En student i rettsmedisin ved Universitetet i Dundee (Skottland) har med utgangspunkt i hodeskallen etter en guanche-kvinne som levde for lenge siden, forsøkt å gjenskape utseendet hennes. Vi vet ikke sikkert at det var slik kvinnen så ut.
En student i rettsmedisin ved Universitetet i Dundee (Skottland) har med utgangspunkt i hodeskallen etter en guanche-kvinne som levde for lenge siden, forsøkt å gjenskape utseendet hennes. Vi vet ikke sikkert at det var slik kvinnen så ut.

Overraskende svar på mysteriet om urfolket på Kanariøyene

Noen av dagens kanariere er mer urinnbyggere enn spanjoler.

Publisert

Lenge trodde mange at guanchene ble utryddet av brutale spanjoler på 1400-tallet.

Urbefolkningen på Kanariøyene var jo forsvunnet.

Men de siste årene har flere DNA-studier av dagens befolkningen på Kanariøyene, vist at et flertall av dem bærer på arvestoff fra nettopp guanchene.

Noen av dagens kanariere er mer urinnbyggere enn spanjoler.

Halvparten av arvestoffet

Urbefolkningen ble altså ikke borte. I stedet ble de blandet med de spanske innflytterne.

Størst andel DNA fra guanchene har i dag befolkningen på øya La Gomera, vest for Tenerife. Der kommer om lag halvparten av DNA-et hos innbyggerne fra urbefolkningen, ifølge en studie utført av forskere ved La Laguna-universitetet på Tenerife.

Ifølge den samme undersøkelsen er andelen arvestoff fra urbefolkningen minst på kanariøya Tenerife, med litt under en firedel.

Gjorde sterk motstand

Urinnbyggerne gjorde kraftig motstand da spanske erobrere kom til øyene tidlig på 1400-tallet. Det tok nesten hundre år for spanjolene å nedkjempe guanchene.

Mange kan ha blitt drept. Andre kan ha blitt gjort til slaver de første årene etter koloniseringen av øyene.

En av DNA-studiene som er utført, har konkludert med det i dagens befolkning på Kanariøyene finnes langt mer kvinnelig enn mannlig DNA etter guanchene.

Nok en studie som viser det samme, har slått fast at så mye som 90 prosent av det mannlige Y-kromosomet hos dagens kanariere kommer fra mannlige europeere. Mens det kvinnelige mDNA-et hos kanarierne bare viser en europeisk andel på mellom 36 og 62 prosent. Resten kommer fra guanche-kvinner.

To guancher på øya La Gomera, slik kunstneren Leonardo Torriani så dem på 1600-tallet.
To guancher på øya La Gomera, slik kunstneren Leonardo Torriani så dem på 1600-tallet.

Kan ha lignet på europeere

DNA hentet ut fra levninger etter guancher som levde for lenge siden, viser at de med stor sannsynlighet er etterkommere etter berbere som kom fra Nord-Afrika for mellom 2500 og 2000 år siden.

Berberne er den opprinnelige befolkningen i Nord-Afrika. De har igjen delvis samme røtter som folk i Europa.

Av utseende var guanchene mest sannsynlig ganske lik berberne, sier DNA-forskeren Rosa Fregel ved La Laguna-universitetet, til den spanske avisa El Pais.

Hun avviser at guanchene skal ha vært høye, blonde og blåøyde, slik noen har ment.

Men i likhet med berberne hadde de lysere hud enn araberne i Nord-Afrika og kan derfor ha lignet mer på dagens europeere. Antakelig var de av utseende ikke så forskjellige fra menneskene som nå befolker Kanariøyene, mener Fregel.

Det kjente karnevalet i Las Palmas på Gran Canaria i februar og mars hvert år er en feiring av humor og frodighet. De fleste kanariere har røtter i den opprinnelige urbefolkningen på øyene.
Det kjente karnevalet i Las Palmas på Gran Canaria i februar og mars hvert år er en feiring av humor og frodighet. De fleste kanariere har røtter i den opprinnelige urbefolkningen på øyene.

Hvordan kom de seg til øyene?

Mye tyder på at innvandringen til Kanariøyene skjedde i to omganger.

De første innvandrerne kom trolig for rundt 2500 år siden og de siste i hundreåret etter starten på vår tidsregning. Det sammenfaller med tiden da romerne kontrollerte deler av Nord-Afrika.

Det er ikke blitt funnet båter som innvandrerne kan ha reist med.

Forskere har regnet ut at det ikke behøver å ha vært flere enn 14 par med kvinner og menn som kom over fra Nord-Afrika, for å etablere befolkningen som spredte seg til de fire de store kanariøyene Lanzarote, Fuerteventura, Gran Canaria og Tenerife. Og til de tre mindre øyene La Gomera, La Palma og El Hierro.

En kvinnefigur funnet på Gran Canaria.
En kvinnefigur funnet på Gran Canaria.

Flere kjente til Kanariøyene og befolkningen der, før Spania koloniserte øyene på 1400-tallet. Både fønikere, kartagere, romere og senere portugisere og genovesere visste om øyene og besøkte trolig innbyggerne. Rester etter en romersk bosetting er funnet på Lanzarote.

Nordvest på Gran Canaria er det nå bygd et museum rundt Cueva Pintada, en grotte med malerier utført av guancher.
Nordvest på Gran Canaria er det nå bygd et museum rundt Cueva Pintada, en grotte med malerier utført av guancher.

Kunst, navn og plystrespråk

Guanchene har etterlatt seg både kunst, redskaper og landsbyer.

Keramikken deres viser klare likhetstrekk med berber-keramikk fra Nord-Afrika.

Flere museer på Kanariøyene viser nå fram både dette og annen guanche-kunst. Mest finner du i Museo Canario i Las Palmas på Gran Canaria.

Enkelte ord fra språket til urinnbyggerne og ikke minst navn på steder og på ulike høvdingdømmer, lever fortsatt videre på Kanariøyene.

På La Gomera lærer skolebarn plystrespråket silbo, som var en måte urinnbyggerne brukte til å kommunisere på tvers av de dype dalene på øya.

Plystrespråk skal også ha blitt brukt på El Hierro, Gran Canaria og Tenerife.

Språket har seks ulike lyder. Disse kan kombineres til mer enn 4000 forskjellige ord eller meninger. Silbio står nå på UNESCO sin liste over verdens kulturarv.

Referanser og kilder:

Rosa Fregel m.fl: «Isolation and prominent aboriginal maternal legacy in the present-day population of La Gomera (Canary Islands)», European Journal of human Genetics, 2014. Artikkelen.

María Pino-Yanes m.fl: «North African Influences and Potential Bias in Case-Control Association Studies in the Spanish Population», PlosOne, 2011.

Plystrespråket utviklet guanchene på La Gomera for å kommunisere på tvers av de dype dalene på den vakre øya.
Plystrespråket utviklet guanchene på La Gomera for å kommunisere på tvers av de dype dalene på den vakre øya.