Hallucigenia sparsa, slik en kunstner har sett den for seg. (Illustrasjon: Danielle Dufault)
Hallucigenia sparsa, slik en kunstner har sett den for seg. (Illustrasjon: Danielle Dufault)

Det tok 40 år å avsløre fortidsormens hemmelighet

Hva var hode og hva var hale? Se animasjon av hvordan Hallucigenia kan ha danset på havbunnen for 500 millioner år siden.

Publisert

Evolusjonen har sørget for at livet på jorda har tatt mange rare vendinger opp gjennom flere hundre millioner år. Et eksempel er Hallucigenia, en eldgammel orm som levde på havbunnen for over 500 millioner år siden.

Fossiler vi har funnet av disse dyra ligner halvmåner med spisse tagger. Men hva brukte de taggene til? Og hvilken ende var hodet, og hvilken var halen? Forskerne har klødd seg i hodet i årevis. I mange år skjønte de bokstavelig talt ikke hva som var opp og ned på Hallucigenia.

Tidligere rekonstruksjoner har vist dyret med piggene ned, nesten som om den gikk på stylter.

Nå har en ny forskergruppe tatt en nærmere kikk på fossiler av Hallucigenia, og de beskriver den i en artikkel i Nature. De siste årene har forskere begynt å få et brukbart bilde av hvordan disse ormene levde livene sine, ifølge artikkelen. Den nye forskergruppe mener også å ha funnet ut hva som var hodet og hva som var hale.

Nedenfor kan du se hvordan forskerne ser for seg at Hallucigenia så ut i levende live. Den ser kanskje litt vemmelig ut, men det er ikke noe stort havmonster vi snakker om her. De fleste av Hallucigenia-artene var mellom én og fem centimeter lange.

En drøm

Ikke bare ser dyret pussig ut. Navnet Hallucigenia fører tankene mer mot rave-fester enn mot småkryp som levde for flere hundre millioner år siden.

Ormens navn ble gitt av den britiske arkeologen Simon Conway Morgan da han fant det første fossilet av dette dyret. Han syntes det så såpass mystisk ut at han kalte det opp etter hallusinasjoner, ifølge National Geographic.

Conway Morris trodde at dyret gikk på de stive utvekstene fra ryggraden, og brukte tentakler på ryggen til å fange mat i vannet og transportere det fram til munnen.

Men allerede i 1991 viste kinesiske fossiler at Morris hadde misforstått ormen. De oppdaget at «ryggtentaklene» hadde ordentlige klør, og ikke små gripearmer. Det var også flere tentakler enn først antatt, og det ble tydeligere at de lignet bein.

Dermed ble oppfatningen at tentaklene faktisk var beina til Hallucigenia, mens piggene på ryggen hadde en annen funksjon – kanskje forsvar.

Hvor var hodet?

Så til det andre store spørsmålet: Hva er bak og hva er fram på ormen?

Forskerne som har laget den nye forskningsartikkelen undersøkte nye og gamle fossiler med mer avansert mikroskopteknologi enn det som tidligere var blitt gjort.

Et av de beste fossilene av Hallucigenia viser dyret med en avlang «hale» i den ene enden, og en større klump i den andre.

Et fossil av Hallucigenia sparsa. Legg merke til at det ser ut som om det har et hode i den ene enden og en hale i den andre. Det viste seg at halen til høyre mest sannsynligvis er hodet. (Foto: Martin R. Smith)
Et fossil av Hallucigenia sparsa. Legg merke til at det ser ut som om det har et hode i den ene enden og en hale i den andre. Det viste seg at halen til høyre mest sannsynligvis er hodet. (Foto: Martin R. Smith)

– Da vi begynte med undersøkelsene våre, trodde vi fortsatt at ormen hadde et ballongformet hode, sier Martin Smith i en Nature-video som du kan se nedenfor. Smith er hovedforfatter av artikkelen og forsker ved Universitetet i Cambridge.

Da de undersøkte fossilet under et moderne elektronmikroskop, oppdaget forskerne at denne store ballongformede avtegningen verken var et hode eller en hale.

– Det er restene av dyrets innvoller som har blitt presset ut mens det ble begravet, sier Smith.

Da de undersøkte den andre enden av dyret, den enden de trodde var halen, fant de to små, mørke flekker. Forskerne tolker dette som primitive øyne, og at de etter 40 år har klart å avsløre hva som er foran og hva som er bak, på Hallucigenia. 

De fant også sporet etter en munn og et fordøyelsessystem, som forskerne mener ligner på de man finner hos dagens rundormer. Vi har selvfølgelig ingen garantier for at forskerne har funnet det endelige svaret i sagaen om Hallucigenia, men kanskje har de kommet et stykke på vei.

I videoen under kan du se hvordan forskere tidligere så for seg Hallucigenia, og intervjuet med Martin Smith .

Referanse:

Martin Smith mfl: Hallucigenia’s head and the pharyngeal armature of early ecdysozoans. Nature, juni 2015. DOI: 10.1038/nature14573