Tyske, kinesiske og spanske forskere har fått til å kartlegge DNA fra et fortidsmenneske som levde i Spania for flere hundre tusen år siden.

Aldri tidligere har noen vært i stand til å hente DNA fra så langt tilbake på menneskets stamtre.

Et lårbein fra Sima de los Huesos (knokkelgropen) i regionen Castilla y León i det nordlige Spania har vært utgangspunktet.

Sima de los Huesos rommer bein fra minst 28 fortidsmennesker. Det har tatt tjue år med arkeologiske utgravinger å kartlegge den underjordiske hulen. Beinrestene er tidligere datert til å være 300 000 år gamle eller eldre.

Ut fra skjelettene å dømme har disse menneskene hatt trekk som både lignet på neandertalere og en annen og eldre type fortidsmennesker kjent som Homo heidelbergensis.

Denisova-spor

Resultatene, publisert i tidsskriftet Nature, gir ikke noe klart svar på hvor vi kan plassere individene fra Sima de los Huesos i forhold til andre typer fortidsmennesker.

Før trodde at Sima de los Huesos-menneskene kunne være europeiske forløpere til neandertalerne.

Nå er bildet nå mye mer uklart.

De nye resultatene viser at Sima de los Huesos-menneskene deler gener med en annen utdødd mennesketype, som første gang ble oppdaget av vitenskapen i 2010.

Denne mennesketypen kalles denisovanere etter funnstedet i Denisovahulen i Altajfjellene i Russland.

Denisovanerne døde ut en gang i løpet av de siste 48 000 år.

Mange mennesketyper

Sima de los Huesos-menneskene kan ha vært nært beslektet med forfedrene til denisovanerne. Samtidig er det gode grunner til at denne forklaringen ikke er så sannsynlig. Forskerne lanserer også andre forklaringer på det de har funnet.

Les også: - Gåtefull urjente hadde brune øyne

En av mulighetene er at paring på tvers av artene kan gi krøll i DNA-linjene.

Denisovanerne og Sima de los Huesos-menneskene kan ha paret seg med en hittil ukjent mennesketype som i likhet med de andre for lengst er utdødd.

Det kan være disse genene som representerer bindeleddet mellom de to gruppene.

Villniss

Kanskje har det levd ikke bare tre eller fire, men en hel rekke forskjellige mennesketyper i Europa de siste 1 000 000 år.

Det er ganske sikkert at det kommer nye studier som vil prøve å peke en vei ut av dette villnisset av fortidsmennesker.

• Les også: Neandertalere best i motbakke

Det som kan bli stående, er at bruken av genteknologi for å forstå fortiden har tatt et nytt syvmilssteg videre.

- Våre resultater viser at vi nå kan studere DNA fra menneskelige forfedre som er flere hundre tusen år gamle. Dette åpner for muligheten av å studere genene til forfedrene til denisovanerne og neandertalerne. Det er fantastisk spennende, sier direktør Svante Pääbo ved Max Planck Institute for Evolutionary Anthropology i tyske Leipzig i en pressemelding.

Pääbo er en av forfatterne av den nye studien og har som en ledende ekspert på feltet vært delaktig i mange av de viktigste studiene av fortids-DNA som har kommet de siste åra.

Bryter ned

Genmaterialet som er hentet ut fra lårbeinet fra Sima de los Huesos er såkalt mitokondrielt DNA (mtDNA).

Dette er DNA som følger slektslinjer fra mor til datter. mtDNA utgjør en liten del av det samlede arvematerialet og finnes i mange kopier flere steder i hver eneste celle.

• Les også: Den første melketann

Tidens tann bryter ned alt DNA. Det er derfor en stor bragd å hente ut så gammelt DNA fra menneskelige levninger.

I Sima de los Huesos har beina ligget lagret i konstant temperatur på rundt 10 grader og med gunstig luftfuktighet, noe som kan forklare at arvemateriale er bevart.

I en tidligere studie lykkes man med å hente DNA fra beina til en hulebjørn funnet samme sted.

Tilsvarende resultater er tidligere kun gjort med bein som har ligget i permafrost i Arktis.

Referanse:

Matthias Meyer, Qiaomei Fu, Ayinuer Aximu-Petri, Isabelle Glocke, Birgit Nickel, Juan-Luis Arsuaga, Ignacio Martínez, Ana Gracia, José María Bermúdez de Castro, Eudald Carbonell og Svante Pääbo: A mitochondrial genome sequence of a hominin from Sima de los Huesos, Nature 5. desember 2013.