Et oppsiktsvekkende funn fra renessansens Roma forteller om fortidens legevitenskap.

I en tank litt mer enn 300 meter fra ruinene av sykehuset Ospedale del Fornari, som ble grunnlagt i 1564, har man nemlig funnet glasskolber som man den gangen brukte til å oppbevare urin fra pasientene i.

– Pasientens urin ble helt ned i en flaske for å gjøre det mulig for en lege å observere farge, sedimentering, lukt og til og med smak, skriver forskerne, som blant annet kommer fra Aarhus Universitet, i studien som også er omtalt i mediet LiveScience.

Å smake på urin kan virke mystisk.

Men det har det neppe vært noe galt med. Det har vært praksis helt tilbake til 4.000 f.Kr. da babylonske og sumeriske leger oppbevarte og undersøkte urin. Det kan du lese om i en artikkel i danske Ugeskriftet for Leger fra 2017.

Gjenløpende honningsøt

I det antikke Hellas var legen Hippokrates, som i dag blir kalt legekunstens far, også veldig opptatt av urin.

– Men han nøyde seg ikke med å observere urinen. Han kunne også smake på den, akkurat som han smakte på betennelse og ørevoks, sier Karin Tybjerg, som er førsteamanuensis ved Medicinsk Museion i København, som ikke har vært med på å utføre den nye studien.

Ved å smake på urinen kunne antikkens leger også finne ut om en pasient led av diabetes. Det gir nemlig urinen en søtlig smak og lukt siden det er en økt produksjon av sukkerstoffet glukose.

– Det er også der navnet diabetes kommer fra – eller mer presist diabetes mellitus. Diabetes kommer av gresk og betyr «gjennomløp» og mellitus betyr «honningsøt». Så det blir med andre ord gjennomgående honningsøt, sier Tybjerg.

Denne praksisen ble brukt gjennom middelalderen og renessansen som er den tiden de nyoppdagede urinkolbene stammer fra. Urinkolbene,eller matula, som de heter på latin, har spilt en viktig rolle på det romerske sykehuset. Forskerne mener i hvert fall at urinkolbene utgjør om lag 60 prosent av glasskrukkene i den nyoppdagede tanken.

I tillegg til sitt praktiske formål fungerte urinkolbene som et symbol for legens kunnskaper, litt som den hvite kittelen og stetoskopet i dag.

«Pisseprofetene» fikk motvind

Uroskopi kom til Skandinavia i perioden fra 1450 til 1600 ifølge artikkelen i Ugeskrift for Læger.

Men senere ble studiet av urin, uroskopi, møtt med kritikk. Noen av praktikerne mente at man også kunne bruke det til å spå om framtiden og avsløre hekser.

Kritikken av uroskopien kulminerte i boken «The Pisse-Prophet» av den engelske legen Thomas Brian fra 1637. Boken var en satire over disse ideene.

Det markerte begynnelsen på slutten for uroskopien, som i hovedsak forsvant på 1800-tallet.

– I dag bruker vi hovedsakelig blod til diagnoser. Blod er mye bedre. Men legene kan fortsatt blir nesten like opptatt av prøven som av pasienten, sier Karin Tybjerg.

Mer om studien

Glasskolbene ble funnet i en tank ved Forum i Roma, litt over 300 meter fra ruinene av sykehuset Ospedale del Fornari, som ble grunnlagt i 1564.

I tanken fant man blant annet medisinbeholdere og tallerkener.

Teorien er at hver pasient fikk tildelt sitt eget utstyr ved ankomsten til sykehuset, blant annet et krus, en tallerken, en flaske til medisiner og en nattpotte.

Utdelingen av utstyr til hver pasient og den senere forseglingen kan ha hatt som formål å redusere spredningen av sykdom i en tid plaget av pest ifølge forskerne som står bak studien.

Referanse:

Kristina Killgrove:  Ancient 'urine flasks' for smelling (and tasting) pee uncovered in trash dump at Caesar's forum in Rome. Live Science, 2023.

Cristina Boschetti mfl.:  Disease control and the disposal of infectious materials in Renaissance Rome: excavations in the area of Caesar's Forum. Cambridge University Press, 2023. Doi:10.15184/aqy.2023.34

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

les også

Hvorfor ejakulerer noen menn blod?

les også

Virker tranebær­juice mot urinveis­infeksjon likevel?