De er ofte blitt beskrevet som vanskelige tilfeller:

Forskere finner forseggjorte fortidsgraver hvor den døde er lagt til hvile med det som trolig var de viktigste tingene fra livet: Pilspisser og våpen for storviltjakt.

Men så viser nærmere analyser at den døde altså ikke er den forventede jegermannen, men en dame. Da blir det vanskelig. Kan DNA-analysen være feil? Var det egentlig ikke pilspisser, men pelsskraper, som lå ved siden av den døde?

Nå kommer imidlertid forskerne bak en ny studie av en steinaldergrav med en annen mulig løsning på det gamle problemet:

Jovisst var det en storviltjeger. En kvinnelig en.

9000 år gammel grav

Det er Randall Haas fra University of California Davis og kollegaene hans som står bak studien, som nå er publisert i tidsskriftet Science Advances.

I 2018 undersøkte forskerne en 9000 år gammel grav i Peru. I graven lå levningene etter en ung kvinne, omringet av jaktredskaper og pil- og spyd-spisser.

Det er vanlig å anta at ting som ble lagt i graven vanligvis hadde stor betydning for personen da han eller hun levde. Derfor konkluderte forskerne med at kvinnen hadde vært en storviltjeger.

I etterkant av dette lurte Hass og co: Finnes det andre eksempler på kvinnelige jegere fra denne tiden?

Jeger- og sankersamfunn i nyere tid har ofte en tydelig arbeidsdeling mellom kjønnene, hvor mennene jakter og kvinnene sanker. Men kanskje har det vært annerledes tidligere?

Nesten halvparten av jegerne var kvinner

Haas og kollegaene undersøkte data fra over 400 andre graver fra Nord- og Sør-Amerika omtrent fra samme tid.

27 av disse gravene inneholdt våpen og redskaper for storviltjakt. Og av disse tilhørte 11 av gravene kvinner mens 15 tilhørte menn.

Dette tyder på at menneskesamfunnene kunne ha en arbeidsfordeling som ikke var basert på kjønn, mener Haas og kollegaene. De argumenterer for at det kunne være en fordel for samfunnene at flest mulig kunne delta i jakt på store dyr.

Kanskje ble de minste barna overlatt til enkelte medlemmer av stammen, mens de som kunne, deltok i jakta?

Overraskelser i vikinggraver

Haas og co mener at resultatene deres viser at steinalderkvinner i Amerika var storviltjegere, og at forskere tidligere kan ha trukket forhastede slutninger om fortida, basert på nåtidas kjønnsroller.

Tidligere ble kjønnet på de døde satt på bakgrunn av gjenstandene de hadde med seg i grava. Men senere års DNA-teknologi har gjort det mulig å analysere kjønnet hos godt bevarte levninger. Resultatene har gitt en og annen overraskelse.

Det viste seg for eksempel at levningene i en kjent krigergrav i Birka i Sverige tilhørte en kvinne.

Og gravene til vikingmenn inneholder kjøkkenutstyr like ofte som kvinnegraver.

Dagens ulikheter er ikke «naturlig»

Haas og kollegaene mener de nye funnene deres kan være viktig i dagens diskusjoner rundt kjønnsroller og ulikhet.

- Arbeidsfordelingen i nyere jeger-sanker-samfunn er svært kjønnsdelt, noe som kan få enkelte til å tro at kjønnsdiskriminerende ulikheter i ting som lønn eller rang på en måte er «naturlig», sier Haas i en pressemelding. Han fortsetter:

Nå er det åpenbart at kjønnsfordeling av arbeid var helt annerledes lenger tilbake i tid.

Men det er ikke til å komme fra at steinalder-arkeologi innebærer temmelig mye tolkning ut fra ganske få spor. Det åpner så klart for ganske så ulike tolkninger.

Om flertallet av arkeologer er enige i Haas’ tolkning, gjenstår å se.

Referanse:

R. Haas, J. Watson, T. Buonasera, J. Southon, J. C. Chen, S. Noe, K. Smith, C. V. Llave, J. Eerkens, G. Parker, Female hunters of the early Americas, Science Advances, november 2020. Sammendrag.

Les også:

Er dette ansiktet til en vikingkriger?