Bål i grotte. I en grotte i Israel ble det funnet redskaper som ser ut til å ha blitt varmebehandlet da de ble laget.(Foto: Gorodenkoff / Shutterstock / NTB)
Tidlige mennesker brukte ild for 300 000 år siden for å lage bedre verktøy
Det var sannsynligvis ikke Homo sapiens som stod bak håndverket. Det betyr at andre menneskearter behersket mer enn det man kanskje har trodd før.
Tidlige mennesker varmet opp flint på en kontrollert måte for å lettere lage kniver og verktøy, tyder ny forskning på.
Forskere har undersøkt steinredskaper som er funnet i Qesemgrotta i Israel. Menneskene som bodde der, brukte ikke bare ild for å grille mat. Det ser ut til at de brukte ild som en del av teknikken for å lage redskaper.
Ved å varme opp flinten ble det lettere å knakke steinen, slå av steinavslag, og slik oppnå et ønsket resultat.
Det forrige tidligste beviset for kontrollert bruk av ild var fra Pinnacle Point i Sør-Afrika for 164 000 år siden, ifølge New Scientist. Det nye funnet er nesten dobbelt så gammelt.
Grunnen til at det spesielt, er at det viser at de tidlige menneskene i Qesemgrotta tok i bruk ild som en teknologi, sier Silje Evjenth Bentsen, prosjektleder ved Centre for Early Sapiens Behaviour, Universitetet i Bergen, til forskning.no.
- Det har ganske stor betydning for hvordan vi forstår disse tidlige menneskene, hva de tenkte, hva slags teknologier de behersket og hvordan de levde, sier Bentsen til forskning.no. Hun har ikke deltatt i studien.
Varmet opp til forskjellig temperatur
Forskerne bak den nye studien samlet inn flint fra området rundt Qesemgrotta og andre steder i Israel. De varmet opp flinten til forskjellige temperaturer og studerte hvordan det påvirket den kjemiske og molekylære strukturen.
De trente opp en kunstig intelligens til å kjenne igjen hvor høy temperatur steinene var utsatt for.
Så gjorde de samme type analyse av et utvalg steinredskaper fra grotten.
Det viste seg at ulike typer redskaper var blitt utsatt for forskjellig temperatur. Lengre «kniver» var blitt varmet opp til rundt 260 grader. Det var lavere enn andre typer steinbiter. Mindre skjæreredskaper var varmet opp til rundt 400 grader, mens en tredje kategori hadde blitt usatt for høy og varierende temperatur.
- Det faktum at de lengre bladene ble varmet opp på en annen måte enn de andre bitene, peker på at det ble gjort med hensikt, sier Filipe Natalio, en av forskerne bak studien i en pressemelding fra Weizmann Institute of Science.
Bilde av de tre typer bearbeidet stein som forskerne så på. Lengst til høyre ser vi et knivblad.(Bilde: A. Agam et al., 2020)
Neandertalere?
Det var trolig ikke moderne mennesker som sto bak de varmebehandlede verktøyene. Om det var det, er det i så fall et av de eldste sporene av vår menneskeart utenfor Afrika.
Det er mer sannsynlig at det var en annen menneskeart som bodde i grotten i Israel så tidlig, sier Silje Evjenth Bentsen.
- Homo Sapiens kom ut fra Afrika fra 250 000 til 300 000 år siden. Fra Qesem Cave har det tidligere vært publisert en del studier om tenner som ble ganske omdiskutert. Men de fleste tennene som var inkludert i disse studiene hadde klare trekk av neandertalere. Så var det noen som også hadde trekk fra moderne mennesker.
Det er ganske sannsynlig at det var neandertalere eller deres forferde som bodde i grotta i tidsperioden, sier Bentsen.
- Her er det altså snakk om at andre enn «oss» kunne beherske teknologier som vi før kanskje har tenkt at det bare var moderne mennesker som kunne.
Annonse
- Flinkere enn de har fått ære for
Forskning fra i fjor tyder på at neandertalere kunne fyre opp bål, de var ikke bare avhengig av å høste ild fra naturlige branner.
Det foregår også annen forsking på neandertalere som viser at de kanskje var mer avanserte enn man har trodd.
- Det er blant annet et stort prosjekt I Nederland der forskere undersøker om de brukte tjære eller forskjellige typer lim for å feste steinredskap til et skaft. De mener å ha funnet at neandertalerne behersket denne typen ting, sier Bentsen.
Torfinn Ørmen, zoolog ved OsloMet og ekspert på menneskets utviklingshistorie har også tidligere fortalt om dette til forskning.no.
– Det å lage tjære er ikke enkelt. Det krever teknologi, og det krever forståelse. Det krever håndtering av ild, uten at det brenner opp treverket. Det er ikke noe du gjør uten videre. Dette krever at du har planlagt ting, sa han.
Han tror neandertalere ikke var så mye dårligere enn oss.
– Vi skal kanskje ikke se oss blinde på hvor fantastiske Homo sapiens er. Det er noe som fortsatt kalles sapiens-sjåvinisme. «Homo sapiens er kjempeflinke og får til alt mulig, mens neandertalere var hakket over det å være sjimpanser». Det er nok veldig, veldig feil.
– Neandertalere har lagd avanserte redskaper, de har klart å overleve i Europa i en vanskelig periode med kaldt klima, og mye annet. Så de har nok vært flinkere enn andre har ønsket å gi dem ære for.
Også folka i Qesemgrotta må ha planlagt i hverdagen. De må sanket inn materialene, holdt bålet gående, og varmet opp stein-materialene til omtrent riktig temperatur, for deretter å la de kjøle seg ned.
Usikkert når bålbrenning ble hverdagslig
Det er tydelig at menneskene i Qesemgrotta hadde tilgang på ild. Når mennesker først begynte å ta i bruk ild er omdiskutert.
Annonse
I begynnelsen sanket folk ild fra naturlige branner.
- Man var i stand til å sanke ild og bruke det til å steike mat, holde dyr unna og holde lys og varme, sier Bentsen.
Spørsmålet er når ild ble hverdagslig, sier hun.
- Noen mener at Homo Erectus klarte å gjøre det for 1,8 millioner år siden. Andre mener det skjedde så nylig som 350 000 til 400 000 år siden. Det er en ganske lang periode.
Det er vanskelig å finne sikre spor av ild i det gamle materialet.
- Dette er diskusjoner som man nå kan bruke nye teknikker for å prøve å finne litt mer ut av. Hva skjedde med ilden, hvordan ble den brukt?
