En gammel skipskanon ble funnet av en fritidsdykker på 20 meters dyp i 2001 utenfor kystbyen Marstrand i Sverige.
Den vitner om en trøblete tid
for både sjøfolk og kystbefolkning, ifølge en pressemelding fra Göteborgs universitet.
I en ny studie forteller forskere om utviklingen av våpenbruk både på land og til havs.
De antar at kanonen er fra et sunket skip.
Fortsatt krutt igjen
Forskerne tror at kanonen ble
brukt som våpen på skipet, altså at den er en såkalt skipskanon.
Våpenet hadde nemlig fremdeles en ladning i
kruttkammeret da den ble funnet. Kanonen var altså klar til kamp da den havnet
på havets bunn for 600 år siden.
Takket være de bevarte kruttrestene var det også mulig å datere
funnet ved hjelp av karbon 14-metoden.
Resultatet viser at Marstrandskanonen mest sannsynlig
stammer fra 1300-tallet, noe som gjør den til et av de eldste
artillerivåpnene som finnes i Europa.
– Dette er jo veldig spennende! sier Bjørn Bandlien,
professor ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Han er gledelig overrasket over at den gamle skipskanonen ble
funnet i det som en gang var norske farvann.
Det er nemlig slik at Marstrand var norsk i middelalderen. Faktisk
var den en av de rikeste norske byene på denne tiden.
– Marstrand fortjener å få mer oppmerksomhet som en viktig
norsk by i middelalderen, ifølge Bandlien.
Den ble grunnlagt på 1200-tallet, særlig på grunn av de rike
sildefiskeriene, og fikk byprivilegier i 1442.
Den gamle skipskanonen kan ha vært om bord på et norsk skip
som beskyttet sildeeksporten, men den kan også ha stått på et skip på fiendtlig side i de urolige tidene på slutten av 1300-tallet,
påpeker Bandlien.
Konflikter på havet
På 1300-tallet var det mye strid mellom de store nordeuropeiske skipsfartsaktørene, nemlig hanseatene, England og Holland.
Annonse
– Handelsfart var svært utsatt i disse konfliktene,
og kapringer og beslag av skip og last var vanlig, skriver Staffan von Arbin, marin-arkeolog ved Gøteborgs Universitet, i en epost til forskning.no.
Han er en av forskerne bak den nye studien.
– I 1368 angrep en koalisjon bestående av blant annet Sverige,
Mecklenburg, Holstein og en lang rekke hansabyer den sørnorske kysten og brente, plyndret og herjet, forteller Arbin.
Bjørn Bandlien er professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge.(Foto: USN)
Kanskje så skipet med kanonen slik ut? Dette er en illustrasjon av en gallion, som er et tre- eller firemastet seilskip med råseil. Illustrasjonen er fra 1890 og ble publisert i The Story of the Barbary Corsairs i det amerikanske forlaget G.P. Putnam's Sons.(Foto: Wikimedia commons)
Angrep på Marstrand
Marstrand var en av byene som ble brent.
– Skipet som kanonen tilhørte, kan ha vært en del av denne
angrepsflåten. Men den kan også være fra en helt annen konflikt, ifølge Arbin.
Havet var altså en arena for krig og elendighet, derfor var flere av skipene utstyrt med våpen slik som skipskanoner.
– Det å være sjømann på 1300-tallet betydde nok et hardt og risikabelt liv. Ulykker,
forlis og sykdommer var vanlig, og risikoen for å bli angrepet av fiendtlige
skip og pirater var svært reell, skriver Arbin.
Plyndret av sjørøvere
I 1393 ble en annen populær norsk havneby plyndret av tyske
pirater, nemlig Bergen. Flere skip utenfor vågen ble smadret til pinneved da store piratskip
seilte rett inn i dem. Sjørøverne brente bygninger, stjal eiendeler og
drepte innbyggere.
– Det var særlig på 1390-tallet og begynnelsen av
1400-tallet at de såkalte Vitaliebrødrene herjet, sier Bjørn Bandlien.
Vitaliebrødrene var en gruppe sjørøvere som seilte og
plyndret i områder i Østersjøen, særlig i årene 1391 til 1398. Det var de som
også plyndret Bergen en rekke ganger.
Annonse
– Mange
skriftlige dokumenter vitner om piratangrep langs norskekysten. Vitaliebrødrene angrep og plyndret Marstrands havn minst to ganger i løpet av
slutten av 1300-tallet, bekrefter Staffan von Arbin.
Var det kanskje disse piratene kanonen var ment til å beskytte nordmennene mot? Eller var det sjørøverne selv som var utrustet med kanoner?
Den mest kjente kapteinen blant Vitaliebrødrene, Störtebeker, ble fanget og henrettet i 1401. Illustrasjonen er fra 1701 og forestiller henrettelsen. Flygebladet ble printet av Nicolaus Sauer og befinner seg i Statsarkivet i Hamburg.(Foto: Nasjonalbiblioteket)
Ikke en spesielt bra kanon
Da forskerne så nærmere på skipskanonen, viste
seg at den ikke var særlig robust.
En kjemisk analyse av metallet som ble brukt i støpningen,
viser en kobberlegering som inneholder rundt 14 prosent bly og kun mindre
mengder tinn.
Denne legeringen er langt fra optimal for kanonstøping, ifølge
de svenske forskerne.
Sannsynligvis ville kanonen ha gått i stykker hvis den ble
brukt mye.
– Helt åpenbart hadde ikke den som støpte kanonen den
nødvendige kunnskapen og forståelsen av egenskapene til ulike kobberlegeringer, ifølge Arbin.
«Scholeusstikket» er en illustrasjon av Bergen fra 1590. Den øverste delen som viser Bryggen i Bergen og Vågen, er representativ for hvordan byen så ut på 1300 og 1400-tallet.(Foto: Nasjonalbiblioteket)
Kan de finne skipsvraket på havbunnen?
Liknende kanoner – altså traktformede kanoner – er vanligvis datert til 1400- og 1500-tallet.
Men akkurat dette funnet tyder altså på at modellen fantes allerede på
1300-tallet.
De bevarte ladningsrestene i kruttkammeret viser også at
bruken av patroner, en type ferdigpakkede kruttladninger, kom i bruk mye
tidligere enn kjent.
Nå vil Arbin og kollegaene hans prøve å finne skipet som kanonen tilhørte.
Annonse
Selv om det sannsynligvis er sterkt nedbrutt og knust, skal
det være mulig å finne spredte vrakrester hvid man gransker funnstedet nøye, ifølge
Arbin.
Marstrandkanonen ble funnet i 2001 og er ligger i dag på Bohuslän museum.
