Nå vil danske og svenske forskere også være med på leken.
Sammen med norske kolleger søker de nå penger til å utføre lignende geofysiske studier i Danmark og Sverige. Forskerne drømmer om å gjennomføre målinger av bakken omkring vikingborgene Aggersborg på Nord-Jylland og Borgeby i Skåne i Sverige.
– Med de metodene som har kommet til de siste årene, vil vi kunne kartlegge veldig store arealer og konstruere 3D-modeller som nærmest kan gi en fornemmelse av å fly gjennom bakken. Det vil gi mye bedre muligheter for å forstå stedene arkeologisk, forteller førsteamanuensis Søren Munch Kristiansen, som arbeider ved Institut for Geoscience ved Aarhus Universitet.
Geofysiske studier
Geofysikk er vitenskapen om jordens, havets og atmosfærens fysiske forhold. Det brukes blant annet til å kartlegge jordens indre og lete etter mineraler og grunnvann.
Det finnes en lang rekke geofysiske metoder som kan supplere hverandre. De to metodene som er nevnt i denne artikkelen, er blant de vanligste.
– Det vil overraske mange hvor lite vi vet
Danskene er veldig stolte av vikingborgene sine.
Men de fem borgene er faktisk ganske dårlig undersøkt.
Det forteller professor Søren Sindbæk, som de siste tre årene har vært involvert i utgravingene av den borgen som ble oppdaget sist, Borgring. Den ble funnet i 2014.
– Det vil overraske mange hvor lite vi et om borgene, sier Sindbæk, som arbeider ved Institut for Kultur og Samfund ved Aarhus Universitet. Han fortsetter:
– Hvis de geofysiske metodene virker like godt som de gjorde i Norge, vil det kunne gi oss et unikt innblikk i hvordan borgene er bygget opp og hvilke skjulte strukturer de gjemmer på.
De geofysiske metodene kan du lese mer om litt lenger nede i artikkelen.
De geofysiske studiene avslørte et skip, flere hus og minst åtte ukjente gravhauger. (Screendump fra NIKUs video om det nye funnet)
Drømmefunn: Brønner, bygninger og gravplasser
Borgeby er den minst undersøkte av vikingborgene, og forskerne vet for eksempel ikke om borgen er bygget opp med fire porter og på samme symmetriske måte som de andre.
I Aggersborg er bare 20 prosent gravd ut.
Hvis forskerne får muligheter for å utføre de målingene de drømmer om vil de kanskje kunne finne:
Brønner og bygninger på plassene inne i borgene. Drømmescenariet er å finne brønner med vann i, fordi vann bevarer organisk materiale bedre enn jord. Hvis det ligger treverk i brønnen, vil det antagelig være mulig datere det presist – og dermed datere borgen. Du kan lese mer om såkalt «dendrodatering» i denne videnskab.dk-artikkelen: Dendrodatering: Slik måler man alderen på treverk.
Knokler i brønner. Hvis forskerne er heldige, kan de også finne knokler som de kan trekke ut DNA av. På Trelleborg ved Slagelse har arkeologene for eksempel funnet barneknokler i brønner. Det kan du lese mer om i videnskab.dk-artikkelen «Se flot animation av kæmpe vikingebosetning».
Gravplasser rundt vikingborgene. Og dermed antagelig noen av de menneskene som har holdt til i og omkring borgene.
Ukjente stier og vannløp for transport til og fra borgene.
Vikingskip. Og kanskje til og med skipsbegravelser, som den som nylig ble funnet i Norge. Slike funn er imidlertid mest opplagt ved gravhauger, som også var tilfellet i Norge.
Geofysikk kan gjøre arkeologien mer presis
Annonse
Den store fordelen ved de geofysiske metodene er at de ikke er destruktive.
Det innebærer at man ikke trenger å grave, og dermed ødelegge, på måfå. I stedet kan arkeologene grave veldig fokusert i områder der det er noe spennende.
– Ideen er at vi skal komme med helt nye kart og en 3D-modell av bakken. Det gir oss muligheter for å si: «Akkurat her er det et interessant punkt», i stedet for å grave opp store områder, forteller Søren Munch Kristiansen, som selv er geolog.
Det finnes en lang rekke geofysiske metoder som kan supplere hverandre. I dette prosjektet drømmer forskerne om å sammenligne Aggersborg og Borgeby ved å bruke to ulike metoder: georadar og gradiometer.
1. Georadar
Et jordradarsystem som sender elektromagnetiske bølger gjennom bakken og gir detaljerte opplysninger om lag og inndeling. Georadar kan brukes til å skape 3D-modeller.
Målingene foretas med en antenne som trekkes over jordoverflaten og sender elektromagnetiske bølger ned i bakken.
Apparatet registrerer hvor raskt bølgene vender tilbake – hvis det går raskt, ligger det noe kompakt under overflaten.
Metoden kan også vise om bakken er trampet hardere sammen noen steder, for eksempel i fundamentet til et hus.
Det var 3D-georadar som ble brukt til å finne den sjeldne graven i Norge nylig, som du kan se i denne videoen:
En type avansert metalldetektorsystem som kan ta magnetiske målinger dypt i bakken og over store arealer.
Forskerne vil bruke et fluxgate gradiometer som kan kartlegge omkring 40–50 hektar om dagen med punkter på omkring 40–50 centimeters mellomrom. Det går om lag tre fotballbaner på én hektar.
Systemet måler variasjoner i jordens naturlige magnetfelt. Slike variasjoner kan oppstå hvis det er gjenstander med magnetiske egenskaper under overflaten.
Magnetiske egenskaper forsterkes ved varmepåvirkning, og derfor kan man for eksempel lokalisere gamle ildsteder.
Instrumentet kan i noen tilfeller også «se» hull til stolper, graver og grøfter, mens jerngjenstander – nye og gamle – alltid kan «ses».
Om prosjektet
Forskere fra Aarhus Universitet, Vesthimmerlands Museum, NTNU Vitenskapsmuseet og Lund Universitet har gått sammen om å søke penger hos Nordisk Kulturfond til geofysiske studier av to ringborger: Aggersborg i Danmark og Borgeby i Sverige.
Forskerne drømmer om å lage sammenlignbare, høyoppløselige 3D-kart for områdene omkring de to borgene og formidle borgenes landskap og oppbygning gjennom video og augmented reality.
Det vil kanskje gi nye muligheter for å sammenligne arkitekturene og for eksempel finne uoppdagede bygninger.
Ikke en erstatning for utgraving
Det nye er at forskerne vil drive i stor skala og vise resultatene i tre dimensjoner, forteller Søren Munch Kristiansen.
Ved hjelp av kraftige datamaskiner kan forskerne bearbeide de enorme mengdene data som kommer fra de geofysiske metodene.
– Deretter kan vi sette sammen oss ned med arkeologene og oppnå en mye bedre forståelse av hva det er vi ser på. Arkeologisk gir disse metodene oss muligheter for å få svar på noen veldig viktige spørsmål, sier han.
Det er viktig at arkeologer velger ikke-destruktive metoder før de går i gang med de mer tradisjonelle utgravingene, mener den norske arkeologen Knut Paasche. Han er ikke involvert i det nye prosjektet, men synes at det lyder spennende.
– Geofysiske studier er ikke en erstatning for tradisjonell utgraving. Men de kan hjelpe med å prioritere hvor vi skal grave, sier Paasche, som er avdelingsleder ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). NIKU sto for georadarundersøkelsene som nylig avslørte den flotte graven fra vikingtiden i Norge.
