fra miljøet

Strontium er et grunnstoff som finnes i små mengder i jordbunnen og i sjøer, bekker og elver.

Men det er også et grunnstoff som binder seg til kalk, som finnes i mat og vann. Derfor vil tennene våre inneholde en spesiell strontiumsignatur som avspeiler det området vi har vokst opp i, gjennom den maten vi spiser og det vannet vi drikker.

Da forskergruppen bak strontiumanalysene av Egtved-jenta og Skrydstrup-kvinnen gjorde oppdagelsen sin, brukte de forholdet mellom to ulike typer strontium, såkalte isotoper, til å finne signaturverdiene. De ble sammenlignet med verdiene i vannet nær gravstedet.

Verdiene i vannet var lavere.

Dessuten var det høyere verdier i Egtved-jentas klær.

Jordbrukskalk forurenser kjemiske analyser

Det er imidlertid ett problem som forskerne, ifølge den nye studien, ikke har tatt høyde for.

– Jordbrukskalk fra landbruket får konsentrasjonen av strontium til å stige, mens signaturen, altså verdien for forholdet mellom de to typene strontium, faller. Det vil si at jord og vann som ikke har blitt påvirket av landbruk, fortsatt har verdier som stemmer overens med bronsealderkvinnenes verdier, sier Erik Thomsen.

Kalken fra landbruket stammer blant annet fra gjødsel, og den øker konsentrasjonen av strontium i sjøer, bekker og elver.

Ifølge den nye studien er det bare omkring 5–6 prosent av landskapet i Danmark som er upåvirket av landbruk eller urbanisering.

– Det er ikke så enkelt å finne upåvirkede verdier. Måler man for eksempel i en bekk i en skog, som på ett eller annet tidspunkt har passert forbi en bondegård, så er det ikke snakk om et upåvirket område, sier Rasmus Andreasen, som er medforfatter for studien. Han er akademisk medarbeider ved Institut for Geoscience ved Aarhus Universitet.

Forskere: Selv små mengder kalk kan ødelegge prøvene

Strontium-verdier i Danmark

Forholdet mellom de to isotopene hos kvinnene var:


Egtved-jenta: 0,71187


Skrydstrup-kvinnen: 0,71375


Mens verdiene basert på blant annet 192 vannprøver over hele Danmark ligger mellom: 0,708 til 0,711 med et gjennomsnitt på 0,7096.


I den opprinnelige studien samlet forskerne dessuten jord-, plante- og vannprøver fra området rundt kvinnenes gravplasser for å finne uberørte områder. Prøvenes verdier lå mellom 0,70844 og 0,71069.

Det innebærer at bronsealderkvinnenes verdier ligger høyt i forhold til det danske gjennomsnittet.

Ifølge den nye studien er gjennomsnittet for upåvirkede områder i Danmark imidlertid 0,7124, mens det i påvirkede områder ligger på 0,7097.

Dermed kan kvinnenes verdier stemme overens med de danske.

Forskerne bak den nye studien stusset i første omgang over de strontiumverdiene som tidligere har blitt kartlagt i Danmark og særlig på Jylland.

– Øst-Jylland har veldig kalkholdig jord sammenlignet med Vest-Jylland. Vi synes det var merkelig at man ikke kunne se den forskjellen i kartet over strontiumverdiene, sier Thomsen.

Det kan imidlertid skyldes at kalk fra landbruket jevner ut forskjellen, forteller forskerne.

– I de områdene der det er lite strontium fra naturens side, skal det ikke mye kalk til før du ødelegger signaturen, sier Rasmus Andreasen.

Professor bak strontiummålinger: Kvinnene kom langveis fra

Karin Frei, som er professor ved Nationalmuseet, står bak strontiummålingene av Egtved-jenta og Skrydstrup-kvinnen, samt den første kartleggingen av de danske strontiumverdiene.

Hun har sendt oss følgende melding på e-post.

«Den nye studien fra Aarhus endrer ikke tolkningen vår av Egtved-jentas og Skrydstrup-kvinnens mobilitet i bronsealderen. Vi mener at disse dataene kan brukes rett i mobilitetsforskning. Fortolkningen er forenklet», skriver hun.

«Konsentrasjonene i de nye vannprøvene er for lave til å være biologisk relevante for mennesker. Derfor endrer ikke målingene tolkningen vår av de to kvinnenes mobilitet», legger Frei til.

Ifølge den nye studien stiger konsentrasjonen av strontium etter hvert som elven passerer områder der det drives landbruk. Kurven viser at variasjonen i isotoper faller. (Illustrasjon: Thomsen et al.)
Ifølge den nye studien stiger konsentrasjonen av strontium etter hvert som elven passerer områder der det drives landbruk. Kurven viser at variasjonen i isotoper faller. (Illustrasjon: Thomsen et al.)

Arkeolog: Kvinner var mer mobile i bronsealderen

Helle Vandkilde er professor i arkeologi ved Aarhus Universitet og forsker på bronsealderen.

Hun er enig i at vi trenger bedre strontiummålinger, men hun forteller også at målingene så langt støtter det man vet om kvinners mobilitet i bronsealderen.

– De fleste arkeologer vet at det må utvikles mer nøyaktige strontium-grunnlagverdier, med kalibrering for moderne påvirkninger. Men det er klart ulike strontiummønstre for kvinner og menn fra år 3000 til om lag år 1300 f.v.t. i Danmark og andre steder i Europa. De eksisterende resultatene kan ikke være helt feil. Kvinner er gjennomgående mer mobile, skriver hun i en e-post.

– Disse mobilitetsmønstrene er trolig forårsaket av såkalt eksogami, det vil si at kvinner giftet seg inn i ektemannens slektskapsgruppe. Det er ikke noe merkelig i at kvinner beveget seg over både korte og lange avstander som et ledd i styrkingen av patrilaterale (nedarvet fra faren, red.) nettverk og allianser.

Engelske professorer: Ny forskning ikke avgjørende

Forskerne bak den nye studien avviser ikke at Egtved-jenta og Skrydstrup-kvinnen kan være fra andre land. De mener imidlertid at det er en mer nærliggende forklaring at de var danske, ut fra strontiumverdiene.

Janet Montgomery, som er professor i arkeologi ved Durham University i Storbritannia, er enig i at landbruk påvirker strontiumverdiene, men hun forteller de tidligere funnene ikke kan avvises.

«Det er en veldig fin studie, og det er veldig nyttig, men isotop-verdien i elver overføres ikke nødvendigvis til mennesker på en direkte eller målbar måte. Det kommer primært fra de plantene de spiser», skriver hun i en e-post.

«Jeg har problemer med å tro på at verdier over 0,713 er danske, med mindre det finnes mange flere funn av mennesker og dyr i området som har samme verdier. Vi får se», skriver hun.

Alistair Pike, som er professor i arkeologi ved Southampton University, er enig i at den nye studien er interessant.

«Det viser at vi må være veldig forsiktige når vi fortolker strontiumisotopverdier. Det er ofte vanskelig å sikre seg at prøver er tatt fra upåvirkede områder, men det er mulig å omgå det. Det er for eksempel mulig å måle ikke-migrerende dyr i området», skriver han i en e-post.

Ifølge forskerne bak den nye studien er dette arbeidet allerede i gang.

Referanse:

E. Thomsen og R. Andreasen: «Agricultural lime disturbs natural strontium isotope variations: Implications for provenance and migration studies», Science Advances (2019), DOI: 10.1126/sciadv.aav8083

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.