Gresk er eldre enn latin, men romerne klarte å spre språket sitt i større områder.  (Foto: Microstock)
Gresk er eldre enn latin, men romerne klarte å spre språket sitt i større områder. (Foto: Microstock)

Spør en forsker: Hvor stammer gresk og latin fra?

Latin er grunnlaget for språk som italiensk, spansk og fransk – men hvor stammer det fra selv? Og hva med gresk?

Alle dyre- og plantearter har et latinsk navn. Helt fra det lille skrukketrollet Oniscus asellus til havets konge, blåhvalen Balaenoptera musculus. Det samme gjelder alle delene i kroppen vår. Men det stopper ikke her.

Flere europeiske språk, som fransk, italiensk og spansk, har også det flere tusen år gamle språket som felles grunnlag, og det latinske alfabetet erstattet runene vi brukte her i Norden i førkristen tid.

Bruken av latin og gresk har fått en av våre lesere til å undre seg. «Hvor kommer latin og gresk fra?» spør Antoine Groslier i en e-post.

For å svare på det spørsmålet må vi om lag 5500 år tilbake. Da snakket folk i Europa urindoeuropeisk, men dette språket ble etter hvert splittet opp, forklarer språkforsker Bjarne Simmelkjær Sandgaard Hansen.

– Det indoeuropeiske ordforrådet, sammen med arkeologiske undersøkelser, peker tyder på et opphav i det østlige Ukraina og det sørlige Russland. Fra dette området har språket spredt seg til store deler av Europa, samt og Vest- og Sør-Asia. I de siste årene har denne teorien også fått støtte av DNA-analyser.

– Språket utviklet seg gjennom årene og ble delt opp fordi språkbrukerne ikke lenger var i kontakt med hverandre. Det er i denne prosessen språk som gresk og latin oppstår, forteller Hansen, som er postdoktor ved institutt for nordiske studier og språkvitenskap ved Københavns Universitet. Han har selv forsket på urindoeuropeisk.

Han forteller at gresk kan dateres til om lag 1500 år fvt., da i sin såkalte mykenske form. Latin er kjent fra omkring 500 år fvt.

De eldste språkene

Den kunnskapen vi har om de eldste europeiske språkene, kommer hovedsaklig fra gamle tekster på alt fra skrøpelig pergament til solide steiner. Det er her forskerne har kommet på sporet av fellesspråket.

– Vi kan ikke lese urindoeuropeisk, men det er et språk vi mener har eksistert. Ord som begynner med «p» på gresk eller latin, begynner med «f» i germanske språk – og det er ikke tilfeldig. Den eneste forklaringen er at ordene har kommet fra samme språk og utviklet seg derfra, sier Hansen.

Han forklarer at det vil være andre lyder og ord på dansk hvor det ikke gir mening å sammenligne direkte med latin, men det henger sammen hvis man går via urindoeuropeisk. For eksempel lyder «mus» og «nu» likt på dansk og ur-indoeuropeisk, og betyr det samme.

Forskere har forsøkt å finne ut når og hvor det urindoeuropeiske språket faktisk oppsto. I 2012 mente en gruppe forskere at det måtte være omkring 9000 år gammelt, og at det stammet fra Tyrkia.

Den teorien avviser Hansen fordi forskerne baserte det hele på en omdiskutert teori. Han holder fast i at det stammer fra området omkring Det kaspiske hav.

– Det er gode beviser for at urindoeuropeisk selv har hatt et annet språk som opphav. Vi kan rekonstruere det også, men når går vi lenger tilbake, blir det mer usikkert. Går vi langt nok, ender det i ren gjetning, sier han.

Rekonstruksjonen av gamle språk krever at forskerne har gamle tekster å jobbe med. Men jo lenger tilbake i tid man går, jo færre tekster er det.

Språk begikk selvmord

Det urindoeuropeisk språket la altså grunnen for gresk og latin. Gresk er eldst, men har hatt en mindre effekt på andre språk. Det kan vi takke romerne for.

Latin ble først brukt omkring Roma, men da den romerske kulturen spredte seg til store deler av Europa, fulgte latin med.

– Da romerne spredte seg, møtte de blant annet folkeslag som snakket gallisk, som Asterix og Obelix. Siden romerne var så effektive, ble det attraktivt for andre folkeslag å bruke latin. Det er altså ikke latin som har drept de andre språkene, de har selv valgt å begå selvmord, forteller Hansen, og forklarer at gresk altså ikke har hatt en stor effekt på andre språk fordi grekerne ikke tok over like store områder.

Men selv om et folkeslag bytter språk av praktiske årsaker, kan det godt være en liten gruppe som ikke følger med.

I et område i det vestlige Sverige, Älvdalen, fortsatte lokalbefolkningen å skrive med runer fram til for bare 100 år siden, og de snakker i dag et helt spesielt språk, elvdalsk. De brydde seg altså ikke om at folk rundt dem droppet runene til fordel for det latinske alfabetet.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS