Åsrøys fra bronsealderen i kystlandskapet på Brunlanes ved Larvik i Vestfold. Røysa er bygget av relativt store stein og inneholder ingen eller lite jord. Åsrøysenes beliggenhet i landskapet viser at de henvendte seg mot folk som nærmet seg fra sjøen. (Foto: NIKU)
Åsrøys fra bronsealderen i kystlandskapet på Brunlanes ved Larvik i Vestfold. Røysa er bygget av relativt store stein og inneholder ingen eller lite jord. Åsrøysenes beliggenhet i landskapet viser at de henvendte seg mot folk som nærmet seg fra sjøen. (Foto: NIKU)

Forskeren forteller: Ny teknologi avslører landskapsendringer fra bronse- til jernalder

Laserskanning fra fly hjelper arkeologene å se landskapet slik våre forfedre så det.

Publisert

Siden 1990-tallet har den tradisjonelle oppfatningen av arkeologi, som et fag som henter kunnskap fra utgravinger og funn under bakken, blitt utfordret av landskapsarkeologien. 

Landskapsarkeologene studerer relasjoner mellom mennesker og deres omgivelser på et mer overordnet nivå. Dette gjør vi for å få en bedre forståelse av fortidige samfunn og hvordan de var organisert.

Blant annet studerer vi kulturminners plassering i landskapet. Til grunn for dette ligger en forutsetning om at kulturminner – for eksempel gravminner – ikke er tilfeldig plassert i terrenget, men at det var en intensjon bak.

Flybåren laserskanning

Flybåren laserskanning, også kalt lidar, har i de senere årene blitt et viktig verktøy i arkeologenes verktøykasse.

Detaljerte 3D digitale høydemodeller av landskap har gitt oss muligheten til å finne og dokumentere spor etter menneskelig aktivitet fra alle perioder av vår lange historie.

Kartet viser landskapet ved kysten i Vestfold i tidlig bronsealder. De røde markeringene viser fordelingen av gravhauger og de blå fordelingen av gravrøyser. De røde linjene viser potensielle seilruter inn mot land. (Foto: (Illustrasjon: NIKU))
Kartet viser landskapet ved kysten i Vestfold i tidlig bronsealder. De røde markeringene viser fordelingen av gravhauger og de blå fordelingen av gravrøyser. De røde linjene viser potensielle seilruter inn mot land. (Foto: (Illustrasjon: NIKU))

I dette prosjektet ønsket vi å gå videre, utover bare å kartlegge kulturminner. Vi ønsket å undersøke om bruken av flybåren laserskanning kan brukes til å komme nærmere forhistoriske menneskers måte å tenke og handle på.

Gravminner fra bronse- og jernalderen

Vi valgte gravminner og landskapskontekst i Brunlanes ved Larvik i Vestfold som utgangspunkt for analysene.

Gravminnene her kan deles inn i to hovedgrupper: Gravhauger bygget av jord og stein og beliggende i jordbrukslandskapet, og steinbygde gravrøyser beliggende på åser i kystlandskapet. 

De førstnevnte dateres vanligvis til jernalderen (500 f.Kr.- 1000 e.Kr.) og gravrøysene til bronsealderen (1800-500 f.Kr.).

Dagens landskap ved Vestfold-kysten. Den har endret karakter som følge av den landhevingen som har pågått siden tidlig bronsealder. De røde markeringene viser fordelingen av gravhauger og de blå fordelingen av gravrøyser. De røde linjene viser potensielle seilruter inn mot land. (Foto: NIKU)
Dagens landskap ved Vestfold-kysten. Den har endret karakter som følge av den landhevingen som har pågått siden tidlig bronsealder. De røde markeringene viser fordelingen av gravhauger og de blå fordelingen av gravrøyser. De røde linjene viser potensielle seilruter inn mot land. (Foto: NIKU)

 
 

Vi ønsket å se nærmere på hvordan mennesker må ha opplevd Brunlanes-landskapet i forhistorisk tid. Dette gjorde vi ved å analysere bevegelseslinjer og synsfelt i landskapet med utgangspunkt i en digital 3D terrengmodell. Vi gjorde analyser av synsfelt for å se hvilke deler av landskapet som var synlig fra et gitt sted.

Landskapet har endret seg opp gjennom historien – blant annet har landet hevet seg kraftig. Vegetasjonsbildet er også annerledes i dag enn i bronsealderen og jernalderen, og det var derfor nødvendig å bearbeide terrengmodellen slik at vi kunne ta hensyn til disse forandringene.

Avslører politiske og sosiale endringer

Vi har konkludert med at ideologiske, sosiale og politiske endringer ved overgangen fra bronsealder til jernalder kommer til uttrykk i hvordan gravminner er plassert i landskapet.

Åsrøysene fra bronsealder henvender seg til seilleden og var godt synlige når folk nærmet seg land fra sjøsiden. Jernalderens gravhauger er imidlertid trukket inn i jordbrukslandskapet og relaterer seg til innmark og veisystemer.

Det kan være grunn til å tenke at åsrøysene markerer en større region. Gravhaugene derimot ser ut til å avspeile en markering av den enkelte gårds eiendom.

Det som er nytt er at vi har underbygget forståelsen av at gravminner er intensjonelt plassert i landskapet ved å ta i bruk de mulighetene ny teknologi byr på.

Typisk eksempel på jordbygget gravhaug fra jernalderen i jordbrukslandskapet på grensen mellom skog og innmark. (Foto: NIKU)
Typisk eksempel på jordbygget gravhaug fra jernalderen i jordbrukslandskapet på grensen mellom skog og innmark. (Foto: NIKU)

De to viktigste fordelene ved bruk av flybåren laserskanner i landskapsanalyser er at det kan jobbes digitalt og i 3D på et detaljeringsnivå som ikke var mulig før. De digitale landskapsmodellene åpner også for å rekonstruere det forhistoriske landskapet digitalt – at det kan tas høyde for topografiske endringer og endring av vegetasjonsbilde, noe som påvirker hvordan landskapet oppfattes nå og i forhistorisk tid.