Det er lett å se for seg en middelaldersk ridder i rustning på et beist av en krigshest. Ikke minst blir de gjerne fremstilt slik på film.

Virkeligheten kan ha vært litt annerledes. Kanskje red ridderen i rustning på det vi ville kalt en ponni.

Undersøkte knokler

Arkeologer fra University of Exeter i Storbritannia har undersøkt knokler fra omtrent 2000 middelalderhester. Knoklene skal ha blitt funnet rundt i England, og skal stamme fra årene mellom 300 og 1650.

Den vitenskapelige artikkelen deres er publisert i tidsskriftet International Journal of Osteoarchaeology. Funnene er også omtalt i en pressemelding på universitetets nettsider.

– Det viser seg at ting ikke er helt som de har blitt fremstilt, sier professor Alan Outram til The Guardian. Han er en av forskerne bak studien.

Outram poengterer at krigshester gjerne er fremstilt som store - slik som ridehestene vi har i dag.

– Det var i virkeligheten ikke sånn. De fleste middelalderhester var overraskende små, konstaterer han.

Største bare litt større enn en ponni

Og med overraskende små mener han i underkant av halvannen meter i høyden. Det er størrelsen som definerer en ponni, ifølge snl.no: en liten hest med mankehøyde under 148 centimeter.

En av de største arkeologene fant var angivelig fra mellom 1000 og 1100-tallet. Den var på størrelse med det vi i dag anser som en liten ridehest.

Outram utelukker ikke at noen hester også kan ha vært større. Og studien deres inneholder noen usikkerhetsmomenter. Blant annet hvorvidt knoklene som er funnet, faktisk stammer fra krigshester.

Arkeologene har nemlig hatt problemer med å finne heste-rester ute på slagmarkene.

Hva er en krigshest?

Det er dessuten vanskelig å definere klart hva en krigshest har vært opp gjennom årene, mener forskerne selv.

Hestenes størrelse og egenskaper kan ha variert ut fra endring i taktikk på slagmarken, for eksempel.

Det finnes imidlertid tidligere forskning som tyder på at arbeidshester i middelalderen skal ha vært mindre enn dagens ridehester.

«[...] det er klart at en middelaldersk vognhest var langt fra en moderne vognhest både i størrelse og styrke. Den var kanskje et solid bygget beist, men sett med moderne øyne liten for sin oppgave».

Utdraget er hentet fra The Medieval Horse and its Equipment - en bok gitt ut av Museum of London i 1995. Den tar for seg hester mellom år 1150 og 1450.

Små folk, små hester?

Men kan det tenkes at den lille størrelsen på hestene henger sammen med at folk var mindre? Hvor store var folk i vikingtida, for eksempel?

De var nok mindre - men trolig ikke så veldig mye mindre. Et gjennomsnitt for menn i vikingtiden på i overkant av 170 centimeter er et tall som går igjen.

For kvinner skal tallet ha vært 158 centimeter. Trolig var det relativt lavt, ifølge en artikkel i Illustrert Vitenskap. Disse tallene gjelder imidlertid for Norge.

Til sammenligning: i 2019 var tallet 180,5 centimeter for 19-årige gutter, skriver Aftenposten.

Referanse:

Ameen, Carly., m. fl. (2021). In search of the ‘great horse’: A zooarchaeological assessment of horses from England (AD 300–1650). Journal of Osteoarchaeology.