Det er en urokkelig del av alles hverdag, men å snakke om maten etter den har tatt en tour de tarmkanal, er likevel litt fy-fy i høflige kretser.
Likevel kan en bæsj ofte få vitenskapsfolk til å juble, fordi den kan avsløre litt av hvert.
Mer enn 500 år gammel avføring fra en latrine i Svendborg i Danmark har for eksempel avslørt at danskene spiste rabarbra og agurk mye tidligere enn hittil antatt.
Allerede på 1500-tallet inngikk de røde og grønne stengene i kostholdet, avslørte en gruppe forskere nylig.
Forskerne er nå i gang med å undersøke innholdet av tolv toaletter fra middelalderen.
Hittil har forskere trodd at agurken først kom til Danmark på 1600-tallet og rabarbraen på 1800-tallet, skriver Berlingske.
Det er ikke mye igjen av disse to latrinene fra Kultorvet i København, men innholdet har stor interesse blant forskere.(Foto: Københavns Museum)
Dritt som livsstilsstudie
En av forskerne som undersøker middelalderlatrinenes innhold er Mette Marie Hald, arkeobotaniker ved Nationalmuseet, som blant annet har ledet en større studie av østdanske latriner fra vikingtiden til renessansen.
Avføringen fra fortiden forteller ikke bare noe om hva forfedrene våre spiste. Den gir også kunnskap om hvordan de handlet og reiste, forteller Hald.
– Adgangen til eksotiske matvarer sier også mye om handel og levestandarder, sier hun.
Alt etter tidsperiode kan det si mye om drittens eiermann at vedkommende kan skaffe mat fra fremmede land.
Dessuten gir matutvalget et bilde av tidens handelsruter. Danske kjøpmenn har for eksempel ikke alltid har hatt adgang til for eksempel fiken.
– For hvert funn endrer vi litt på bildet av historien, sier Hald. – Og et funn av ekskrementer er aldri et glansbilde. Man kommer tett på mennesket bak det.
Har sine begrensninger
Vi må likevel huske på begrensningene ved avføring som arkeologisk kilde.
Siden det per definisjon er fordøyd mat, er det en del av den opprinnelige matvaren som ikke overlever.
– Ikke alt blir bevart, så man får bare et delvis bilde, forklarer Camilla Haarby Hansen, forsker ved Københavns Museum.
Det som overlever, er mest frø. Dessuten kan arkeologer finne fiskeskjell og bein.
Annonse
– Fikenkjerner er et godt eksempel, for de er overalt i gammel avføring, forklarer arkeobotaniker Annine Moltsen, som ikke var tilknyttet studien.
Hun arbeider for den danske forskningsorganisasjonen Natur og Kultur (NOK), som spesialiserer seg på forskning på planterester bevart i arkeologisk sammenheng.
De første fikenkjernene dukker opp på 1200-tallet, men blir flere og flere fra 1400-tallet og framover, noe som gir et bedre bilde av hva som har blitt importert.
– I Næstved har man også funnet rester av hvit pepper og solbær fra middelalderen, og det er spennende å se hvordan de blir mer vanlige med tiden.
Ved å sammenligne funn av matvarer danner det seg et bilde av et Danmark som blir mer og mer åpent, som vi for eksempel kan se på grafen under.
Grafen viser hvordan mangfoldet av plantearter funnet i danske latriner vokser med tiden.(Illustrasjon: Mette Marie Hald, Morten Fischer Mortensen, m.fl.)
Moderne midler avslører mer
I den senere tid har avføringsinspeksjonen også fått teknologiens hjelp.
Oluf Borbye Pedersen, professor ved Novo Nordisk Fondens Metabolismecenter ved Københavns Universitet, har erfaring med å kartlegge helse, kosthold og til og med hele mennesker på bakgrunn av avføring.
Og selv om han først og fremst arbeider med moderne tid, kan blant annet DNA-analysene han bruker, være til hjelp for å avdekke fortiden.
– Med stadig mer datakraft kan vi utføre mer detaljerte DNA-analyser, og det gjelder også for eldre avføring, forklarer han.
Med latrinefunn invaderer utenfrakommende bakterier ekskrementet, så et fossilisert eksemplar er best.
Men teknologien gjør det i stigende mulig å «rense» eldre DNA.
Annonse
Oluf Pedersen peker på tre komponenter i analysen:
Matrester som viser hva som har blitt spist.
DNA fra tarmmikrober som forteller om helsetilstanden til eieren.
DNA fra eierens egne celler.
Tarmmikrobene våre, som både består av bakterier, sopp, virus og parasitter, brukes mye i moderne medisin for å gi et bilde av pasienters helse.
Dermed kan teknologien etter hvert danne et tilsvarende bilde av forfedrene våre.
– Den siste komponenten er også interessant, for den viser herkomst og arv og kan blant annet avsløre folkevandringer, forklarer Pedersen.
Strontium-analyser forteller om maten
En annen metode for å finne ut hva forfedrene våre spiste, og hvordan de reiste, er strontiumanalyser.
Strontium er et grunnstoff som finnes i varierende mengder i bakken, alt etter hvor i verden man befinner seg,
Den maten vi spiser, tar opp strontium.
Ved å analysere strontiummengden i avføring har forskerne fått flere svar på hvor matvarene folk spiste, kom fra.
– Vi kunne for eksempel analysere strontiuminnholdet i olivenstein. Dermed kan vi finne ut hvor olivenene var dyrket, forklarer Annine Moltsen.
Det er begrensninger ved strontiumanalyse, siden konsentrasjonene ikke varierer så mye fra Skandinavia til Tyskland.
Annonse
Man kan altså ikke fastslå om en tomat er dyrket i Slagelse eller Roskilde. Det virker først over større avstander.
Men den gir vitenskapen enda en måte å finne informasjon på.
Avføring er en annen inngang til menneskelivet
– Strontiumanalyserene viser at danskenes horisont hele tiden utvidet seg, sier Peter Vang Petersen, arkeolog ved Nationalmuseet.
Han har en lang karriere og mange arkeologiske funn bak seg.
– Avføring kan gi et øyeblikksbilde et døgn i livet til en person fra fortiden, mener han.
– Det får historien til å føles mer levende enn mange andre funn.
Man kan få mye informasjon fra gammel avføring hvis man bruker ulike analysemetoder.
– Andre kilder, som redskaper og bygninger, gir ikke et bilde av hverdagen på samme måte. Det er som et fotspor for oss.
Dessuten påpeker han at avføring kan gi mye mer «ærlig» informasjon om fortiden enn for eksempel en tekst.
– I historien har vi en tendens til å fokusere på tekster, men vi skal ikke undervurdere informasjon som kommer ut av den andre enden, forklarer han.
