Venusfigurer er små skulpturer fra steinalderen som er funnet i Europa og lengre øst i Eurasia.
Figurene viser kvinnekropper og kjennetegnes av at bein og armer er små, hodet er ansiktsløst, mens andre deler av kroppen er fremhevet.
Flere av figurene viser overvektige kropper, med store lår, mage, rumpe og bryst. Noen fremhever også kjønnsorganet. Andre er gravide.
- Noe av verdens tidligste kunst er disse mystiske figurene av overvektige kvinner fra jeger- og sankersamfunn i istidens Europa, hvor du ikke ville forvente å se overvekt i det hele tatt, sier Richard Johnson, professor ved University of Colorado School of Medicine, i en pressemelding.
Han er en av forskerne bak en ny studie i tidsskriftet Obesity. Her kommer de med en ny hypotese.
- Vi foreslår at figurene formidler idealer om kroppsstørrelse for unge kvinner, og spesielt de som bodde i nærheten av isbreer, sier Johnson.
Handlet om overlevelse?
Det er ukjent hva venusfigurene representerte. Det er foreslått at de hadde en rituell eller symbolsk betydning.
Navnet kommer fra skjønnhetsgudinnen Venus. En tolkning er at figurere representerer fruktbarhet og skjønnhet.
Forskerne bak den nye studien foreslår at det kan ha handlet mer om overlevelse.
- Fedme kan ja hjulpet med å sikre overlevelse i perioder med alvorlig matmangel, spesielt under graviditet, skriver forskerne.
Så på form og sted
Richard Johnson og kolleger brukte bilder fra en database med venusfigurer. De beregnet forholdet mellom skuldre og mage og mage og hofter på figurene.
De ekskluderte figurer som var laget av materiale som begrenset dimensjonene, for eksempel graveringer på gevir. 41 figurer var inkludert i undersøkelsen.
Den forrige istids maksimum var for rundt 20 000 år siden. Da var isbreene i nord på sitt største og dekket Norge.
Forskerne så på om figurene ble laget før istids-maksimumet, da breene vokste, eller etter, da de trakk seg tilbake.
Videre delte de figurene inn etter om de var funnet langt fra innlandsisen, slik som i Sør-Europa, eller om figurene ble laget lenger nord, i Russland eller Nord-Europa.
De fleste venusfigurer er laget for mellom 26 000 og 21 000 år siden, ifølge Wikipedia. Men de kan være fra 38 000 til 11 000 år gamle.
Annonse
Tykkere i nord
Forskerne kom fram til at i figurene var tykkere i nord enn i Sør-Europa i perioden før istidens maksimum.
Det var også generelt slik at figurene var tykkere i perioden da isbreene vokste, sammenlignet med etterpå.
Forskerne foreslår at dette kan henge sammen med at det kalde klimaet gjorde det vanskeligere å få nok mat.
- Når folk opplevde næringsmangel, skar de tykkere figurer. De laget slankere figurer nå det å sikre seg mat ble mer forutsigbart, skriver forskerne i studien.
Ifølge artikkelen ble det harde forhold i nord ettersom istiden nådde sitt høydepunkt.
- Mangel på mat i tøffere tider på året reduserte befolkningen dramatisk, skriver forskerne.
Mye kroppsfett kan ha bedret sjansen for overlevelse for kvinner og barna deres.
- Figurene dukket opp som et ideologisk verktøy for å bedre fruktbarhet og overlevelse hos moren og nyfødte, tror Johnson.
Svakheter
Forskerne peker på at det er en svakhet ved studien at de kun analyserte bilder av figurene, og ikke selve gjenstandene.
Det er også mulig at et skifte mot å lage tynnere figurer, spesielt i Spania, handlet om kulturelle endringer, etniske grupper, eller andre endringer som ikke er relatert til klima, skriver de.
Annonse
To av de tre forskerne bak studien er medisinere og artikkelen er publisert i et medisinsk tidsskrift.
Ikke alle arkeologer synes godt om forskningen.
Julien Riel-Salvatore, professor i arkeologi ved Université de Montréal i Canada, kritiserer studien i en tråd på Twitter.
Han kaller studien en fryktelig tolkning gjort av ikke-spesialiser.
Riel-Salvatore mener blant annet at utvalget er lite, og at forskerne burde ha inkludert mer informasjon i analysen og forskningsartikkelen. Han skriver videre at forskerne viderefører en idé om at kalde forhold nødvendigvis var dårlige for mennesker.